Den gordiske knute
Den gordiske knute er navnet på en «uløselig» knute som fantes i Sabazios’ (eller Zevs')[1] tempel i oldtidsbyen Gordion (Gordium) i Frygia i Anatolia. Denne knuten befant seg mellom åket og stanga på en oksekjerre. Etter sigende skal vognen ha tilhørt en frygisk konge ved navn Gordias.
Legenden
[rediger | rediger kilde]I opphavsmyten til byen Gordion var Gordias en fattig bonde fra Makedonia som var den siste overlevende fra brygernes kongeslekt. Brygerne var et folkeslag på Balkan som utvandret til Anatolia, og etter utvandringen skiftet de navn til frygere.[2] Denne utvandringen skal ha skjedd en gang mellom 1200 f.Kr. og 800 f.Kr.[3] Enkelte hevder at det kan ha skjedd etter at hettittenes kongerike gikk under rundt 1180 f.Kr.
Da en ørn landet på staget til oksekjerra hans tok han det som et tegn på at han en dag skulle bli konge. Ørnen rørte ikke på seg mens han kjørte oksekjerra til oraklet for den frygiske guddommen Sabazios i Telmissus. Ved byporten møtte han en seerske som rådet ham til å ofre til Sabazios. På samme tid var frygernes konge død, og frygerne spurte oraklet om hvem de skulle velge til ny konge. Oraklet svarte at de skulle velge den første mannen som kom opp til templet i en oksekjerre. De valgte da Gordias som kom kjørende med seersken som han i mellomtiden hadde giftet seg med.[4][5]
Gordias grunnla byen Gordion og gjorde den til Frygias hovedstad. Oksekjerra hans ble bevart i byens akropolis, og dette rettferdiggjorde at byen overtok status som hovedstad etter Telmessos. Åket på oksekjerra ble av Gordias festet med en uløselig knute og legenden sa at den som kunne løse knuten skulle bli hersker over Asia (som på den tid stort sett omfattet Anatolia). Knuten besto helt til makedoneren Aleksander den store invaderte området i 333 f.Kr. Han løste knuten ved å hogge den tvers av med sitt sverd.[4]
Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler. Anekdoten er beslektet med historien om Columbi egg.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den frygiske guddommen Sabazios ble ofte omtalt i antikkens litteratur som Zevs fordi forfatterne i overveiende grad var greske og refererte til sin egen gudeverden.
- ^ Herodot & VII, 73.
- ^ Borza 1990 & s. 65.
- ^ a b Arrianos & ii, 3.
- ^ Graves 1955 & §83d.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Herodot (1960). Herodots Historie. Oversatt av Henning Mørland. Oslo: Aschehoug.
- Eugene N. Borza (1990). In the Shadow of Olympus: the Emergence of Macedon. Princeton University Press. ISBN 0-691-00880-9.
- Arrianos av Nikomedia. «Anabasis Alexandri». Gutenberg.org.
- Robert Graves (1955). The Greek Myths. Penguin Books. ISBN 978-0-140-01026-8.