Fossil
Et fossil (av latin: fossilis,[1] «oppgravd») er bevarte rester eller spor av organismer fra fjern fortid. Fossil brukes også som adjektiv (for eksempel «fossile dyr» eller «fossile planter») og er da ensbetydende med utdødde arter. Arter som ikke er fossile, omtales som resente, dvs. nålevende, arter. Vitenskapen som forsker på fossiler, er paleontologien.
Fossilisasjon
[rediger | rediger kilde]Prosessen med å danne et fossil kalles fossilisasjon.[2] Fossiler kan være bevart på mange ulike måter. Den viktigste forutsetning for at en organisme skal bli fossilisert, er at den snarest mulig etter døden blir dekket til av støv, slam, sand, kalkutfellinger eller lignende, slik at den blir best mulig beskyttet mot ødeleggelser og forråtnelse.[2] Anaerobe (oksygenfrie) miljøer gir spesielt gode betingelser for oppbevaring.[2] Det mest vanlige er forsteininger av organismer eller deres rester. Mange forsteininger er egentlig negativavtrykk etter organismer som for lengst har forråtnet, men siden de lå nedgravd i sedimenter, er deres form likevel bevart som et hulrom. Hulrommet kan i sin tur senere bli fylt med et annet materiale, som igjen gjenskaper organismens form. Fossile organismer kan også være bevart i sin helhet, for eksempel i rav, permafrost eller myr.
De aller fleste arter på jorden er fossile. Man antar at de nålevende (resente) artene bare utgjør under én prosent av tallet som samlet sett fantes på jorden gjennom alle tider. Det totale tallet for utdødde arter er derfor med sikkerhet flere milliarder. Man har imidlertid bare funnet fossiler etter en brøkdel av disse (ca. 300 000). Grunnen er at sannsynligheten for at en organisme blir fossilisert, dvs. bevart i form av et fossil, er forsvinnende liten. Ikke bare må de «unngå» forråtnelse, de må også oppleve gunstige geologiske betingelser i flere millioner år etterpå – og til slutt bli oppdaget. I noen grupper kjenner man likevel flere fossile enn resente arter (for eksempel armfotinger, kvastfinnefisker og sneller). Andre grupper er i sin helhet bare kjent fra fossiler (for eksempel dinosaurer, frøbregner og trilobitter).
Sporfossiler
[rediger | rediger kilde]
Sporfossiler er fossile spor etter fortidsorganismer som har beveget seg på overflaten, der de har etterlatt spor (avtrykk) i sedimentene som har blitt bevart.[2] De fleste slike spor er det svært vanskelig å bestemme, men noen lar seg bestemme. Ved Mjøsa finnes det for eksempel bevarte spor etter trilobitter og andre dyr som beveget seg på overflaten av sedimentet.[2] Disse stammer fra kambrium. Mange steder er det også bevart fossile spor etter store landvirveldyr, spesielt etter dinosaurer.[2]
Verdens eldste fossil
[rediger | rediger kilde]Det eldste beviset man har for liv på jorden er nylig avdekte mikrofossiler funnet i Nunavik i Quebec, Canada. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka 3 770 millioner år tilbake i tid.[3] Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i Vest-Australia, datert cirka 3 460 millioner år tilbake.[3]
Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av University College London, som gjorde funnet. Det besto av en fossil bakterie som levde på jern, og funnet ble gjort i et lag med kvarts. Gruppen av forskere besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra Norges geologiske undersøkelser.[3]
Fossiler i Norge
[rediger | rediger kilde]
Det er ikke så mange steder i Norge hvor man kan finne fossiler.[4] Det norske fastlandet består for det meste av grunnfjell med gneiser og granitter, samt metamorfe bergarter som utgjør restene av den kaledonske fjellkjeden, uten fossiler.[4] Fossiler finnes i sedimentære bergarter (avsetningsbergarter).[4] Den sedimentære lagrekken i Nordsjøen og på Svalbard er derimot rike på fossiler, og dessuten finnes fossiler fra jordens oldtid i Trondheimsfeltet og Oslofeltet. De eldste fossilene her i landet finner vi i Øst-Finnmark.[4] I 1952 og 1971 ble det gjort funn av fiskeøgle i Ramsafeltet på Andøya. Avtrykk av denne finnes i Polarmuseet på Andenes. Helt fra andre halvdel av 1800-tallet har man gjort en rekke funn av fossiler her. I Oslofeltet finnes det mange steder fossiler fra de geologiske tidsperiodene Kambrium, Ordovicium, Silur, Devon, Karbon og Perm.[4] Her kan vi finne fossiler av bl.a. cystoidéer, en gruppe utdødde pigghuder der fossilene gjerne omtales som krystallepler.[5]
Blant de flotteste fossilene man har funnet i Norge er en godt bevart, cirka 428 millioner år gammel og cirka 70 cm lang sjøskorpion (Eurypterida) fra downtonsk sandstein, funnet på Rudstangen i Hole på Ringerike i 1910.[6] Den fikk det vitenskapelige navnet Mixopterus kiaeri og er således oppkalt etter professor Johan Kiær som fant den.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «fossil». Bokmålsordboka. Besøkt 4. juli 2019.
- ^ a b c d e f Heintz, Natascha. (2017, 28. januar). Fossil. I Store norske leksikon. Hentet 10. desember 2017 fra https://snl.no/fossil.
- ^ a b c Espen Aas (2017) – Vi har funnet verdens eldste form for liv. Urix (web), NRK, 1. mars 2017. Besøkt 2017-03-01
- ^ a b c d e NGU (2008) Fossiler i Norge Arkivert 10. desember 2017 hos Wayback Machine.. Norges Geologiske Undersøkelse, 25. mars 2008. Besøkt 2017-12-10
- ^ Pigghuder (echinodermer) - Naturhistorisk museum - UiO
- ^ a b Odd Erik Tetlie (2009) Norske sjøskorpioner. Naturhistorisk museum, UiO, pub. 5. februar 2009. Besøkt 2017-12-10
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fossils – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fossil – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Universitetet i Oslo om mesozoiske bergarter på Andøya
- Andøy Historielag om funn i Ramsafeltet
- Jørn Hurum om fossiler på Svalbard
- Levende fossiler - artikkel fra forskning.no 15.11.03
