Hattespenne
Hattespenne var brukt sammen med kjeder som hang rundt mannshatten. Skikken med hatt og hattekjeder har røtter i renessansen. Fyrster kunne ha hattekjeder av gull, men kjeder av sølv var det vanlige. Hattespenner var gjerne støpt, og de kunne også ha gravert dekor. Formen varierer. Christian IV hadde hattekjede,[1] og moten sprer seg så etter hvert også til norske bønder. I en beretning om strilenen fra 1723 fortelles det brudgommen brukte kjede på hatten.[1] Men etter hvert ble kjedene rundt hatten skiftet ut med bånd.
I Norge er det bevart hattespenner fra Nord-Gudbrandsdalen, Telemark og Setesdal. Det var i Setesdal skikken med bruk av hattekjeder og hattespenner holdt seg lengst, og der kunne brudgommen bruke hatt med spenne og kjede et godt stykke ut på 1900-tallet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Berge, Rikard. (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
- Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8