Erik Ottesen Orning

Erik Ottesen Orning
Født		1582
Beskjeftigelse		Lensmann (lensherre), offiser
Ektefelle		Karen Andersdatter Mowat
Søsken		Elisabet Ottesdatter Orning
Barn		Bernt Eriksen Orning
Våpenskjold

Erik Ottesen Orning (født i 1582 på Orninggard) var en dansk-norsk generaladmiral i den dansk-norske krigsmarinen og lensherre over Hardanger og Halsnøy fra 1635 til 1645.

Han døde visstnok etter skade han fikk i sjøkrigen 1643-45.

Bakgrunn og familie

Faren var Otte Thomesen Orning, som døde før 1606. Moren var Anne Eriksdatter Orm, til Vatne og Valvatne (født i 1555 på Stord, død før 1633).

Erik giftet seg i 1608 med Karen Andersdatter Mowat. Hun var hans mormors søsterdatter, og etter datiden norske lovverk var slektskapet for nært til at de hadde lov til å gifte seg. De rømte derfor utenlands, og oppholdt seg visstnok for det meste i Skottland, hvor hun hadde slekt. I Skottland skal Erik Orning ha tjenestegjort som orlogskaptein. I 1627 fikk ekteparet kongens tilgivelse, og kunne flytte hjem til Norge. Karen Mowat nevnes i 1655 i adelsmanntallet. Hun døde i 1679.

Erik Orning og Karen Mowat fikk tre barn:

1. Erik Orning, til Eide, født 1608, død 2 Feb 1645 (Alder ~ 44 år)
2. Christoffer Orning, født 1608, død 1661 (Alder ~ 53 år)
3. Admiral Bernt Eriksen Orning, født 1614 på Hovland, Hordaland, Norge. Han døde 1677, i Marstrand, Sverige (Alder ~ 63 år)

Militær karriere

Erik Ottesen Orning var generaladmiral over den dansk-norske krigsmarinen, og lensherre over Hardanger og Halsnøy i perioden 1635-1645.

I 1628 var han skibshøvedsmann, og i 1630 admiral på Holmen, Bremerholm (orlogsverftet i København). Fra 1634 til 1646 var han lensherre på Halsnø Kloster og Hardanger len, og utnevnte sin svoger Lauritz Johannessen Galte til fogd under seg.

Han falt i 1641 i Kongens unåde på grunn av utvist forsømmelighet, men beholdt allikevel sin stilling.

Han ble såret i 1644 i Slaget på Kolberger Heide. Samme år ble han generaladmiral over den dansk-norske flåte, men senere i 1644 ble han avskjediget i unåde.

Eiendommer

Utenom det jordegods han arvet etter sin far Otte Thomasen Orning, fikk han med sin hustru Karen Mowat en mengde jordegods. Karen Mowat var Vestlandets rikeste arving i sin samtid. Etter hans mors død oppstod det en arvestrid mellom Erik og stefarens arvinger om morens odelsgods. Lagmennene i Stavanger og Bergen fikk i 1633 brev fra kongen om å dømme om hvem som skulde ha godset. Likeledes skulde de avsi dom for om hun hadde hatt rett til å selge eller pantsette godset uten de nærmeste arvingers samtykke. I 1646 var saken på nytt oppe til domstolsbehandling, og det var da Eriks sønn Bernt Orning som var trådt inn som part etter faren.

Om slekten Orning

Orningslekten er opprinnelig en dansk slekt.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift står det på side 329:

I en gammel håndskreven Genealogie i Riksarkivet nevnes 'Ivar Mogensen, Capitain paa Mæregaard, blev forgivet før 16. juli 1696 af sin Frue Anne Christine Orning. Datteren hed Jomfrue Anne Margrethe.' - Ifølge Overhofrettens dom av 1698 blev ' Fru Anne Christine Orning til Mæhre Sædegaard af de Orningers berømmelige Æt ' dømt til å henrettes fordi hun hadde 'ved Rotte-Kruds udj Smør inkniet ombract sin Mand Dragon-capitaine Iver Mogensen (Gallskyt)', men klarte å rømme til Holland. Denne Anne Christine Madsdatter´s far er sønnesønnssønn av Otto Thomassøn Orning til Vatne og Valvatne på Stord og Anne Eriksdtr. Orm til Vatne m.m.- og han er fetter av den Fridrich Christian Orning, som var gift med Rebekka Margrethe Matheson og som døde på Hoff i Hobøl som kaptein på grunn av 'uheelbar Saar udj Storkrigen annammit 1715'.- Man vil huske at 'Delgobe' forærte Jens Mogensen en datter ved navn Blanceflor, født 1705,- et navn som går igjen i Orning-familien.

Litteratur

• Norsk Slektshistorisk Tidsskrift: Dahl, Eyvin, (1895-1962) og Eilif Dahl. 'Meitz, Mohrsen, Mogensen, Matheson.' NST 12 (1950): 285-334.
• Erik Bakkevig: Sunnhordland Slekter