Heinrich Körner
| Heinrich Körner | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. apr. 1892 Essen | ||
| Død | 26. apr. 1945 (52 år) Berlin[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson | ||
| Parti | Deutsche Zentrumspartei[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Heinrich Körner (født 30. april 1892 i Essen, død 25. eller 26. april 1945 i Berlin) var en tysk kristen fagforeningsleder og motstandskjemper mot Adolf Hitlers naziregime.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den eldste av fire barn, Heinrich Körner ble født i 1892 i Essen, som på den tiden fortsatt tilhørte Köln erkebispedømme. Sønnen til en Krupp-arbeider ble verktøymaker og fant sitt åndelige hjem i Kolpinghaus i Essen. Samtidig trente han i Volksverein für das katholische Deutschland og i Windthorstbund, ungdomsforeningen til tyske Sentrumspartiet. I 1911 meldte han seg inn i de kristne fagforeningene.[2] Etter at han kom tilbake fra en japansk krigsfangeleir i 1921, gjenopptok han arbeidet for de katolske arbeidernes fagforeninger og ble valgt til vesttysk administrerende direktør for den tyske føderasjonen i 1926. Han var gift med Maria Theresia Dierichsweiler, som han hadde tre døtre med.[3]
Motstand mot nasjonalsosialisme
[rediger | rediger kilde]Etter 30. januar 1933 ble Körner arrestert i en uke i mai 1933. En måned senere ble de kristne fagforeningene endelig oppløst. Så Körner flyttet til Bonn, hvor han håpet å kunne sikre familiens levebrød med en stor hage. Samtidig bygget han opp en krets av opposisjonelle medlemmer i Bonn, som igjen opprettholdt kontakter med likesinnede personligheter fra hele Tyskland.[2] Han jobbet sammen med Jakob Kaiser, som sluttet seg til Berlin-motstanden rundt den tidligere tyske nasjonal overordføreren i Leipzig Carl Goerdeler. På slike opposisjonsmøter i Körners hus utviklet det seg muligheten til å bringe den katolske arbeideropposisjonen i kontakt med den militære opposisjonen rundt den arbeidervennlige general von Hammerstein. Han sluttet seg også til Köln-kretsen og tilhørte snart den indre sirkelen. I 1941 oppsøkte han sammen med Nikolaus Groß provinsoverlegen for dominikanerklosteret i Walberberg, Laurentius Siemer, for å vinne ham som sosio-etisk rådgiver for de økonomiske og sosiopolitiske fremtidskonseptene til Köln-distriktet. På møtene i Kettelerhaus ble Siemer imponert over kompetansen til arbeiderrepresentantene.[4]
Fengsling og straffutmåling
[rediger | rediger kilde]Etter attentatforsøket 20. juli 1944 ble han arrestert 1. september og avhørt om kontakten til Kaiser, men snart løslatt igjen. Den 25. november ble han arrestert igjen og brakt til Lehrter Straße fengsel i Berlin to uker senere. Den 6. april 1945 dømte Folkedomstolen ham til fire års fengsel. Heinrich Körner ble frigjort fra Plötzensee (fengsel) i Berlin av de sovjetiske troppene, men skutt under uklare omstendigheter 26. april 1945.[3]
Død ved skyting
[rediger | rediger kilde]Körner ble ført til Plötzensee 23. april 1945 for å sone straffen; Fengselet ble frigjort av de invaderende russerne 25. april 1945. Under gatekampene mellom russerne og SS skjøt SS mot alt som kom ut av Plötzensee-fengselet. En SS-kule traff også Körner.[4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helmut Moll: "Wenn wir heute nicht unser Leben einsetzen ...". Martyrer des Erbistums Köln aus der Zeit des Nationalsozialismus, Köln 1998, ISBN 978-3931739-09-6, S. 56-57.
- Peter Steinbach, Johannes Tuchel (red.): Lexikon des Widerstandes 1933-1945, München 1998, ISBN 978-3-406-43861-5, S. 117-118.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b thema.erzbistum-koeln.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Heinrich Körner». Erzbistum Köln. Besøkt 31. august 2024.
- ^ a b «Heinrich Körner». German Resistance Memorial Centre. Besøkt 31. august 2024.
- ^ a b «Heinrich Körner - Arbeiterwiderstand im 3. Reich». Vera Bücker. Besøkt 31. august 2024.