Georg Eliassen
Georg Eliassen | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juli 1880[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 24. des. 1964[4] (84 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Barn | Trond Eliassen Rønnaug Eliassen Arnt Eliassen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Georg Christen Eliassen (født 1. juli 1880 i Oslo, død 24. desember 1964 samme sted) var en norsk arkitekt. Firmaet han dreiv sammen med Andreas Bjercke, var et av Norges mest anerkjente arkitektfirmaer i første halvdel av 1900-tallet.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Eliassen hadde utdanning som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og fra Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Fra 1907 til 1914 var han arkitektassistent hos den svenske arkitekten Ragnar Östberg, og arbeidde blant annet med Stockholms stadshus.
Fra 1914 var han privatpraktiserende arkitekt i Oslo i eget firma (Bjercke og Eliassen). Av firmaets mest kjente arbeider er:
- Sjømannsskolen på Ekeberg, Karlsborgveien 4 (1917) (Houens fonds diplom 1923)
- Den norske Amerikalinjes kontorbygg, Jernbanetorget 2 (1916–1919)
- Sjømandsskolen i Tønsberg (1921) (Houens fonds diplom 1925), fra 1993 Haugar Vestfold Kunstmuseum
- Minnehallen i Stavern (1924–1926)
- Sundøya fjordrestaurant ved Tyrifjorden (1930)
- David-Andersens sølvvareverksted, Trondheimsveien 135 (1930)
- Kraftstasjon III i Sauda (1930)
- Norges Rederforbunds kontorbygg, Rådhusgata 25 (1930–1934) (Houens fonds diplom 1941)
- Utvikling av Universitetsplassen ved Karl Johans gate (1931)
- Oslo Lysverkers administrasjonsbygg, Sommerrogata (1932) (Houens fonds diplom 1933)
- Kongelig Norsk Seilforenings klubbhus «Dronningen», Huk aveny 1 (1932)
- Flere utstillingsbygg ved torget på Norsk folkemuseum (1932-34, konkurranse 1919)
- Norsk Arbeidsgiverforenings kontorbygg, Kristian Augusts gate 23 (1951, konkurranse 1941)
Gjennom tretti år stod Eliassen og Bjercke sentralt i utviklinga av norsk arkitektur. De beherska skiftende stilarter og henta ut det beste av dem. Sjømannskolen på Ekeberg og Amerikalinjens kontorbygg er klassiske og storslagne monumentalbygg, det ene frittliggende, det andre midt i bysentrum. Så tegner de Sundøya fjordrestaurant, et av Norges første funkis-bygg, og følger opp med «Dronningen». Etter hvert blandes stilartene og tilpasses hverandre. Materialbruken i fasadene er skiftende, men alltid velfungerende: massiv stein, pussa betong, tegl, steinplater. Minnehallen i Stavern har en enkel form som skal tåle den værutsatte plasseringa, og som gir et kombinert bilde av sjømerke og mausoleum.
Eliassen og Bjercke la svært stor vekt på detaljene, og til flere bygg tegna de også interiøret og valgte ut tekstiler. I en bygningsbeskrivelse for Sauda III heter det: «Alt arbeide skal være absolut 1ste klasses håndverksmessig utførelse.»
Fire av kontorets arbeider fikk Houens fonds diplom, og to fikk Sundts premie: Møllhausen i Karl Johans gate 17 (1928) og Eliassens egen privatbolig i Professor Dahls gate 46 (1920).
Eliassen hadde flere tillitsverv i arkitektorganisasjoner. Han var også formann i Fortidsminneforeningen fra 1929 til 1951. Da han gikk av blei han utnevnt til æresmedlem av foreninga. Samme år blei han ridder av første klasse av St. Olavs Orden.
Han var medforfatter av bildeverket Norske hus fra 1950. Boka kom også i engelsk utgave.
Eliassen var far til Gunvor Eliassen, advokat Rønnaug Eliassen, meteorolog Arnt Eliassen og arkitekt Trond Eliassen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 14593128t[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_Eliassen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Georg Christen Eliassen, Norsk kunstnerleksikon ID Georg_Christen_Eliassen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Georg Christen Eliassen, Norsk biografisk leksikon ID Georg_Eliassen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Camilla Gjendem: «Fra Norsk arkitekturmuseums tegningssamling: Arkitektene Bjercke og Eliassen», i Arkitektur i Norge. Årbok 1997, Oslo 1997
- Jacob Christie Kielland: Georg Eliassen 70 år (Byggekunst nr. 6/1950)