Georges Wolinski
Georges Wolinski | |||
---|---|---|---|
Født | Georges David Wolinski 29. juni 1934[1] Tunis[1] | ||
Død | 7. jan. 2015[2][3][1][4] (80 år) 11. arrondissement[1] | ||
Beskjeftigelse | Karikaturtegner,[5] journalist,[5] kunstmaler, skribent, tegneserietegner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Carnot Lyceum of Tunis | ||
Ektefelle | Maryse Wolinski | ||
Barn | Elsa Wolinski | ||
Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse[7][8] | ||
Språk | Fransk[9] | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (2005) Award Gato Perich (1998)[10] Grand prix de la ville d'Angoulême (2005) Victim of terrorism (2015) (posthumt)[11] | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Georges Wolinski (født 28. juni 1934, død 7. januar 2015) var en fransk politisk tegner og tegneserietegner og skribent av jødisk opphav. Han arbeidet for den satiriske avisen Hara-Kiri (både uke- og månedsutgaven som siden ble Charlie Hebdo), tidsskriftet Action (som ble startet under studentopprøret 1968), Paris-Presse (fram til 1970), den kommunistiske dagsavisen L’Humanité, ukesmagasinet Le Nouvel Observateur, Phosphore, ukebladet Paris Match og ikke minst det politiske satiremagasinet Charlie Hebdo. Han var president for tegneserieprisen til avisen Le Point.[12] Wolinski ble drept i attentatet mot Charlie Hebdo sammen med ni andre som var til stede i tidsskriftets lokaler i 2015.[13][14]
Wolinski har ikke blitt utgitt på norsk, men har hatt flere tegneseriealbum utgitt på dansk på det lille forlaget Københavns Bogforlag hvor han fra og med 1980-tallets fikk med sin skisseaktige, løse strek den alvorlige danske venstrefløyen til å trekke på smilebåndet, men hans satire rammet også venstrefløyen selv og den kvinnefrigjøringen som han støttet. Det var særlig selvhøytidelighet og hykleri han forsøkte å ramme, og de som møtte ham karakteriserte ham som en «rablende anarkist, hensynsløs humorist og radikal humanist».[15] I 2005 ble han belønnet med Frankrikes høyeste æresbevisning, Æreslegionen.[16]
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Georges David Wolinski ble født i 1934 i byen Tunis i det som den gang var franske Tunisia.[17][18] Hans foreldre, Lola Bembaron og Siegfried Wolinski, var jøder.[18] I 2014 utga hans hustru Maryse Wolinski en biografi kalt Georges, si tu savais, hvor hun fortalte om hans far, som var fra Polen og hadde flyktet fra de polske pogromer, og som ble myrdet i 1936[16] da Wolinski var kun to år gammel. Faren ble drept av en misfornøyd, tidligere ansatt i hans jernvarehandel. Wolinski har uttalt at «ånden til min far har forfulgt meg i alle år.»[16][18] Hans mor var tunisier av italiensk opphav.[17] Han oppdaget tegneserier av amerikanske soldater som var stasjonert i Nord-Afrika.[18]
I 1945, kort tid etter den andre verdenskrig, flyttet de til Frankrike. Som ung mann studerte han arkitektur i Paris, men etter eksamen begynte han isteden å tegne vitser og serier.[19] Tegnekarrieren begynte allerede mens han var student da han gjorde illustrasjoner for skoleavisen. Under sin franske militærtjeneste ble han utstasjonert i Reggane i Algerie, en øde by i Sahara. Der kom han til se en poster av den franske kunstneren Roland Topor, som også var av polsk-jødisk opphav, som reklamerte for det satiriske magasinet Hara-Kiri. Wolinski begynte å gjøre tegninger for Rustica i 1958[13] og begynte å tegne politiske tegninger i 1960.[20] I 1961 fikk han tegneoppdrag for bladet og ble venn og kollega av Topor.[18] Magasinet var i perioder erklært ulovlig av de franske myndigheter.[15]
Wolinski oppga aldri sin jødiske identitet og gjorde tegninger for Dan Greenburgs bestselger How to be a Jewish Mother: a very lovely training manual, på fransk kalt for Comment devenir une mère juive en dix leçons.[21] Han var dog ikke spesielt religiøs, og sa en gang «paradiset er full av idioter som tror at det eksisterer.»[16]
I løpet av studentopprøret i mai 1968 var Wolinski på å grunnlegge det satiriske magasinet L'Enragé («Galningen») sammen med kollegaen Siné (Maurice Sinet) og forleggeren og forfatteren Jean-Jacques Pauvert. Da Hara-Kiri ble nedlagt, fulgte Wolinski med til det nyopprettede Charlie Hebdo og han fungerte som redaktør fra 1970 til 1981.[17][22] Tidlig på 1970-tallet samarbeidet Wolinski med tegneserietegneren Georges Pichard for den erotiske tegneserien Paulette som kom med fem albumer. Utgivelsen vekket reaksjoner grunnet dens nakenhet og erotiske skildringer. Wolinskis eget arbeid kom i dagsavisen Libération, Paris-Match, seriebladet L'Écho des savanes og Charlie Hebdo. Han tegnet ikke bare politisk satire, men også erotisk hvor han drev gjøn med kvinneundertrykkelse, nakenhet og annet tabubelagt hykleri.[22] Blant de album som var samlinger av hans serier for disse var blant annet Ils Ne Pensent Qu' à Ça («De tenker bare på en ting») og Histoires Inventées («Oppfunne fortellinger»). Fransk tegneseriekunst har en sterk håndverkstradisjon med meget dyktige tegnere av høy klasse. Wolinski var derimot ikke blant dem som satt i timer over en tegning. Med sine raske, skisseaktige strek sa han: «Nå skal vi ikke gjøre oss til mer enn vi er. Her er skissen og her er poenget!»[15]
Wolinski mottok flere priser, blant annet Æreslegionen i 2005. Samme år fikk han den fremste prisen ved tegneseriefestivalen i Angoulême, Grand Prix de la ville d'Angoulême. I 2012 dedikerte nasjonalbiblioteket en hel utstilling til Woloinskis tegninger.
Han var gift med forfatteren og journalisten Maryse Wolinski og de har tre døtre.[15]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Paulette, tegninger av Georges Pichard
- Paulette Tome 1, 1971
- Paulette Tome 2, 1972
- Le mariage de Paulette, Le Square, 1974
- Paulette en Amazonie, Le Square, 1975
- Ras-le-bol-ville, Le Square, 1975
- Le cirque des femmes, Le Square, 1977
- Les Pensées, Le Square, 1981
- Paulette, Dargaud, 1984
Danske utgivelser:
- Den politiske Wolinski/Den erotiske Wolinski, Københavns Bogforlag, 1979, ISBN 87-87898-01-2
- Mandekærligheden, Københavns Bogforlag, 1980, ISBN 87-87898-05-5
- Jeg var vild med damer, Københavns Bogforlag, 1981, ISBN 87-87898-06-3
- Og hvad med mig? Københavns Bogforlag, 1982, ISBN 87-87898-13-6
- Junior, Københavns Bogforlag, 1983, ISBN 87-87898-18-7
- Åbent brev til min elskede, Københavns Bogforlag, 1984, ISBN 87-87898-31-4
- Det er så yndigt at følges ad. Københavns Bogforlag, 1984, ISBN 87-87898-29-2'
- Av!, Københavns Bogforlag, 1985, ISBN 87-87898-37-3
- Elsker du mig?, Københavns Bogforlag, 1985, ISBN 87-87898-48-9
- Der er ingen rigtige mænd mere!, Københavns Bogforlag, 1988, ISBN 87-87898-76-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) Nrc_wnguAu1h, besøkt 24. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 3421[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 137841, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ BD Gest', BD Gest' author ID 6470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 137841, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 85409, besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.liberation.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11929368w, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ www.gatperich.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal officiel de la République française, www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wolinski : «Un humoriste ne peut pas croire en la religion», Le Point,
- ^ a b Charlie Hebdo : Cabu, Charb, Wolinski, Maris et les autres, tués dans l'attaque, Le Parisien 7. januar 2015
- ^ "Famous French cartoonists Cabu, Charb, Tignous and Wolinski all reported killed in the attack", Daily Mail 7. januar 2015
- ^ a b c d Rasmussen, Anita Brask (9. januar 2015): «Selv hans streg var et autoritetsopgør», Information
- ^ a b c d «Charlie Hebdo attack: Victim obituaries», BBC 10. januar 2015
- ^ a b c «Georges Wolinski: Illustrateur de BD français», Le Figaro
- ^ a b c d e «Jewish cartoonist among victims of Paris terror attack», Ynetnews 8. januar 2015
- ^ Cormack, Lucy (8. januar 2015). «Charlie Hebdo: Daughter's Instagram post a reminder of the people behind the pencil». The Sydney Morning Herald.
- ^ Sanchez, Ray; Payne, Ed; Fantz, Ashley (8. januar 2015): «French cartoonists killed in Paris took a profane aim at the world». CNN.
- ^ Ivry, Benjamin: «Getting to Know Cartoonist Georges Wolinski» Arkivert 10. januar 2015 hos Wayback Machine., Jewish Daily Forward
- ^ a b «Georges Wolinski», Lambiek Comiclopedia
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Georges Wolinski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Georges Wolinski på Internet Movie Database
- (en) Georges Wolinski hos The Movie Database
- (en) Georges Wolinski på Discogs
- (en) Georges Wolinski på MusicBrainz
- (en) «Georges Wolinski», Lambiek Comiclopedia
- (fr) «Georges Wolinski», Evene
- (da) «Georges Wolinski», ComicWiki