HMS «Terror» (1813)
| «Terror» | |||
|---|---|---|---|
 «Terror» i Arktis | |||
| Karriere | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Skipstype | Bombarderfartøy | ||
| Klasse | «Vesuvius» | ||
| Bygget | 31. jul. 1813 ved | ||
| Bestilt | 30. mars 1812 | ||
| Kjølstrekking | september 1812 | ||
| Sjøsatt | 19. juni 1813 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 102 fot (31,09 m) | ||
| Bredde | 27 fot (8,23 m) | ||
| Bestykning | 1 × 13″ (330 mm) mortér 1 × 10″ (254 mm) mortér | ||
| Mannskap | 67 | ||
HMS «Terror» var et bombarderfartøy tegnet av Henry Peake og konstruert av den britiske marinen, Royal Navy. Skipet var bevæpnet med en 254 mm morter og en 330 mm morter. Skipet blir i forskjellige kilder beskrevet med enten 326 tonn eller 340 tonn.
Krigstjeneste
[rediger | rediger kilde]«Terror» tjenestegjorde i 1812-krigen mot USA. Under ledelse av John Sheridan deltok skipet i å bombardere Stonington i Connecticut fra 9. til 12. august 1814. Skipet deltok også ved Fort McHenry i slaget ved Baltimore 13. til 14. september samme år. Angrepet på Fort McHenry inspirerte Francis Scott Key til å skrive The Star-Spangled Banner. I januar 1815 var «Terror» involvert i angrepet på St. Marys i Georgia. Etter krigen gikk skipet i opplag fram til 1828, da skipet igjen ble satt i tjeneste i Middelhavet. Den 18. februar 1828 gikk hun på grunn nær Lisboa. Etterhvert ble hun dradd av grunn og tatt ut av tjeneste etter reparasjoner.
Tjeneste i Arktis og Antarktis
[rediger | rediger kilde]Bombarderfartøy måtte bygges solid for å kunne tåle rekylen til 3-tonns mortere. Dette tatt i betraktning var fartøyene spesielt velegnet til tjeneste i Arktis. En solid konstruksjon kunne være med på å holde skipet intakt under dette områdets ekstreme værforhold og klima. I 1836 fikk George Back kommandoen over skipet i en ekspedisjon til den nordlige delen av Hudsonbukten. Målet var å gå inn i Repulsebukten hvor mannskaper skulle gå i land for å finne ut om Boothia-halvøyen var en halvøy eller en øy.
«Terror» mislyktes i å nå fram til Repulsebukten og overlevde så vidt vinteren utenfor Southamptonøya. Et sammenstøt med et isfjell våren 1837 gjorde skadene verre. Da Back klarte å strande skipet på Irlands kyst var skipet i så dårlig forfatning at det var nær ved å synke.
Ross-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]«Terror» ble reparert og fikk deretter i oppdrag å seile med HMS «Erebus» til Antarktis. Denne ekspedisjonen var under kommando av James Clark Ross. Francis Crozier var kaptein på «Terror». Ekspedisjonen varte fra 1840 til 1843. Skipene hadde tre turer i antarktiske farvann: De krysset Rosshavet to ganger og seilte gjennom Weddellhavet, sørøst for Falklandsøyene. Vulkanen Mount Terror på Rossøya er oppkalt etter skipet.
Franklin-ekspedisjonen
[rediger | rediger kilde]I 1845 ble John Franklin gitt oppdraget med å finne Nordvestpassasjen, og dermed en raskere vei fra Europa til Stillehavet (ekspedisjonen er kjent som Franklin-ekspedisjonen). Franklin fikk HMS «Erebus» og HMS «Terror» til sin disposisjon. Skipene ble utrustet med dampmotorer på 20 hestekrefter og skrogene ble forsterket med jernplater for reisen til Arktis. Franklin kommanderte ekspedisjonen fra «Erebus». Crozier hadde igjen kommandoen over «Terror». Ekspedisjonen skulle samle inn magnetisk data i den kanadiske delen av Arktis, samt krysse Nordvestpassasjen. Passasjen hadde tidligere blitt kartlagt fra østsiden og vestsiden, men aldri gjennomseilt.
Ekspedisjonen seilte fra Greenhithe 19. mai 1845. Skipene ble sist sett av britiske hvalfangere da de seilte inn i Baffinbukten i august 1845. Det tok lang tid før leteaksjoner ble satt igang blant annet fordi skipene var utstyrt med delvis hermetiserte matforsyninger som skulle vare i tre år. Etter to år ble det satt igang mangfoldige leteaksjoner, både private så vel som offentlige. Leteaksjoner ble igangsatt både fra britisk og amerikansk side. Mange flere liv gikk tapt under leteaksjonene, men man fikk likevel samlet inn informasjon som gav et sammensatt bilde av hvordan det hadde gått med ekspedisjonen. Begge skipene hadde blitt sittende fast i isen og forlatt av mannskapene, som alle døde av kulde og utmattelse under et strabasiøst forøk på å nå Fort Resolution, 970 km i sørvestlig retning. Flere ekspedisjoner helt til nyere tid, hvor lik har blitt funnet og undersøkt, samt historier fortalt gjennom generasjoner blant eskimoer, har gitt ny informasjon. Hermetikken mannskapene spiste av var mest sannsynlig blyforgiftet, og sulten kan ha drevet de gjenværende til kannibalisme. Begge skipene er senere funnet med undervannsteknologi.
Leteaksjon og funn
[rediger | rediger kilde]Den canadiske regjeringen kunngjorde 15. august 2008 igangsettelsen av en seksukers leteaksjon, finansiert med 75 000 kanadiske dollar. Isbryteren CCGS «Sir Wilfrid Laurier» skulle forsøke å finne «Terror» og «Erebus». Det antas at leteaksjonen også hadde den hensikt å styrke Canadas posisjon for suverenitet over store deler av Arktis.
Den 12. september 2016 ble det kunngjort at et vrak som svarte til beskrivelsen av «Terror» var funnet ved King William Islands sørkyst.[1] Funnstedet er hemmeligholdt for å beskytte det mot plyndring. Skipene er ført opp på listen National Historic Site of Canada.[2][3][4] I 2014 var vraket av «Erebus» funnet i det samme området. Begge skipene er relativt intakte, men Erebus er mer skadet i baugpartiet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Watson, Paul (12. september 2016). «Ship found in Arctic 168 years after doomed Northwest Passage attempt». The Guardian. Besøkt 13. september 2016.
- ^ Mal:CRHP
- ^ «National Historic Sites of Canada System Plan». Parks Canada. 8. mai 2009. Arkivert fra originalen 24. september 2005. Besøkt 30. august 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2005. Besøkt 13. september 2016.
- ^ «National Historic Sites of Canada System Plan map». Parks Canada. 15. april 2009. Arkivert fra originalen 29. mai 2006. Besøkt 30. august 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. mai 2006. Besøkt 13. september 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Erebus og Terror, fra nettstedet Cool Antartica (engelsk)