Grevskapet Edessa

Grevskapet Edessa var en av korsfarerstatene i det 12. århundre og lå rundt en byen Edessa.

Grevskapet Edessa skilte seg ut fra de andre korsfarerstatene i at det var landlåst. Det lå fjernt fra de andre statene og hadde ikke særlig gode forbindelser med sin nærmeste nabo, fyrstedømmet Antiokia. Halvparten av grevskaper, inkludert hovedstaden, lå øst for Eufrat, mye lenger øst enn de andre, noe som gjorde den særlig sårbar. Delen som lå vest for Eufrat, ble kontrollert fra Turbessel.

Grunnleggelse

Baldwin av Boulogne går inn i Edessa i februar 1098. Han blir her ønsket velkommen av de armenske geistlige som ønsket velkommen slutten på forbindelsen til Konstantinopel.

Baldwin av Boulogne forlot korsfarernes hovedarmé som reiste sørover mot Antiokia og Jerusalem, og dro først sørover inn i Kilikia, så østover til Edessa. Der overbeviste han dens herre, Thoros, om å adoptere ham som sønn og arving. Thoros var gresk ortodoks kristen og var stort sett mislikt av hans armenske ortodokse undersåtter. Han ble myrdet eller abdiserte (her er historikerne uenige) i mars 1098. Det er ukjent om Baldwin var involvert i dette. Baldwin etterfulgte Thoros som hersker og tok tittelen greve siden han hadde vært greve av Verdun som vasall under sin bror i Europa.

Baldwin ble i 1100 konge i Jerusalem da hans bror Godfred av Bouillon døde. Grevskapet Edessa gikk til hans fetter Baldwin av Bourcq. Han ble fulgt av Joscelin av Courtenay som ble herre over festningen Turbessel ved Eufrat, en viktig utpost mot seldsjukkene.

De frankiske lordene skaffet seg et godt forhold til sine armenske undersåtter, og der var jevnlige ekteskap på tvers av folkegruppene. De tre første grevene giftet seg alle med armenere. Grev Baldwins kone døde i Maraş i 1097, og etter at han fikk makten i Edessa giftet han seg med Arda, barnebarn av den armenske rubendiske høvdingen Konstantin. Baldwin av Bourcq giftet seg med Morfia, datter av Gabriel av Melitene, og Joscelin av Courtenay giftet seg med en datter av Konstantin.

Konflikter med muslimske naboer

Baldwin av Boulogne mottar troskapsløfter fra armenerne i Edessa.

Baldwin II ble raskt involvert i affærer i det nordlige Syria og Lilleasia. Han hjalp til med å skaffe løsepengene til Bohemond I av Antiokia fra danishmendene i 1103, og angrep sammen med Antiokia Østromerriket i Kilikia i 1104. Edessa ble angrepet senere i 1104 av Mosul, og både Baldwin og Joscelin ble tatt til fange da de ble beseiret i slaget ved Harran. Bohemonds fetter Tancred ble regent i Edessa (selv om Richard av Salerno faktisk styrte territoriet) frem til Baldwin og Joscelin ble løslatt mot løsepenger i 1108. Men Baldwin måtte kjempe for å få tilbake kontrollen over byen. Tancred ble til slutt beseiret, men Baldwin måtte alliere seg med noen av de lokale muslimske herskerne.

Alle land øst for Eufrat gikk i 1110 tapt til Mawdud av Mosul. Men som de andre angrepene ble ikke dette fulgt opp med et angrep på selve Edessa, siden de muslimske herskerne var mer opptatt med å konsolidere sin egen makt.

Baldwin II ble konge av Jerusalem (også som Baldwin II) da Baldwin I døde i 1118. Eustace av Boulogne hadde bedre krav som Baldwins bror, men han var i Frankrike og ønsket ikke tittelen. Edessa ble gitt til Joscelin i 1119. Joscelin ble tatt til fange igjen i 1122. Da Baldwin kom for å redde ham, ble også han tatt til fange. Joscelin flyktet i 1123 og skaffet løsepenger slik at Baldwin ble satt fri året etter.

Grevskapets fall

Joscelin ble drept i et slag i 1131 og ble etterfulgt av sinn sønn Joscelin II. På dette tidspunktet hadde Zengi forent Aleppo og Mosul og begynte å true Edessa. Imens fulgte Joscelin II ikke særlig med på sikkerheten til sitt grevskap og kranglet med grevene i Tripoli som så nektet å komme ham til unnsetning. Zengi beleiret byen i 1144 og erobret den 24. desember det året. Joscelin fortsatte å styre sine landområder vest for Eufrat, og han klarte også å dra fordel av Zengis død i september 1146 til å ta tilbake og holde sin gamle hovedstad for en kort stund. Byen gikk igjen tapt i november, og Joscelin klarte såvidt å unnslippe. Han ble tatt av Zengis sønn, Nur ad-Din i 1150 og ble holdt fanget i Aleppo til han døde i 1159. Hans kone solgte Turbessel og det som var igjen av grevskapet til den bysantinske keiser Manuel I Komnenos, men disse områdene ble erobret av Nur ad-Din og sultanen av Rum i løpet av året. Edessa var den første korsfarerstaten som ble opprettet og også den første som gikk tapt.

Befolkning og demografi

Edessa var en av de største av korsfarerstatene i territorium, men den var en av de minste i befolkning. Selve Edessa hadde rundt 10 000 innbyggere, men resten av grevskapet bestod for det meste av festninger. Grevskapets territorium strakte seg fra Antiokia i vest til over Eufrat i øst, i det minste i sin største utstrekning. Det okkuperte også ofte land så langt nord som selve Armenia. I sør og øst var de mektige muslimske byene Aleppo, Mosul og Al Jazira (i det nordlige Irak). Innbyggerne var for det meste assyrere, jakobitter og armenske ortodokse kristne, med noen gresk-ortodokse og muslimer. Antallet latinere forble lite, men der var en romersk katolsk patriark, og byens fall bidro sterkt til det andre korstog i 1146.

Grever i Edessa, 1098–1149

• Baldwin I 1098–1100
• Baldwin II 1100–1118
  • Tancred, prins av Galilea regent (med Richard of Salerno som guvernør, 1104–1108)
• Joscelin I 1118–1131
• Joscelin II 1131–1149 (d.1159)
• Joscelin III, hadde tittelen greve fra 1159