Gordias
| Gordias | |||
|---|---|---|---|
| Embete |
| ||
| Barn | Adrastus Midas[1] | ||
Gordias (gresk: Γορδίας) var navnet på minst to medlemmer av kongehuset i Frygia i oldtiden eller antikken.
- Den mest kjente Gordias var grunnleggeren av den frygiske hovedstaden Gordion, og den som ifølge legendene laget den gordiske knute. Han var også far til den legendariske kong Midas som hadde egenskapen at alt han tok i ble til gull. De forskjellige legendene om dem indikerer at de levde i det 2. årtusen f.Kr.
- Den andre Gordias omtales av den greske historiker Herodot og skal ha levd samtidig med den lydiske kong Kroisos, det vil si i det 6. århundre f.Kr. Han skal, stadig ifølge Herodot, ha vært sønn av en annen person ved navn Midas.
Gordias, far til Midas
[rediger | rediger kilde]
I opphavsmyten til Gordion var den første Gordias en fattig bonde fra Makedonia som var den siste overlevende fra brygernes kongeslekt. Brygerne var et folkeslag på Balkan som utvandret til Anatolia og etter utvandringen skiftet de navn til frygere.[2] Denne utvandringen skal ha skjedd en gang mellom 1200 f.Kr. og 800 f.Kr.[3] Enkelte hevder at det kan ha skjedd etter at hettittenes kongerike gikk under rundt 1180 f.Kr. Arkeologiske undersøkelser i byen Gordion, som Gordias skal ha grunnlagt, plasserer ham lenger tilbake i tid.
Da en ørn landet på staget til oksekjerra hans tok han det som et tegn på at han en dag skulle bli konge. Ørnen rørte ikke på seg mens han kjørte oksekjerra til oraklet for den frygiske guddommen Sabazios i Telmissus. Ved byporten møtte han en seerske som rådet ham til å ofre til Sabazios. På samme tid var frygernes konge død, og frygerne spurte oraklet om hvem de skulle velge til ny konge. Oraklet svarte at de skulle velge den første mannen som kom opp til templet i en oksekjerre. De valgte da Gordias som kom kjørende med seersken som han i mellomtiden hadde giftet seg med.[4][5]
Gordias grunnla byen Gordion og gjorde den til Frygias hovedstad. Oksekjerra hans ble bevart i byens akropolis, og dette rettferdiggjorde at byen overtok stats som hovedstad etter Telmessos. Åket på oksekjerra ble av Gordias festet med en uløselig knute – den gordiske knute – og legenden sa at den som kunne løse knuten skulle bli hersker over Asia (som på den tid stort sett omfattet Anatolia). Knuten besto helt til makedoneren Aleksander den store invaderte området i 333 f.Kr. Han løste knuten ved å hogge den tvers av med sitt sverd.[4]
I noen kilder ble Midas adoptert av Gordias og den frygiske gudinnen Kybele, mens andre kilder sier at han var deres sønn. Herodot sier at Gordias’ sønn Midas hadde en hage i Makedonia, noe som kunne indikere at Gordias levde før den legendariske migrasjonen til Anatolia.[6]
Gordias, Herodots beskrivelse
[rediger | rediger kilde]En annen frygisk kongelig ved navn Gordias skal, ifølge Herodot, ha levd samtidig med kong Kroisos av Lydia (596 f.Kr. – 546 f.Kr.). Adrastus, som var sønn av denne Gordias, skal ha forårsaket sin brors død ved et uhell og flyktet til Lydia hvor han fikk asyl hos Kroisos. Denne Gordias skal ha vært sønn av en annen ved navn Midas. Frygia var på dette tidspunkt en vassalstat under Lydia, men Herodot sier ingenting om denne Gordias eller Midas regjerte som vassalkonge. Denne Adrastos, som ble renset for broderdrapet av kong Kroisos, var nok en ulykkesfugl. Under en jakttur sammen Kroisos’ sønn klarte han å treffe kongssønnen med spydet sitt og ta livet av ham. Kroisos viste storsinn og benådet Adrastos, men han tok sitt eget liv etterpå.[7] Disse personene er ellers ukjente i kildene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopedia of Ancient Deities[Hentet fra Wikidata]
- ^ Herodot & VII, 73.
- ^ Borza 1990 & s. 65.
- ^ a b Arrianos & ii, 3.
- ^ Graves 1955 & §83d.
- ^ Herodot & VIII, 138.
- ^ Herodot & I, 35-45.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Herodot (1960). Herodots Historie. Oversatt av Henning Mørland. Oslo: Aschehoug.
- Eugene N. Borza (1990). In the Shadow of Olympus: the Emergence of Macedon. Princeton University Press. ISBN 0-691-00880-9.
- Arrianos av Nikomedia. «Anabasis Alexandri». Gutenberg.org.
- Robert Graves (1955). The Greek Myths. Penguin Books. ISBN 978-0-140-01026-8.