Hopp til innhold

Gilbert Shelton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gilbert Shelton
Født31. mai 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Houston
BeskjeftigelseTegneserietegner, journalist, karikaturtegner,[5] billedkunstner[5]
Utdannet vedTexas A&M University
University of Texas
Lamar High School
Washington and Lee University
NasjonalitetUSA
SpråkEngelsk[6][7]
UtmerkelserInkpot Award (1978)[8]
Will Eisner Hall of Fame (2012)[9]
Debuterte1959
Aktive år1959–2009
Gilbert Shelton på Commons

Gilbert Shelton (født 31. mai 1940 i Houston, Texas) er en amerikansk tegneserietegner, særlig assosiert med undergrunnstegneserier, blant annet De fabelaktige frynsete frikebrødrene (The Fabulous Furry Freak Brothers), Feite-Freddys katt (Fat Freddy's Cat), Det Vidunderlige Vortesvinet (Wonder Wart-Hog), og Ikke helt dau (Not Quite Dead). Han har også gjort plateomslag for musikere, blant annet The Grateful Deads album Shakedown Street fra 1978. Den norske tegneren Christopher Nielsen er blant de som er inspirert av Gilbert Shelton.[10]

Tidligste år

[rediger | rediger kilde]

Som mange andre tegneserietegnere vokste Shelton opp med å lese serier. En serie som gjorde inntrykk ham var Chester Goulds ekstremt konservative politihelt Dick Tracy; ikke for at Gould hadde til hensikt å være morsom, men Shelton fant serien så merkelig at den ble morsom. Han likte også navnene på skurkene, som «Flyface» (Flueansikt).[11] Shelton kom selv til skrive og tegne et par parodier på Dick Tracy, kalt for «Tricky Prickears, den blinde og døve purken». For anledningen brukte Shelton den gjennomsiktige dekknavnet Ghoulbert Chesterton.[12]

Shelton tok videregående utdannelse på Lamar High School i Houston før han begynte på Washington & Lee University, Texas A&M University, og Universitetet i Texas i Austin, sistnevnte hvor han mottok sin bachelor-grad i sosiale vitenskaper i 1961. Hans første tegneserier ble utgitt i studentavisen The Texas Ranger ved Universitetet i Texas. Han ble siden redaktør for avisen og fikk 100 dollar for hver utgivelse.

Rett etter eksamen flyttet Shelton til New York hvor han jobbet kortvarig med å redigere noen bilmagasiner. Han ville neppe ha fått jobb om det ikke var for den politiske krisen vedrørende Berlinmuren sørget for at mange unge amerikanere ble innkalt til militærtjeneste.[13] I New York i 1961 ble hans første faste figur skapt, Wonder Wart-Hog, en grov parodi på Supermann og Wonder-Woman, to superhelttegneserier med sterke patriotiske overtoner, de var begge kledd i fargene til det amerikanske flagget. Mens Supermann vokste opp ute på landet hos det elskeverdige ekteparet Kent havnet Vortesvinet hos et hillbillyektepar som først forsøkte å spise ham, men da han ikke ville koke i gryta (ettersom han var usårbar) oppdro de ham som deres sønn fram til de brått døde av heimbrent. Som Supermanns alterego Clark Kent har Vortesvinet sin hemmelige identitet i Philbert Desanex. Mens Vortesvinet er nærmest en fascist er Philbert Desanex en velmenende liberaler. Det kommer til uttrykk i omslagsteksten på Sheltons utgivelse Wonder Wart-Hog and The Nurds of November (1980) hvor samtlige serier om Vortesvinet er samlet i antologi som framstår som en tegneserieroman, inkludert egne serier om Philbert Desanex. Hvor Vortesvinet mener at «Hva dette landet trenger er en besluttsom leder som kan bringe tilbake lov og orden...» trekker hans lett schizofrene identitet Philbert Desanex slutningen at «Hva dette landet trenger er total endring i lederskap. Regjeringen må oppgi sin imperialistiske politikk...»

I 1962 flyttet Shelton tilbake til Texas for å studere på nytt, hovedsakelig for å unngå militærtjeneste. De første to fortellingene om Vortesvinet kom i Bacchanal, et kortvarig humormagasin for studenter. Han ble deretter redaktør av The Texas Ranger igjen, og utga ytterligere flere fortellinger om Vortesvinet. Det ble forøvrig den siste faste jobben som Shelton hadde.[14]

Etter å ha studert på kunstskole i to år, hvor han blant annet ble kompis med sangeren Janis Joplin,[15][16] i ble han til sist innhentet av militæret. Hærens legesystem erklærte ham dog ikke egnet for militærtjeneste da han hadde innrømmet å ha brukt psykedeliske stoffer som peyote og LSD. Etter dette tilbrakte han en del tid i Cleveland da kjæresten gikk på kunstskolen Cleveland Art Institute. I Cleveland forsøkte han å få jobb hos American Greeting Card Company, et selskap som produserte alle former for takkekort og hvor Robert Crumb hadde arbeidet i sin tid, men de ville ikke ha Shelton. Selv om både Crumb og Shelton bodde samtidig i Cleveland ble de ikke kjent med hverandre før i 1968 i Los Angeles.

Omtrent på denne tiden ble Shelton kunstnerisk leder for Vulcan Gas Company, et møtested for rockmusikk i Austin, Texas, hvor han arbeidet sammen med plakatkunstneren Jim Franklin. Shelton tegnet en rekke postere og plakater i den samtidige motkulturelle stilen som California-kunstnerne Victor Moscoso og Rick Griffin. Etter dette flyttet han til San Francisco sommeren 1968 hvor han håpet å komme nærmere de hendelser som gjorde det mulig for ham å gjøre flere postere. Hva som egentlig skjedde var at han fikk sitt gjennombrudd i den alternative tegneserieproduksjonen, det som kalles for undergrunnstegneserier ettersom de ble produsert og solgt utenfor de etablerte miljøene.

Undergrunnstegner

[rediger | rediger kilde]

Også i 1968 utga forlaget Millar Publishing Company, som hadde utgitt fortellinger om Vortesvinet siden 1966, to blader under tittelen Wonder Wart-Hog Quarterly. 140 000 kopier av hvert nummer ble trykket, men distributørene avslo å selge det, og kun 40 000 av hvert blad ble solgt. Det var grunnlaget for at Shelton og andre tegnere valgte å utgi sine egne serier og selge dem selv, blant annet i alternative kanaler som de mange såkalte «Head Shops», hippibutikker, som spredte seg over USA.

Etter et serieblad kalt Feds 'n' Heads, utgitt av Print Mint, et av de større alternative forlag, skapte Shelton sin mest berømte serie, De fabelaktige frynsete frikebrødrene (The Fabulous Furry Freak Brothers) i 1968. Fra denne kom også en avlegger, Feite-Freddys katt (Fat Freddy's Cat), sistnevnte utgitt av Cappelen på norsk på slutten av 1980-tallet. Shelton og noen venner kjøpte en trykkeripresse som de installerte i en gammel operabygning i byen, og opprettet sitt eget forlag sarkastisk kalt Rip-Off Press.[17] Tegneserier med frikebrødrene ble raskt populære og de ble solgt, syndikalisert, og «lånt» av andre alternative utgivelser verden over. I Norge trykket Gateavisa seriene med ujevne mellomrom på 1970-tallet. Det første egentlige heftet med Frikebrødrene ble utgitt i 1971. Feite-Freddys katt begynte som en oransje katt uten navn (hvilket den fortsatt ikke har)[18] i fortellingene om Frikebrødrene, deretter flyttet ned til en egen stripe nederst på hver side i form av en parallellhandling, særlig i den lange serien hvor Frikebrødrene drar til Mexico. Fra 1975 ble disse stripene med katten samlet og utgitt i et eget hefte.

De fabelaktige frynsete frikebrødrene

[rediger | rediger kilde]

I henhold til etterordet i De samlede verker med Frikebrødrene, en antologi på 624 sider som kom ut i 2008: The Fabulous Furry Freak Brothers Omnibus, ble den første ideen til Frikebrødrene dannet en gang i 1967–1968 da Shelton så en rekke filmer i Austin, blant annet Marx Brothers og The Three Stooges, og han tenkte at han kunne gjøre noe av det samme. Med en kompis fra Universitetet i Texas lagde de kortfilm på fem minutter kalt «The Texas Hippies March on the Capitol», og som et flygeblad for filmen tegnet Shelton en tegneserie om Frikebrødrene og den magiske marijuanaplanten. Alle likte tegneserien, og ingen likte filmen, minnes Shelton, og han ga opp sin karriere som filmprodusent til fordel for tegneprosjekter.

Den første regulære serien om Frikebrødrene kom i bladet Feds'n'Heads i 1968, trykket i garasjen til en kompis i 3000 eksemplarer. Han solgte noen hundre i Austin, lastet resten av opplaget opp i en bil og reiste til San Francisco. Med tre venner fra Texas, Fred Todd, Dave Moriaty og Jack Jackson, la de alle pengene sine i å kjøpe en liten trykkemaskin hvor de blant annet produserte plakater for rockekonserter. Posterne som ble produsert klarte de aldri få god trykkekvalitet, men tegneserier i svarthvitt på simpelt treholdig papir var enkle å trykke og de satset derfor på det. De første utgivelsene var et hefte av Robert Crumb kalt R. Crumb's Comics and Stories i 1969, og Radical America Comix for en venstreradikal studentgruppe og som hadde en fortelling av Shelton med Frikebrødrene. Tidlig i 1970 hadde Shelton tegnet nok sider av Frikebrødrene til at det kunne utgis et hefte på 52 sider. Det ble Freak Brothers No. 1 utgitt av Rip-Off Press. De samme sidene ble også trykket enkeltvis i alternative magasiner som månedlige East Village Other og ukentlige Los Angles Free Press.

Til dags dato (2010) har Frikebrødrene solgt rundt 40 millioner kopier i årenes løp og blitt oversatt til 15 språk. De siste heftene har bestått av albumlange fortellinger, også trykket i farger mens de første besto av korte fortellinger på en side i svarthvitt. Produksjonen har blitt såpass stor at Shelton har fått tegnehjelp fra andre, avdøde Dave Sheridan (som særlig satte sitt preg på den lange The 7th Voyage of the Fabolous Furry Freak Brothers – A Mexican Odyssey, eller ganske enkelt kalt for «Mexico-serien») og Paul Mavrides (som bidro stort på den 3 album lange, fullfarge og noe ujevne serien The Idiots Abroad).

Frikebrødrene besto av tre frynsete fyrer som gjorde lite eller ingenting, bortsett fra å røyke dop. Freewheelin' Franklin («Frihjuls-Frank»[19]) var en cowboyhippi med hatt og håret i hestehale, og stundom lederen i gjengen; Phineas Freek («Finn Frik») hadde sekskantede briller, masser av sort krøllet hår og skjegg, og var opplagt den intellektuelle blant dem, blant annet eksperimenterer han med ekstra ingredienser i dopen, eksempelvis hendige potensframkallende bivirkninger;[20] og til sist Fat Freddy («Feite-Freddy») den godslige, noe kraftige fyren med stor høysåte av blondt hår og overmunnskjegg. Feite-Freddy er den som stadig havner i bråk, særlig ettersom de andre to stadig sender ham ut med deres siste penger for å kjøpe dop, og Feite-Freddy kommer tilbake med noe annet. Eller ikke tilbake i det hele tatt. Eller politiet kommer før ham. I tunge stunder søker Feite-Freddy trøst hos katten som sier i sin tenkeboble «Du har fortsatt meg, sjef!»

Frikebrødrene startet som en film, og i årenes løp har det stadig vært forhandlinger om filmatisering, og det ble sagt at Shelton på et tidlig tidspunkt tjente store penger på å selge filmrettighetene til film som aldri ble laget. Pr 2010 ser det ut som det likevel skal produseres en form for tegnefilm eller animert figurfilm. Frikebrødrene er fortsatt for kontroversielle til at Hollywood tør satse på filmen slik at den vil bli produsert alternativt av filmregissøren Dave Borthwick. Publikum kan kjøpe et egen stillbilde fra filmen med ens navn på (også en hardkopi som man kan ramme inn og henge på veggen). Hvis man kjøper 12 stillbilder vil ens navn være synlig i et halvt sekund. Gilbert Shelton er rapportert å være nært tilknyttet filmprosjektet. Serien som skal filmatiseres er Grass Roots, hvor Frikebrødrene vender tilbake til sine gressrøtter og blir hippibønder inntil alt går galt. Skikkelig galt.

Gråhårete herre i Paris

[rediger | rediger kilde]

Shelton lever for tiden i Paris i Frankrike. Hans siste verk som ble gjort i samarbeide med den franske tegneserietegneren «Pic» (Denis LeLièvre, født 1961)[21]: Not Quite Dead («Ikke helt dau») og som har blitt utgitt i Rip Off Comix #25 og i fem egne hefter. I Frankrike ble den utgitt av magasinet Flag. Tittelen er navnet på et fiktivt rockeband som aldri har utgitt en CD, og hovedfigurene i bandet heter Sweaty Eddie, Elephant Fingers, Felonius Punk, Thor, og Cat Whittington (og en manager kalt for Gnarly Charlie) dukket først gang opp på omslaget av Rip Off Comix #19 i 1988.[22]

Han har også utgitt en ny fortelling om Wonder Wart-Hog, Vortesvinet, som kom Zap Comix #15 i 2005.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 71649[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Le Delarge, oppført som Gilbert SHELTON, Delarge-ID 7524_artiste_SHELTON_Gilbert[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BD Gest', BD Gest' author ID 1868, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator av20191038441, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11924639x, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator av20191038441, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ www.comic-con.org, besøkt 28. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.comic-con.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ola Hegdal: «Fra filosofisk minimalisme til kongehuset»
  11. ^ «I liked Dick Tracy because it was so weird. I don't know if Chester Gould was trying to be funny, but Dick Tracy really broke me up. I liked the names of the villains, like Flyface», fra «Shelton». Intervjuet av Frank Stack Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., utdrag fra The Comics Journal #187
  12. ^ Shelton, Gilbert: The Fabulous Furry Freak Brothers Omnibus, 2008. ISBN 9780861661596. Side 49
  13. ^ «Shelton». Interviewed by Frank Stack Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine.
  14. ^ Omslagsteksten til Shelton, Gilbert: The Fabulous Furry Freak Brothers Omnibus, 2008. ISBN 9780861661596
  15. ^ I intervjuet med Frank Stack Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine. fortalte Gilbert Shelton at «Janis begynte på Universitetet i Texas i '62. Hun studerte drama, tror jeg. Det var de dager med stor interesse folkemusikk, og Janis sang hver uke på faste visefestivaler i studentforeningen. Hun var en ren folkemusikk-purist på den tiden, og da jeg en gang foreslo at hun burde forsøke å synge rock og blues, avviste hun ideen. Men da hun hoppet av skolen og flyttet til New York i '64, og derfra dro ut til California med texaneren Chet Helms, og vel, resten er historie...»
  16. ^ Spesielt interessert kan registrere at Shelton har tegnet et lite portrett av Janis Joplin i en av seirene med Frikbrødrene. Feite-Freddy forsøker å snike seg inn på en rockekonsert, men blir hengende fast på det elektrisk gjerdet inntil en Janis Jopli-figur bryter av konserten for å si «Hey god dammit, somebody unplug that guy, I can't hear my band!» Deretter blir Feite-Freddy tilbudt platekontrakt av en slesk fyr fra Motown Records. jf. Shelton, Gilbert: The Fabulous Furry Freak Brothers Omnibus, 2008. Side 55
  17. ^ «Rip-Off» betyr vanligvis svindel. I kombinasjonen «Rip-Off Press» kan det tolkes som «å rive av» eksempelvis papir fra trykkeripressen.
  18. ^ I Cappelens norske utgivelsen blir katten avbildet spisende fra en matskål merket «Fido» hvilket en del anmeldere har tatt som bevis på det var kattens navn, uten å innse at Fido er et hundenavn og at Feite-Freddy typisk nok ville heller stjele matskålen til en hund framfor å kjøpe en matskål for en katt. Det eksisterer også en serie hvor Feite-Freddy forsøker å gjøre suksess med en dansende katt, men katten hans vil ikke opptre da han finner på et tullete scenenavn. «Det er ikke mitt navn,» sier katten og sitter stille. Da Feite-Freddy blir desperat og deretter sinnssyk og slår etter katten med beltet blir de begge kastet ut av teateret. Fortsatt er kattens navn ukjent.
  19. ^ De norske navnene er fra Gateavisas utgave
  20. ^ Eksperimentet slo feil da Frihjuls-Frank trodde det var jenta som skulle røyke dopen, og hun ble sinna og sparket ham ned trappen da han fortsatt ikke kunne få'n opp... Side 139 i antologien.
  21. ^ Pic, omtale
  22. ^ Gilbert Shelton, omtale

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gilbert_Shelton&oldid=23842629»