Hardanger len
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Hardanger len også Hardanger og Halsnøy (kloster)len var en administrativ enhet (len) i Norge fra middelalderen inntil den siste lensherre døde i 1686.
Hardanger len stod i særstilling innen Bergenhus hovedlen ettersom Hardanger sysle, senere Hardanger fogderi ble slått sammen med Halsnøy kloster og forlent til i all hovedsak danske adelsmenn som vanligvis satt i Danmark. Lenet ble bestyrt av en lokal fogd eller sysselmann, mens lensherren selv sjelden eller aldri satte sin fot i lenet. På Halsnøy klostergods var det store og gode hus, hvor lensherrene bodde dersom de styrte lenet selv, eller fogden om lensstyringen var forpaktet til ham.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Etter å ha vært et ordinært len i senmiddelalderen, ble Hardanger len fra 1450 et bispelen. I forbindelse med kåringen av Christian I som konge over Norge på riksmøtet i Bergen i 1450 skjenket kongen lenet til Bergens biskop mot at det til «evig tid» skulle holdes en årlig messe i Kristkirken til ære for St. Olav og med forbønn for kongen. Dette vedvarte i 85 år, til reformasjonen som også gjorde slutt på sjelemessene.
I 1525 betaler Vincens Lunge inn skatten av bispelenet Hardanger, så på dette tidspunkt er lenet i ferd med å bli et ordinært len. Fra 1539 er igjen Hardanger og Halsnøy klostergods igjen samlet under felles lensherre, Jens Splid som er gift med enken etter Vincens Lunge. Lenene i Norge ble avskaffet etter innføringen av eneveldet i 1660, men også etter denne tid ble det innvilget nye forleninger. Således fikk arvingene etter Christopher Urnes død i 1663 beholde lenet til 1. mai 1664, videre fikk Frederik von Ahlefeldt lenet fra 1. mai 1664 til sin død i 1686. Lenet inndras og blir en del av Bergenhus amt.
Lensherrer
[rediger | rediger kilde]- Tarald Kane (før 1440)
- Markvard Bukk (ca 1440-50)
Bergensbiskoper:
- Torleiv Olavson Nordmann (1450-55) (Drept av Hanseatene)
- Paulus Justianus (1456-60)
- Finnboge Niklasson (1461-74)
- Hans Teiste (1474–1506)
- Andor Ketilson (1507-22)
- Olav Torkjellson (1522-?)
Verdslige lensherrer:
- Vincens Lunge (ca 1525–1536)
- Jens Splid (1537–1552)
- Erik Valkendorf (1523–1606)
- Jørgen Brockenhuus (1606-34)
- Erik Ottesen Orning (1634-46)
- Otte Krag (1646-50)
- Jørgen Rosenkrantz (1651-54)
- Peder Juell (1654-56)
- Dorte Sehested (1656-59) (enken overtok etter Peder Juells død)
- Christopher Urne (1659 - 27. september 1663)
- Urnes arvinger beholdt Hardanger og Halsnøy klosterlen til 1. mai 1664
- Frederik von Ahlefeldt (1. mai 1664–1686)
Skipreider
[rediger | rediger kilde]Hardanger fogderi var i skattematrikkelen 1647 inndelt i følgende skipreider:
- Jondal
- Granvin
- Ulvik
- Ullensvang
- Odda
- Kinsarvik
- Øystese