Franz Murer
Franz Murer | |||
---|---|---|---|
Født | 24. jan. 1912[1] Sankt Georgen ob Murau | ||
Død | 5. jan. 1994[1] (81 år) Gaishorn am See Leoben[2] | ||
Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Österreichische Volkspartei | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Medlem av | Schutzstaffel |
Franz Murer (født 12. januar 1912 i St. Georgen ob Murau i Østerrike, død 5. januar 1994 i Gaishorn am See i Østerrike) var en østerriksk SS-offiser, også kjent som «slakteren fra Vilnius». Han ble medlem av NSDAP i 1938 og utdannet ved Ordensschule, der eliten i SS ble utdannet.
Murer ble etter krigen utlevert til Sovjetunionen og dømt til 25 års straffarbeid for krigsforbrytelser. Han ble løslatt allerede i 1955 etter en avtale mellom Østerrike og Sovjetunionen.
Annen verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Han ble så sendt til Wilno (Vilnius) og var fra 1941–1943 ansvarlig for «jødiske anliggender» der. Franz Murer var en utpreget sadist, som utviste en særlig grusomhet mot jødene i byen. I Vilnius, som før krigen ble kalt Litauens Jerusalem, levde det rundt 80 000 jøder. Etter krigen var ca. 250 fortsatt i live. Resten var myrdet av SSm en stor del i Ponarymassakren. Murer bærer en del av hovedansvaret for disse drapene.
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter krigen bosatte Murer seg i Nordvest-Steiermark i Østerrike. Rett ved stedet han bodde, Admont, lå en leir for Displaced Persons. I 1947 kjente en av dem igjen Murer og han ble arrestert av britiske styrker. I desember 1948 ble han overlevert til Sovjetunionen som ville dømme ham siden Vilnius før krigen hadde vært en del av Sovjetunionen. Murer ble funnet skyldig i drap på Sovjet-borgere og dømt til 25 års hardt straffarbeid.
Imidlertid ble han, som en del av statsavtalen mellom Østerrike og Sovjetunionen, satt fri i 1955 og vendte tilbake til Østerrike. Simon Wiesenthal fikk rede på dette og klarte å reise en ny rettssak mot ham i 1963. Rettssaken som fant sted i Graz, Østerrike, varte en uke og endte med at Murer ble frikjent. Da frikjennelsen skjedde, var det spontane avskyresolusjoner fra det øvrige Østerrike. Så å si alle aviser kalte det en skandale, og i Wien satte katolske studenter på seg gule Davidsstjerner og gikk i protesttog mens de ropte: «Murer er en morder!».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b bok, ISBN-13 978-3-8428-5015-6[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk20211121634, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- Fødsler i 1912
- Dødsfall i 1994
- Personer fra Bezirk Murau
- SS-offiserer
- Østerrikere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Medvirkende til Holocaust
- Litauens historie
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)
- Krigsfanger under andre verdenskrig
- Østerrikere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Personer dømt for krigsforbrytelser