Greens teorem uttrykker en sammenheng mellom et integral i planet langs en lukket kurve og et integral over flaten som kurven omslutter. For to vilkårlige, men glatte funksjoner
og
kan det skrives som
![{\displaystyle \oint _{C}(P\,dx+Q\,dy)=\iint _{D}\left({\frac {\partial Q}{\partial x}}-{\frac {\partial P}{\partial y}}\right)\,dx\,dy}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/e293bef9ffbecdde4b0364349d3f7c18d6b8280b)
hvor C = ∂D er randen eller omkretsen til flaten D. Det er en enkel utgave av det mer generelle Stokes' teorem for det spesielle tilfelle at den lukkete kurven ligger i et plan.[1]
Teoremet har sitt navn fra den engelske matematiker George Green som levde på begynnelsen av 1800-tallet. Han skrev et stort arbeid som ble publisert i 1828 med mange viktige resultat innen vektoranalysen, men ikke noe om dette spesielle teoremet. Derimot gjorde han bruk av divergensteoremet som derfor ofte bærer hans navn i tillegg til Gauss' navn. Greens teorem kan betraktes som divergensteoremet i et plan.
Flere år senere benyttet Cauchy teoremet i forbindelse med komplekse integrasjoner i planet. Først i 1851 ga Riemann et bevis for det.[2]
Betrakter man et vektorfelt F = (Q, -P ) i et todimensjonalt plan der Q = Q(x,y) og P = P(x,y), sier divergensteoremet at
![{\displaystyle \oint _{C}\mathbf {F} \cdot \mathbf {n} \,ds=\int _{D}{\boldsymbol {\nabla }}\cdot \mathbf {F} \,dA}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/c3e6a5264e681661a9649f64d9df4c37122888de)
hvor n er en normalvektor til kurven C = ∂D som er randen eller omkretsen til flaten D. For et differensielt linjeelement
vil da
da disse to vektorene står vinkelrett på hverandre. Dermed blir
![{\displaystyle \oint _{C}(P\,dx+Q\,dy)=\int _{D}\left({\partial Q \over \partial x}-{\partial P \over \partial y}\right)dx\,dy}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/8a2969c356389674c2a2f22ec3dcd7fcd1ea3560)
som er Greens teorem.
Først beviser vi teoremet for et rektangel R. Da vil teoremet se slik ut:
Ved lineariteten til Riemann-Integralet skriver vi dobbeltintegralet over R om til følgende:
Siden R er et rektangel lar vi
, betrakt først integralet:
Ved Fundamentalteoremet i Kalkulus ser vi at
Og for
får vi at
Disse resultatene gir oss et nytt uttrykk for høyre side av det opprinnelige uttrykket vårt
For linjeintegralet deler vi opp rektangelet i fire linjer som åpenbart har positiv orientering.
Vi kan parametrisere den første kurven med
hvor
den andre kurven med
hvor
den tredje kurven med
hvor
og til slutt:
med
Med disse parametriseringene kan vi uttrykke linjeintegralet slik:
Vi betrakter først
Vi ser umiddelbart at integralene over
og
vil bli null, det er siden den eneste variabelen som endrer seg medfører endringer på y-koordinatene og ikke x-koordinatene i det hele tatt.
Ved definisjonen til linjeintegralet får vi at
Ser vi på
observerer vi at integralene over
og
blir null. Vi får derfor at
Vi får derfor at vårt opprinnelige linjeintegral er lik:
, Plugger vi dette uttrykket inn i samme ligning som uttrykket vårt for dobbeltintegralet får vi:
Som er ekvivalent til at
, altså uttrykkene er like.
Siden alle regioner i
kan bli tilnærmet så nærme som vi vil med en sum av rektangler må Greens teorem også holde for mer generelle områder. Dette er fordi for to rektangler
og
som tangerer hverandre med
så vil
, dermed kan vi si at beviset er fullført.