Hopp til innhold

Paul Ludolf Melchers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Ludolf Melchers
Født6. jan. 1813[1][2]Rediger på Wikidata
Münster
Død14. des. 1895[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1841–), politiker, diakon (1841–), katolsk biskop (1858–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop av Köln (1866–1885)
  • kardinal (1885–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1889–1891)
  • Medlem av Frankfurtparlamentet
  • Roman Catholic Bishop of Osnabrück (1857–1866) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtKölnerdomen
Signatur
Paul Ludolf Melchersʼ signatur
Paul Ludolf Melchers på Commons

Paul Ludolf Melchers (født 6. januar 1813 i Münster i Westfalen i Tyskland, død 14. desember 1895 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Köln 1866–1885.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Etter abitur i 1829 fra Gymnasium Paulinum studerte han filosofi i Münster og rettsvitenskap i Bonn. I 1833 tok han statseksamen og gjorde i 1834 militærtjeneste. Deretter slo han inn på den juridiske yrkesvei.

I 1839 bestemte han seg for å bli prest, og studerte katolsk teologi i München.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Den 5. juni 1841 ble Melchers presteviet i Münster. I 1844 ble han subregens ved presteseminaret der, og syv år etter regens (rektor).

Fra 18. mai til 21. juli 1848 var han representant ved nasjonalforsamlingen i Frankfurt. I 1852 etterfulgte han sin onkel Franz Arnold Melchers som generalvikar for bispedømmet Münster og ble også domkapitular.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

i 1857 ble han utnevnt til den første residerende biskop av Osnabrück siden sekulariseringen. Han ble bispeviet 21. april 1858 av biskop Eduard Jakob Wedekin av Hildesheim; medkonsekratorer var biskopene Johann Georg Müller av Münster og biskop Konrad Martin av Paderborn.

Melchers besøkte konsekvent alle menigheter i en takt som tilsvarte at alle ble besøkt i løpet av to år, og fikk inn for styrkingen av det kristne liv gjennom folkemisjoner.[trenger referanse] Pave Pius IX utnevnte ham i 1858 også til apostolisk provikar til de nordiske misjoner.

Erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Etter at de regulære valgomganger var slått feil ble han den 8. januar 1866 valgt som kompromisskandidat til erkebiskop av Köln.[trenger referanse] I 1867 ble Melchers formann for den tyske katolske bispekonferanse i Fulda.

Erkebiskop Melchers deltok under Første Vatikankonsil, og der var han en motstander av definisjonen av infallibilitetsdogmet, men støttet det etter at det var vedtatt.[trenger referanse]

Etter at han ekskommuniserte to prester som hadde sluttet seg til gammelkatolikkene, ble han arrestert av de politiske myndigheter, bøtelagt og dømt til seks måneders fengsel.[trenger referanse]

Den 2. desember 1875 truet presidenten av Rhinprovinsen med å forvise ham dersom han ikke fratrådte sitt embede som erkebiskop frivillig. Da erkebiskopen fant ut at man forberedte å forvise ham til Küstrin (da tysk, i dag vest i Polen), flyktet han 13. desember til det nærliggende Maastricht i Nederland der han tok tilflukt i et fransiskanerkloster. Derfra fortsatte han å lede sitt erkebispedømme, inntil han la ned sitt embede i 1885. Pave Leo XIII kalte ham til Roma og kreerte ham til kardinal, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke.

Han ble camerlengo for Den romerske kirke 1889. I 1892 sluttet han seg til jesuittordenen.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Paul Melchers, BNF-ID 12235719z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id melchers-paul-ludolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ melcs, lest 26. desember 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Erkebiskop og kurfyrste av Köln
1866–1885 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Ludolf_Melchers&oldid=24471466»