Gregorio Vito Diamare

Gregorio Vito Diamare
Født		13. apr. 1865 Napoli
Død		6. sep. 1945 (80 år) Sant'Elia Fiumerapido
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1891–), katolsk biskop (1928–)
Embete		Abbot of Monte Cassino titulærbiskop (1928–)
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia
Utmerkelser		Gold Medal for Civil Valor
Gregorio Vito Diamare på Commons

Gregorio Vito Diamare (1865–1945) var en italiensk katolsk biskop og abbed; han ble hedret med gullmedalje for sivil tapperhet.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i Napoli til Salvatore Diamare og Teresa Albano, og begynte på universitetet. Han følte et kall til klosterlivet i benediktinerordenen og gikk inn i erkeklosteret i Montecassino.

Prest

Han ble presteviet den 28. juni 1891. Han fikk oppgaven med å lede den interne høyskole. I 1909 ble han utnevnt til prior og året etter Bonifacio Krugs død den 24. juli ble han erkeabbed.

I trettiseks år skulle han være abbed i Montecassino.

Titulærbiskop

Han ble utnevnt til titulærbiskop av Constanza di Arabia, og ble ordinert den 12. mars 1928 av kardinal Alessio Ascalesi C.Pp.S. av Napoli. Medkonsekrerende var erkebiskop Carlo Gregorio Maria Grasso av Salerno, og erkebiskop Anselmo Filippo Pecci av Acerenza og Matera.

Den 18. september 1943 sendte han alle munkene fra Montecassino til Roma, og ble igjen i klosteret sammen med noen få munker, vel vitende om at klosteret ville bli bombet under slaget om Monte Cassino.

Takket være ham og den østerrikske oberstløytnanten Julius Schlegel fra Fallschirm-Panzer-Division 1 «Hermann Göring» ble arkivet med de mest verdifulle bibliografiske dokumentene og kunstverkene reddet fra bombingene og overbragt til Vatikanet den 8. desember 1943.

Abbed Diamare var takknemlig overfor de tyske styrkers beslutning om ikke å opprette militære stillinger i klosteranlegget, og gav også Schlegel skriftlig bekreftelse om dette faktum. (Klosteret ble uansett bombardert av de allierte som ikke ville ta noen sjanser; det var først wtter at klosteret lå i ruiner at tyskerne innrettet kampposisjoner der oppe):

«In nomine Domini nostri Jesu Christ - Illustri ac dilecto viro tribuni militum Julio Schlegel - qui servandis monachis rebusque sacri Coenobii Casinensis amico animo, sollerti studio ac labore operam dederit, ex corde gratias agentes, fausta quaeque a Deo suppliciter Casinensis adprecantur.»

«---»

(Monticasini Kal. Nov, MCMXLIII - Gregorius Diamare, O.S.B (Episcopus et Abbas Montecassini))

Kommandant Schlegel skrev bekreftende:

«Ich versichere wahrheitsgemäß, daß sich zu keinem Zeitpunkt deutsche Soldaten innerhalb der Mauern des geheiligten Klosters von Montecassino befunden haben. Nur drei Militärpolizisten haben sich zeitweilig dort aufgehalten, um die Einhaltung der um das Kloster gelegten neutralen Zone zu überwachen.»

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
• Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
• Kardinal Alessio Ascalesi (1872-1952) *1909
• Biskop Gregorio Vito Diamare O.S.B. (1865-1945) *1928

Litteratur

• Faustino Avagliano: Gregorio Diamare abate di Montecassino (1909-1945), Caramanica, Latina, 2005, ISBN 8882568040, 232pag