Galtung

For middelalderslekten som tidligere feilaktig ble omtalt som Galtung, se Melsætten

Galtung er en norsk slekt som kjennes siden 1600-tallet og som stammer fra fogd i Halsnøy og Hardanger Laurits Johannessøn, visstnok kalt Galte (død 1659). Fogdens sønn Laurits Galtung (1610–1661), var admiral og ble anerkjent som adelig i 1646-48,^[1] på grunnlag av påstander om at han allerede tilhørte en adelsslekt. Dokumentasjonen for dette er dårlig. Hans etterkommere var på 17- og 1800-tallet for det meste vanlige bønder og underoffiserer i Jondal, blant annet på gården Torsnes, og noen slektsmedlemmer tok på 1800-tallet universitetsutdanning og levde i borgerlige forhold. Eldre tiders genealoger tilla feilaktig navnet Galtung en adelsslekt i middelalderen, også kalt Melsætten, og hevdet at den yngre slekten skulle stamme fra denne. Det finnes ikke dokumentasjon for dette.

Historie

Melsætten, tidligere feilaktig kalt Galtung

En middelaldersk adelsslekt, feilaktig kalt Galtung av eldre tiders genealoger. Selv kalte de seg Melsætten, og hadde sitt sete på Mel, Hatteberg og Eik (Baroniet i Rosendal) i Hardanger. Stein fra den opprinnelige Galtekirken på Mel ble bygget inn det senere baronibygget.^[2] Et særlig fremstående medlem av slekten var riksråd Gaute Eiriksson, som hadde en galte av villsvin som sitt våpenskjold. Det ble lenge sagt at mannslinjen døde ut med Gaute som arvet godset, men slekten ble ført videre av sysselmann på Færøyene Greip Ivarsson Galte (ca. 1355-1400) sine etterkommere. Det er ingen kjent tilknytning fra denne slekten til den nålevende slekten med samme navn.^[3]

Den nye slekten

En slekt på gården Torsnes i Jondal stammer fra fogd i Halsnøy og Hardanger Laurits Johannessøn, visstnok kalt Galte (død 1659). Laurits eide en rekke gårder og gårdparter i Hardanger. Det har vært hevdet at denne slekten skal stamme fra den middelalderske adelsslekten Galte, feilaktig omtalt som Galtung av eldre genealoger. Fogdens sønn, Laurits Galtung (1610–1661), var den første som kalte seg Galtung, ble admiral og ble anerkjent som adelig i 1646-48.

Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i Hardanger-området, blant annet på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og admiraler. Slekten har også en villsvinsgalte i slektsvåpenet. Avbildninger av slektsvåpenet og slektningers våpen fra blyglassruter som har vært på Torsnes vises til høyre. For mer informasjon om slektsvåpnene, se egen side om Torsnes.

Adelskap

Adelshistoriker og riksarkivar Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden 1670–1870, og at det førte til at slektens adelspreg falt bort. Det er uvisst om slektens adelskap falt bort formelt sett, for de gamle ekteskapsbestemmelsene fra adelsveldet på 1500-tallet gikk mer eller mindre ut av bruk etter at den kongelige enevelden ble innført i 1660. Hele slekten levde omkring 1800 i bondestand, blant annet på den gamle ættegården Torsnes i Jondal, Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i borgerstand, blant annet som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne delen av slekten er tatt med i Danmarks Adels Aarbog.

Kjente medlemmer

Bjørg Hope Galtung, stortingsrepresentant
Johan Galtung, professor, fredsforsker og samfunnskritiker
Rigmor Galtung, komiker

Litteratur

Galtung, Johan Ellertsen: Galtungslekten i fortid og nutid, Oslo 1997.
Elin Galtung Lihaug: «From Brandenburg through the Scandinavian and Baltic Countries to Russia and Great Britain - a Line of Descent Covering More Than 400 Years»,Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 227-236
Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen : «De nulevende Adelsslægter i Norge», Christiania 1885.
Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950 (segl nr. 928, 946, 1089 og 1308)
Steffens, Haagen Krog (1911). «Norske Slægter 1912». Gyldendalske Boghandel, Kristiania.
C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
Haukanes, K. og Jon : Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281
Cappelen, Hans : Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk ex libris og en ny skjoldtegning i heraldisk stil)
Løvenskiold, Herman L.: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt dansk Adelslexikon, København 1904
H. Storck: Dansk Vaabenbog, København 1910
Achen, S. T.: Danske adelsvåbener, København 1973
Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Ellen og Fredrik Galtungs ex libris med slektsvåpenet, side 50)

Referanser

^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. januar 2015.
^ Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff. «Arkivert kopi». Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Archived from the original on 11. mars 2024. Besøkt 11. mars 2024. «Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.» CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ Lars Hamre (1949). «Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13-1400-talet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. 12 (2): 97–120. «I eit diplom frå 1409, kunngjer seks lagrettemenn at folket på Torsnes har eigd ein skogteig i Knarrevik mellom Årvik og Årsand. Her vert ramsa opp slekta til Bård og Sigurd Guttormsøner i seks tidlegare generasjonar: 1. Viking, 2. Inga, dotter hans, 3. Guttorm Kalvson, son hennar, 4. Sigurd Guttormson, 5. Guttorm Sigurdson, 6 Sigurd Guttormson og 7. Bård og Sigurd Guttormsøner. Det er såleis sannsynleg at den gamle Torsnesætta kan førast tilbake til omkring 1200.»

[1] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. januar 2015.

[2] Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff. «Arkivert kopi». Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU. Archived from the original on 11. mars 2024. Besøkt 11. mars 2024. «Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.» CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[3] Lars Hamre (1949). «Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13-1400-talet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. 12 (2): 97–120. «I eit diplom frå 1409, kunngjer seks lagrettemenn at folket på Torsnes har eigd ein skogteig i Knarrevik mellom Årvik og Årsand. Her vert ramsa opp slekta til Bård og Sigurd Guttormsøner i seks tidlegare generasjonar: 1. Viking, 2. Inga, dotter hans, 3. Guttorm Kalvson, son hennar, 4. Sigurd Guttormson, 5. Guttorm Sigurdson, 6 Sigurd Guttormson og 7. Bård og Sigurd Guttormsøner. Det er såleis sannsynleg at den gamle Torsnesætta kan førast tilbake til omkring 1200.»

[1]

[2]

[3]