Helene Gundersen
| Helene Gundersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. feb. 1858[1][2] Brandbu[1] | ||
| Død | 22. apr. 1934[1][2] (76 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Helene Gustava Gundersen (født 25. februar 1858 på Brandbu, død 22. april 1934 i Oslo) var en norsk maler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Helene Gundersen var omkring 1880 elev ved Knud Bergsliens malerskole. Sammen med Signe Scheel var hun i 1881 den første malereleven til Christian Krohg.[3] I 1882–1883 var hun elev av Carl Gussow i Berlin. Hun gjennomførte etter 1915 studiereiser til Italia, og spesielt til Siena og Firenze.
-
Gundersen Helene: Ved et vindu -
Helene Gundersen: Fra Majorstuen - Oslo Museum -
Helene Gundersen: Johannes kirke - Oslo Museum -
Helene Gundersen: Portrett av Theodor Christian Anton Broch
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]Gundersens uttrykk var sterkt preget av Gussows realisme, og i 1883 debuterte hun på Høstutstillingen med nettopp Gussow-studier. Blant Gundersens tidligere malerier er særlig hennes bilder med figurer i interiører verdt å fremheve. Lysvirkninger i rom går som en rød tråd gjennom hele hennes kunstnerskap fra 1880-årene. Hun medvirket på Høstutstillingen i mange år helt til 1933, var representert ved Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 og i Göteborgs kunstforening i 1915. Hun stilte også ut i Oslo Kunstforening i perioden 1887–1927, med bilder til utlodning ti ganger.
Gundersen stelte i årene 1895–1912 for sin syke mor på Brandbu, og var dermed lite produktiv i denne perioden. Fra omkring 1914 var hun bosatt i Kristiania, og var langt mer aktiv som kunster, med produksjon like til sin død. Hun skildret i denne perioden interiører fra blant annet gamle stuer på Folkemuseet, Maihaugen og Baroniet Rosendal. I 1914 malte hun interiører fra Johanneskirken i Kristiania og fra Tingelstad gamle kirke på Hadeland, og malte i 1916 altertavlen i Solvorn kirke. På Hadeland utførte hun også flere landskapsmalerier. Hun bodde i 1920-årene på Majorstuen, og har skildret flere bymiljøer der. To utsiktsbilder fra hennes egen leilighet finnes på Oslo Bymuseum.
Hun var en av mange norske malere som på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet dro til Gudbrandsdalen for å male.[4]
To bilder av Helene Gundersen er å finne i samlingen til museet Tromp's Huys i Vlieland, et hus som tilhørte kunstneren Betzy Akersloot-Berg.
Stipender, reiser og utenlandsopphold
[rediger | rediger kilde]Familie
[rediger | rediger kilde]Helene Gundersen var datter av gårdbruker og handelsmann Christian Gundersen og Karen Fougner av slekten Fougner. Hun forble ugift.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 4. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 3c9f92cf-159d-4d65-bb81-fa3d74ffa4ae, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Helene Gundersen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. september 2017.
- ^ Refsum, Tor (1948). Gudbrandsdalen og malerne. Oslo: Cappelen. s. 152-153. «Rekken av malere som gjester dalen, øker imidlertid fra år til år. Ikke minst de yngre og yngste. Og fremdeles er det "kulturveien" de fleste følger, Vågå, Lom. Vi har blant annet de kjente, eldre, avdøde malerinnene Ragnhild Thrane og Helene Gunderson, begge født på Lillehammer, og Borghild Røed Lærum, Signe Munch, Alvhilde Bratt, Ragnhild Ender, Mary Ancher Heggen.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Wichstrøm, Anne (1997). Kvinneliv, kunstnerliv. Gyldendal. s. 208. ISBN 8205193622.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Helene Gundersen, artikkel i Norsk Kunstnerleksikon (Store norske leksikon)