Hopp til innhold

Heinrich Vieter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Vieter
Født1853[1][2]Rediger på Wikidata
Selm
Død7. nov. 1914[1][2]Rediger på Wikidata
Yaoundé (kildekvalitet: nær)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1887–), katolsk biskop (1904–1914) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetKongeriket Preussen
Medlem avPallottinerne[3]

Heinrich Vieter, første apostoliske vikar i Kamerun

Gerhard Heinrich Vieter (1853–1914) var en katolsk biskop og første apostoliske vikar av Kamerun.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Heinrich Vieter ble født i 1853 som det andre av seks barn av en bondefamilie i bondesamfunnet Übbenhagen (som senere ble oppkalt etter det nærliggende slottet Cappenberg) i det sørlige Münsterland.[4] Etter læretid og påfølgende år med reise som snekkersvenn, begynte han i det nystiftede pallottinermisjonsselskapet i Masio (Nord-Italia) i 1883. Dette ble fulgt av studier i katolsk teologi ved Det pavelige gregorianske universitet fra 1884 til 1887.

Den 8. mai 1887 ble Vieter presteviet i Roma. Han var da ansvarlig for å lede ordenens eget seminar i Masio. Men bare to år senere sendte William Withmee, pallottinernes generalrektor, fader Vieter på hans første misjonsoppdrag i 1888 med oppgaven å ta vare på italienske emigranter i deres nye hjemland, Brasil.[5]

Apostolisk prefekt av Kamerun

[rediger | rediger kilde]

Den 20. juli 1890 ble det opprettet et apostolisk prefektur i den tyske kolonien Kamerun, og Vieter ble utnevnt til den første apostoliske prefekten for Kamerun og overført til Kamerun fra Brasil. I oktober samme år ankom Vieter Duala i Kamerun sammen med andre misjonærer fra hans orden. I Duala kunne de ikke bo, men de måtte snart forlate byen på grunn av motstanden fra de presbyterianske pastorer. De grunnla landsbyen Marienberg nær Édéa. Vieter ledet pallottinene som de åpnet misjoner og skoler over hele territoriet.[6]

Han ble venn med den unge Ntsama Atangana på misjonsskolen i Kribi; Atangana skulle senere gi pallottinene land i Jaunde (Yaoundé).[7]

Apostolisk vikar av Kamerun, titulærbiskop

[rediger | rediger kilde]

Etter fremgangsrike 14 år med misjonsarbeid, ble det apostoliske prefekturet Kamerun elevert til et apostolisk vikariat av pave Pius X. Han ble ordinert til biskop den 22. januar 1905 i Limburgs katedral av biskop Dominikus Willi; medkonsekratorer var Maximilian Gereon Graf von Galen, hjelpebiskop i Münster, og Karl Ernst Schrod, hjelpebiskop i Trier.

I september 1906 holdt Vieter den første synoden for den katolske kirke i Kamerun i Duala.[8]

Han besøkte Ermland i provinsen Øst-Preussen, høsten-vinteren 1909, for å skaffe midler og rekruttere nye kall. Han forkynte i Braunsberg og i to kirker i Allenstein, Sankt Jakob og Jl. Herz, og besøkte pallottinerhusene til Wadowitz (Collegium Marianum) og Kochawina i Galizien i Østerrike-Ungarn.

I de siste årene av sitt liv ble han gjentatte ganger svekket av fysisk utmattelse og tropiske sykdommer.

I februar 1914 besøkte han Tyskland og ble mottatt i audiens av Kaiser Wilhelm II i Berlin den 7. februar 1914.[9]

Da en bulu-leder, Martin-Paul Samba, ble dømt til døden for forræderi mot Tyskland i 1914, appellerte Vieter om å suspender eksekveringen, men appellene hans ble ignorert.[10]

Heinrich Vieter døde den 7. november 1914 i biskopens hus i Mvolyé nær Jaunde, en eiendom som Karl Atangana hadde gitt til pallottinerne.[11] Han fant sitt siste hvilested der med stor deltagelse fra befolkningen.

Biskop Heinrich Vieter

Saligkåringsprosess

[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med 100-årsjubileet for opprettelsen av det apostoliske vikariat i Kamerun og bispeordinasjonen av Heinrich Vieter, ble den offisielle prosedyre for saligkåring av biskop Vieter igangsatt i begynnelsen av 2005 av erkebiskopen av Yaoundé.

  • Die Jugend ist unsere Zukunft. Chronik der katholischen Mission Kamerun 1890–1913, Band 1.1, bearbeitet von Norbert Hannappel. Pallotti-Verlag, Friedberg 2011, ISBN 978-3-87614-075-9.
  • Die Jugend ist unsere Zukunft. Chronik der katholischen Mission Kamerun 1890–1913, Band 1.2, bearbeitet von Norbert Hannappel. Pallotti-Verlag, Friedberg 2011, ISBN 978-3-87614-076-6.
  • Bischof Heinrich Vieter. Leben und Wirken. Biografie: Einige Schriften – Aus dem „Stern von Afrika“, Band 3, bearbeitet von Norbert Hannapel. Pallotti-Verlag, Friedberg 2017, ISBN 978-3-87614-093-3.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • DeLancey, Mark W., and DeLancey, Mark Dike (2000): Historical Dictionary of the Republic of Cameroon (3rd ed.). Lanham, Maryland: The Scarecrow Press.
  • Aloyse Essono: L’annonce de l’Évangile au Cameroun. L’oeuvre missionnaire des Pallottins de 1890 à 1916 et de 1964 à 2010. Karthala, Paris 2013, ISBN 978-2-8111-1035-2 (zuerst als Dissertation, Universität Frankfurt am Main 2011); darin vor allem S. 88–111.
  • Nde, Paul. "Ntsama, Charles Atangana". The Dictionary of African Christian Biography. Lest 30. oktober 2006.
  • Ngoh, Victor Julius (1996): History of Cameroon Since 1800. Limbe: Presbook.
  • Hermann Skolaster: Bischof Heinrich Vieter. Erster Apostolischer Vikar von Kamerun. Pallottiner Verlag, Limburg an der Lahn 1930.
  • Hermann Skolaster: Die Pallottiner in Kamerun. 25 Jahre Missionsarbeit (1890 - 1916), Band 2, bearbeitet von Norbert Hannapel. Pallotti-Verlag, Friedberg 2014, ISBN 978-3-87614-011-7.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Open Library, Open Library-ID OL930248A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Register of Pallotines missionaries[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Aloyse Essono: L’annonce de l’Évangile au Cameroun. L’oeuvre missionnaire des Pallottins de 1890 à 1916 et de 1964 à 2010. Karthala, Paris 2013, S. 89.
  5. ^ Aloyse Essono: L’annonce de l’Évangile au Cameroun. s. 92.
  6. ^ Ngoh 92–3.
  7. ^ Nde.
  8. ^ Aloyse Essono: Heinrich Vieter – Erster Bischof in Kamerun. I: Anzeiger für die Seelsorge. Jg. 123 (2014), Heft 11, s. 34–35, her s. 35.
  9. ^ Badischer Beobachter, 10. februar 1914, s. 2.
  10. ^ Ngoh 115.
  11. ^ Aloyse Essono: L’annonce de l’Évangile au Cameroun. S. 111.
  12. ^ vieter, lest 2. desember 2024