Grand Hotel Hønefoss
| Grand Hotell Hønefoss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Stabells gate 8, 3510 Hønefoss | ||
| Land | Norge | ||
| By | Hønefoss | ||
| Bydel | Sørsiden | ||
| Strøk | Stabells gate | ||
| Sted | Ringerike kommune, Buskerud | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Hotellvirksomhet | ||
| Eier(e) | Trond Boye Jørgensen og Frode Svenskerud Hagen | ||
| Stilretning | Jugendstil | ||
| Etablert | 1809 (Flattum Gjestgiveri), 1825 (Gjestgiveriet på Sydsiden), 1858 (Jernbanehotellet), 1920 (Grand Hotel) | ||
| Bygningsdata | |||
| Rom | 41 | ||
| Kart | |||
 Grand Hotel Hønefoss 60°10′01″N 10°15′14″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Grand Hotel Hønefoss ligger i Stabells gate 8, cirka 160 meter fra Søndre torv i sentrum av Hønefoss og cirka 400 meter fra Hønefoss stasjon på Bergensbanen. Hotellet har 41 rom og egen parkering for gjestene. Adkomst med bil går via nederste del av den berømte Riperbakken, kjent fra sykkelrittet Ringerike Grand Prix og en rekke andre sykkelritt på Ringerike opp gjennom årene.
På gateplan i Stabells gate har hotellet lokaler med glassfasade. Disse lokalene har opp gjennom årene huset mange ulike butikker og spisesteder. Per 2025 finnes den litt eksklusive hamburgerrestauranten Burger Buddies der, et spisested med alle rettigheter. I tillegg ligger hotellets selskapslokale «Grandsalen» på gateplanet. Hotellet ligger ellers med nærhet og kort gangavstand til et bredt utvalg av butikker, et større kjøpesenter, flere restauranter, enklere spisesteder og flere puber.
Hotellhistorie
[rediger | rediger kilde]
Hotellet startet opp som «Flattum Gjestgiveri» i 1809. Eieren var garver Peder Flattum, som også eide bygningsmassen, den såkalte «Flattumgården». I 1825 solgte imidlertid Flattum både gården og gjestgiveriet, men til ulike eiere. Ole Eriksen Lie, som overtok gjestgiveriet, ga det da navnet «Gjestgiveriet på Sydsiden» og overdro det til svigersønnen, Elling Amundrud i 1840.[a]
Da den neste eieren, Ole Helgesen, bygget til sidefløyen i 1857/1858, fikk gjestgiveriet navnet «Jernbanehotellet».[b] Ved hotellet lå også byens første faste skysstasjon, i det Ole Helgesen påtok seg oppgaven med å drifte fire faste og fire ekstra hester i sommerhalvåret, og tre faste og tre ekstra hester i vinterhalvåret, mot et årlig honorar av 150 speciedaler.[c]
På en del av eiendommen lå det før 1868 et gammelt teglverk, men dette ble ekspropriert av NSB i 1862, i forbindelse med byggingen av den nye Randsfjordbanen.
I 1881 ble Jens Madsen ny eier, hvoretter hotellet fikk tilnavnet «Madsehotellet». En faksimile fra 1900 viser at Madsen og kona også eide Ringkollen Hotel og Sanatorium, skjønt alle skrev det som «Ringkollens Sanatorium». Dette lå ved bredden av innsjøen Øyangen,[1] og det var fru Madsen drev det. Også dette stedet skal ha gått under kallenavnet «Madsehotellet», men det ble revet like etter og gjenoppbygd som to private hytter.[2]
I 1906 ble hotellet solgt til Jacob Aabel og Petter Viker (som var fettere),[3] men i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 løste Aabel ut Viker og ble eneeier av hotellet.[3] Litt senere bygget han det ut til et moderne hotell med 30 rom.[3] I 1912 rev han fløyen ut mot Stabells gate, der hotellet ligger, og bygde opp en ny i jugendstil.
I 1913 ble hotellet solgt til Andreas Grinde, som fra 1920 markedsførte det under navnet Grand Hotel.[4] Navnet hentet han fra et annet hotell i byen, som han hadde ervervet seks år tidligere.[4] Dette ble nedlagt, og den gamle trebygningen i sveitserstil ble overtatt av Telegrafverket.[4] Det gamle hotellet lå i Telegrafalleen og ble etter vært kjent som «Telegrafen» lokalt. Den gamle «Telegrafbygningen» ble revet omkring 1972/1973.
Andre overnattingssteder
[rediger | rediger kilde]Overnatting med nærhet til sentrum i Hønefoss, sortert etter avstand.
- Scandic Hønefoss, Kongens gate 3, 3510 Hønefoss (110 m), hotell
- Ringerike Gjestegaard, Osloveien 77, 3511 Hønefoss (2,6 km), motell
- Klækken Hotell, Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss (5,1 km), hotell
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
Noter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ R. Tank og H. Malling (1900). Yngvar Nielsen, red. Norge: Midnatssolens Land. Christiania: Cammermeyer. s. 72.
- ^ Sørensen, Edith (1977). «Den gamle Ringkollstua» (PDF). Heftet Ringerike (49): 11. Besøkt 21. februar 2025.
- ^ a b c Aa R. (1962). «Glimt fra Hønefoss like etter århundreskiftet» (PDF). Heftet Ringerike. 1962-1963: 16. Besøkt 24. februar 2025.
- ^ a b c Fra Buskerud fylke. Oslo: Hanche. 1924. s. 12.
