Halvor Schou
| Halvor Schou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mai 1823[1] Christiania | ||
| Død | 5. feb. 1879[1] (55 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsmagnat | ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
| Far | Christian Julius Schou | ||
| Barn | Olaf Schou Marie Magdalena Rustad Christian Julius Schou | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Halvor Arntzen Schou (født 11. mai 1823 i Oslo, død 5. februar 1879) var en norsk forretningsmann som blei en foregangsskikkelse i norsk industri. Han etablerte Hjula Væverier, som ble landets største industribedrift, og overtok fra sin far også Schous Bryggeri.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Christian Julius Schou (1792–1874), som grunnla Schous bryggeri. Han gikk på Christiania Latinskole, og utdanna seg dernest på handelsgymnasiet i Lübeck. Han var også opplært som ølbrygger, og han arbeidde etter heimkomsten på kontoret hos faren. Det varte imidlertid ikke lenge før han reiste ut igjen til Frankrike og England, ivrig etter å lære språk. Under et studiebesøk i England fatta han interesse for industriell tekstilproduksjon, en interesse som ytterligere blei styrka etter et besøk i Norrköping. Heime i Norge starta han et lite veveri på Grünerløkka, sannsynligvis der Maridalsveien 3 nå ligger. I 1855 kjøpte han et område lenger opp ved Akerselva og anla Hjula Væverier, det første maskindrevne veveriet i Norge.
Schou utvida stadig virksomheten, og snart var Hjula landets største industrivirksomhet. Ved farens død i 1874 overtok han også ansvaret for bryggeriet – med rundt tusen sysselsatte.
I 1857 var Schou en av initiativtakerne til å stifte Akerselvens Brugseierforening. Formålet var å øve innflytelse på toll- og skattepolitikken, arbeide for bedre forsikringsordninger og gunstige pantelån og fremme arbeidernes moralske og økonomiske velvære.
Halvor Schou var en sentral person i det sosiale liv i hovedstadens overklasse. Han var gift med Anna Cecilie Crowe, som var datter av den engelske konsulen. De kjøpte Sinsen gård i 1855 og anla en mye omtalt vinterhage med eksotiske planter og frukter. Stedet var et sentrum for selskaps- og kulturlivet i byen. I 1872 utvida han virksomheten gjennom å kjøpe Vøyen Mølles vannfall.
På slutten av 1860-åra kjøpte ekteparet gården Løkenes på halvøya av samme navn utenfor Vettre i Asker og gjennomførte store forandringer. Blant annet bygde de forpakterbolig, drengestue, driftsbygning og flere nye uthusbygninger. Slik markerte Schou avstanden mellom herskapets bolig og gårdsdrifta, som en forpakter tok seg av. Løkenes blei også populært blant byens prominens, et sted de kunne nyte naturen og den friske lufta. Et lite stykke unna gårdsanlegget skilte de ut den 90 dekar store eiendommen Esvigen (Esvika), hvor det i 1872 blei bygd sommervilla og representasjonssted, tegna av en av samtidas store arkitekter, Wilhelm von Hanno. Eiendommen gikk i arv til hans etterkommere i familiene Egeberg, Wedel-Jarlsberg og Paus, før den ble kjøpt av Asker kommune i 1999. Da Esviken ble eid av hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg og Hermine f. Egeberg var kong Haakon på besøk der en rekke ganger. Eiendommen består av hovedbygning, kjøkkenbygning, mellombygning og uthusbygninger. Anlegget er freda sia 2006.
Schou blei flere ganger kåra til valgmann for Aker, og han var med på å stifte Handelsgymnasiet i Christiania. Han døde av lungebetennelse i 1879 etter lengre tids sjukdom.
Familie
[rediger | rediger kilde]Halvor Schou var gift med Anna Cecilie Crowe, og de var foreldre til:
- Christian Julius Schou (1854–1909), fabrikkeier, gift med Anna Hermine Kiær (1856–1880) og annen gang med Fredrikke Ella Pihl (f. 1856)
- Birgitte Halvordine Schou (f. 1857), gift med godseier og grosserer Einar Westye Egeberg
- John Crowe Schou (1858–1887), fabrikkeier, gift med Thina Heuch
- Marie Magdalene Schou (f. 1859), overhoffmesterinne hos Dronningen, gift med hoffsjef Fredrik Frantz Wilhelm Michael (Fritz) Rustad (f. 1852)
- Olaf Fredrik Schou (1861–1925), kunstsamler og mesén, ugift
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- St. Olavsordenens kommandørkors
- Nordstjerneordenens ridderkors
- Dannebrogordenens ridderkors
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Halvor Arntzen Schou, Norsk biografisk leksikon ID Halvor_Schou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Afhjælpning af Arbeidstrangen, tale i Kristiania Arbeidersamfund 5. april 1868
- Jan Martin Larsen, Asker Skiklubb og Asker Turlag
- Fire vil leie Esvika, Budstikka 20. desember 2007 (med bilde) Arkivert 24. desember 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vore Portræter. Halvor Schou. Ny illustreret Tidende No. 7. Kristiania, 16de Februar 1879, s. 49-50.