Frederik Holst (lege)
| Frederik Holst | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Frederik Holst | |||
| Født | 14. aug. 1791[1][2][3] Holmestrand[1] | ||
| Død | 4. juni 1871[2][3] (79 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor, kirurg | ||
| Utdannet ved | Oslo katedralskole Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
Frederik Holst (døpt Fredericius; 1791–1871) var en norsk lege og professor i medisin.[4]
Familie
[rediger | rediger kilde]Frederik Holst var sønn av kjøpmann Hans Holst (1763–1846) og Inger Christine Backer (1765–1850). Den 10. juni 1824 giftet han seg i Christiania med Dorothea (“Thea”) Christierne Steffens (1805–1866).[5]
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Kjøpmannssønnen tok examen artium ved Oslo katedralskole 1810 og medisinsk embedseksamen i København 1815, der han studerte hos sin fars søskenbarn Michael Skjelderup. Holst studerte så ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble i 1817 tildelt den første doktorgrad fra et norsk universitet for avhandlingen Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes?. Radesyke ble ansett som en form for syfilis, men denne oppfatningen gikk medisinerne senere bort fra.[6] Radesyken var utbredt i Norge i Holsts samtid, men senere har forskerne konkludert med at diagnosen trolig var en misforståelse, og at pasientene led av ulike andre sykdommer, eksempelvis syfilis og lepra. Holsts disputas fant sted 18. juni 1817. Avhandlingen ble publisert i bokform på norsk for første gang i 2005.[7]
Medisinsk karriere
[rediger | rediger kilde]Holst ble ansatt som stadsfysikus (bylege) i Christiania (1818), foretok studiereiser i utlandet, og ble utnevnt til professor i farmakologi, hygiene og toksikologi (1824, fratrådte 1865). Han tok initiativet til Det Norske Medicinske Selskab (1826), ga ut tidsskriftet Eyr (1826–1837) og Norsk Magazin for Lægevidenskaben (1850–1938). Hans arbeid var hovedsakelig innen samfunnsmedisin, idet at han arbeidet for medisinsk innpass både i fengselsvesenet og det psykiske helsevern.[8]
På 1820-tallet ledet han en offentlig kommisjon som hadde i oppdrag å utrede kårene til de såkalte sinnssvake, og å presentere et forslag til forbedre dem. Den utredningen som Holst førte i pennen, ble det første initativ for å etablere et landsomfattende psykisk helsevern i statlig regi i Norge.
Sammen med Michael Skjelderup startet han det første norske medisinske fagtidsskriftet, som fikk navnet Eyr. Stiftelsesåret var ifølge noen kilder 1826, andre kilder sier 1828. Etter hvert ble Holst eneutgiver av tidsskriftet, som gikk inn i 1837 etter utgivelsen av bind 11.[9][10] I 1840 opprettet Holst et nytt medisinsk tidsskrift ved navn Norsk Magazin for Lægevidenskaben sammen med kollegene Andreas Christian Conradi, Christen Heiberg og Jens Johan Hjort.[10]
Han skrev også en utredning om fengselsvesenet, som var et viktig grunnlag for byggingen av Botsfengselet i Kristiania, som åpnet i 1851.
Han ble ridder av St. Olavs Orden den dagen den ble opprettet (21. august 1847), kommandør av St. Olavs orden i 1865, samt kommandør av de svenske ordenene Nordstjerneordenen og Vasaordenen.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Holst F. Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia tollendus? Christiania: Lehmann, 1817. [Utgitt på norsk som Hva er sykdommen som kalles Radesyge, og på hvilken måte kan den utryddes fra Skandinavia?: med utdrag av Claus Pavels' dagboksnotater fra doktordisputasen, utgivelse og innledning ved Anne Kveim Lie, oversettelse fra latin ved Stig Oppedal. Oslo: Det norske medicinske Selskab, 2005.]
- Holst F. Betragtninger over de nyere britiske fængsler, især med hensyn til nødvendigheden af en forbedring i fangepleien i Norge. Christiania: Lehmann, 1823.
- Holst F. Beretning, betænkning og indstilling fra en til at undersøge de sindssvages kaar i Norge og gjøre forslag til deres forbedring i aaret 1825 naadigst nedsat kgl. commission. Christiania: Jacob Lehmanns Enke, 1828.
- Holst F. Disiplinmøllen eller trædemøllen. Eyr 1828; 3: 24 – 37.
- Holst F. Om de nyare fängelse-systemerna. Stockholm: L.J. Hjerta, 1840.
- Holst F. «Om de sanitaire forholde i fængsler efter nyere systemer.» Norsk Mag Lægevidensk 1840; 1: 97 – 126.
- Holst F. «Om sygepleien i straffeanstalterne i Norge.» Norsk Mag Lægevidensk 1841; 2: 213 – 324.
- Frederik Holst, Ulrik Anton Motzfeldt og Magnus Andreas Thulstrup (1844). Udkast til Lov om Medicinalvæsenet i Norge med Motiver. Grøndahl. [187 sider. Udarbeidet af en naadigst anordnet Kongelig Commission Medicinallov-Commissionen]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Thomas S.S. Holst, «Familien Holst», side(r) 9, utgitt 1887, besøkt 26. september 2024, «Frederik Holst, doktor og professor i medicin ved Christiania universitet. F. i Holmestrand 14de aug 1791 D. juni 1871.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 20596[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.academie-medecine.fr, oppført som Frederik HOLST, National Academy of Medicine (France) member ID 1768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Frederik Holst (lege)» i Store norske leksikon
- ^ «Frederik Holst – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. januar 2017.
- ^ Bjarne Bjorvatn, Arthur Danielsen (18. desember 2003). «Radesyken – en norsk tragedie». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 9. januar 2019.
- ^ «Norges første doktorgrad». forskning.no. Besøkt 9. januar 2017.
- ^ Øivind Larsen (10.12.2001). «Frederik Holst og fengslene». Tidsskrift for Den norske lægeforening: 121:3556-60.
- ^ «Frederik Holst – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. januar 2017.
- ^ a b Schønberg, E. (1897). Oversigt over den norske medicinske literatur i det nittende aarhundre. Kristiania: Biglers forl. s. 11. Besøkt 9. januar 2017.