Skysstasjon
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/The_Mail_Coach_-_geograph.org.uk_-_665747.jpg/250px-The_Mail_Coach_-_geograph.org.uk_-_665747.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9a/Jolon_stage_station_on_the_old_line_to_San_Francisco%2C_ca.1900-1903_%28CHS-1831%29.jpg/250px-Jolon_stage_station_on_the_old_line_to_San_Francisco%2C_ca.1900-1903_%28CHS-1831%29.jpg)
En skysstasjon var en offentlig subsidiert gård der gamle dagers reisende kunne få hest eller vogn for sin videre ferd, ofte kombinert med et gjestgiveri for mat og overnatting.
Norge[rediger | rediger kilde]
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Skydsstationen_Botten_Thelemarken_-_NB_MS_G3_0019.jpg/250px-Skydsstationen_Botten_Thelemarken_-_NB_MS_G3_0019.jpg)
Skyssvesenet i Norge går langt tilbake i tid, og ble opphevet ved lov av 25. mai 1951. Skysstasjonene fantes over hele Sør-Norge, men enkelte ble særlig berømte som samlingssted for engelske og andre reisende – som Tofte kongsgård og Hjerkinn på Dovrefjell.
På 1800-tallet var det graderte skyssgårder: Faste skysstasjoner hadde hester klare kontinuerlig som i Sverige, mens tilsigelses-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, til de reisendes irritasjon.[1] Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens postbok, men klager ble sjelden fulgt opp med særlige sanksjoner, i motsetning til i Sverige.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Johannes B. Irgens: Omkring Vestlandske hovedveg.NB digitalbib Utgitt av Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. 1978.
- Bjarne Rogan: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret 1986. Rogan NB digitalbib
Rogan, Bjarne (1986). Det gamle skysstellet. Samlaget. ISBN 8252127592.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Coaching inns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons