Hopp til innhold

Dinosaurer

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dinosaurer
Monterte dinosaurskjeletter
Nomenklatur
Dinosauria
Owen, 1842
Populærnavn
dinosaurer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
GruppeArchosaurer
Økologi
Antall arter: Ukjent
Habitat: Primært terrestrisk
Utbredelse: Kosmopolitisk
Inndelt i
Treliste

Dinosaurer (Dinosauria) er en gruppe krypdyr som dominerte landjorden i de to mesozoiske periodene jura og kritt, fra omtrent 200 til 66[1] millioner år før vår tid. I trias, den første perioden av mesozoikum og da dinosaurene først oppstod, var det dyregruppen kalt Pseudosuchia som dominerte. Disse tilhørte samme slektslinje som krokodillene. Det var først etter at dinosaurene kom gjennom den mindre masseutryddelsen kalt Carnian-Norian-hendelsen for 228 millioner år siden, og deretter den større trias-jura-masseutryddelsen, at de ble de dominerende landdyr.[2][3] Gruppen, som inkluderte de største landdyrene som noensinne har eksistert, ble med unntak av fuglene utryddet under den store kritt/tertiær-masseutdøingen.

Til tross for navnet er ikke dinosaurene øgler, men en undergruppe av Archosauria (sammen med blant annet krokodiller og flygeøgler).[4] Dinosaurene omfatter to undergrupper, og dagens fugler regnes for å være små dinosaurer og direkte etterkommere av kjøttetende theropoder. Betegnelsen dinosaurer har også vært brukt om andre utdødde krypdyr, som for eksempel svaneøgler og flygeøgler, men disse tilhører andre krypdyrgrupper.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Det vitenskapelige navnet Dinosauria kommer fra de to greske ordene deinos, som betyr «skrekkelig» eller «fryktelig», og sauros, som betyr «øgle».

Det norske navnet dinosaur er forbeholdt utdødde krypdyr. Også det vitenskapelige navnet «Dinosauria» ble opprinnelig definert slik i 1842 av Richard Owen og har stort sett vært brukt på denne måten siden.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Hodeskallen til Edmontosaurus

Selv om noen mener det er omstridt, regnes gjerne Nyasasaurus parringtoni, som levde for rundt 245 millioner år siden, som den første dinosauren på kloden vår.[5] Hvis Nyasasaurus virkelig var en dinosaur, tyder beregningene på at den dukket opp for rundt 247 millioner år siden.[5] Det er bare gjort funn av fossile benfragmenter, men disse har dinosaurlignede karakteristikker. Man regner med at de tidligste dinosaurene, som trolig ikke var mer enn cirka 1–2 meter lange, var altetere, basert på tannutrustningen.[5]

Fuglene oppsto fra de små rovdinosaurer, og deres nærmeste slektninger, slik som Tyrannosaurus, er nærmere beslektet med fugler enn med Allosaurus, og Allosaurus står nærmere fuglene enn noen av dem står Triceratops. (Se også oversikten under dinosaurenes evolusjon og systematikk.)

Slektskapsforholdet mellom dinosaurer og fugler er i dag kjent i detalj takket være DNA-sekvensering og flere spektakulære fossilfunn der fjærdrakten til små rovdinosaurer er bevart. I linnéisk tradisjon vil man si at «dinosaurer har gitt opphav til fugler», i kladistisk tradisjon at «dinosaurer omfatter fugler». Begge deler er forsåvidt like riktig, og valget mellom dem er et spørsmål om semantikk, ikke om systematikk.

Utryddelsen

[rediger | rediger kilde]
Tyrannosaurus rex var en av de kjøttetende dinosaurartene som fortsatt fantes da en asteroide traff Jorden for cirka 66 millioner år siden og utryddet dem alle, men utryddelsen av dinosaurene kan ha startet hele 10 millioner år tidligere, så de var kanskje ikke like mange som tidligere antatt.
Apatosaurus louisae var en enorm planteetende dinosaur, som kan ha veid 16,4–22,4 tonn og målt 21–22,8 m i lengde.[6]

Det fantes mengder av dinosaurer på Jorden gjennom mye av trias og hele jura- og kritt-perioden, men en hypotese støttet av en lang rekke forskere hevder at alle døde brått ut over hele planeten etter nedslaget av en asteroide for omkring 66 millioner år siden, etter å ha dominert kloden i omkring 135 millioner år, lengre enn noen annen gruppe landlevende virveldyr.[7] Man må imidlertid huske på at at mange grupper av dyr overlevde dette innslaget, og det reiser en del spørsmål rundt betydning av det for miljøet på kloden i tiden etter. Det har i så måte i årenes løp vært fremmet mange ulike hypoteser, men den mest populære går altså ut på at dinosaurene døde brått ut da en asteroide med en diameter på cirka 10–15 km kolliderte med kloden vår på Yucatánhalvøya, i det som nå er Chicxulub nær byen Progreso i Mexico.

Nå reiser ny forskning tvil om dette. En studie publisert i 2021 gir sterke beviser for at dinosaurenes utryddelse kan ha startet alt for 76 millioner år siden og ha vært en gradvis akselererende prosess fram til asteroidenedslaget, som utvilsomt ga dinosaurene det siste nådestøtet.[1][8] Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021) poengterer at det kun er en hypotese og at grunnlaget for den fortsatt er tynt, til tross for at mer enn 1 600 fossiler fra hele verden og 247 ulike arter av dinosaurer er med og danner grunnlaget for beregningene.[1]

Studien danner grunnlag for å tro at gruppen med dinosaurer kanskje var mindre betydningsfull og tallrik enn tidligere antatt ved K-Pg-grensen. Mye tyder på at nedgangen i bestandene startet 10 millioner år tidligere enn antatt, og at den trolig hadde sammenheng med store samtidige miljømessige endringer på kloden vår.[1] De fossile bevisene viser imidlertid ingen slik nedgang før K-Pg-grensen.[9]

De kjøttetende og planteetende dinosaurfamiliene ble analysert separat, likeledes ble dinosaurer i den nye og gamle verden analysert separat, men resultatene viser i begge tilfeller det samme mønsteret av negative diversifiseringsrater (altså at arter dør ut mye raskere enn det dannes nye) gjennom minst 10 millioner år, selv om prosessen for kjøttetende dinosaurer set ut til å ha hatt en liten forsinkelse.[1] Utryddelsesprosessen faller også sammen med en periode med langsiktige miljøendringer som resulterte i bemerkelsesverdig høye havnivåer, kjølende klima og spredning av nye naturtyper på land, samt massiv vulkansk aktivitet på slutten av krittiden.[1] Condamine, Guinot, Benton & Currie (2021) konkluderer til slutt med at tapet av dinosaurarter kan forklares av den kombinerte effekten av interaksjon med store planteetere og et skifte i geografisk rikdomspartisjonering, som omstrukturerte trofiske nettverk og gjorde dinosaurer mer følsomme for miljøendringer i slutten av krittiden, som global nedkjøling av klimaet, og at det fatale asteroidenedslaget trolig bare framskyndet denne prosessen.[1]

Asteroidenedslaget førte sannsynligvis til stor vulkansk aktivitet og enorme skogbranner. Aske fra disse hendelsene, sammen med støv fra sammenstøtet, mørkla jorden i mange år og førte til enorme ringvirkninger for klimaet i de påfølgende ti tusen årene, ifølge utregninger gjort etter analyser av heliumisotoper i sedimenter fra perioden. Et panel på 41 vitenskapsmenn konkluderte i 2010 med at et asteroidenedslag på Chicxulub er den beste forklaringsmodellen på den endelige masseutdøingen.[8][10]

Det tynne sedimentlaget som oppsto som følge av asteroidenedslag danner et geologisk skille i tid kalt kritt-paleogen-grensen (K-Pg-grensen).

Fossilfunn

[rediger | rediger kilde]

Forsteinede dinosaurbein må ha blitt funnet av mennesker i forhistorisk tid, og dette er kanskje opphavet til sagnene om drager. I Kina, der det har vært gjort mange fossilfunn av dinosaurer, brukes ordet «lūng» – drage om dinosaurer. Det første funnet av dinosaurbein i moderne tid ble gjort i Woodbury Creek i New Jersey i 1787, men ble ignorert av forskerne.

De første utgravde beina som ennå er bevarte, ble funnet i 1818 og finnes nå på Peabody Museum ved Yale University. Først på midten av det 19. århundret skjønte forskerne hvor gamle slike fossiler faktisk er, og innså hvor store noen av disse dyrene må ha vært. Dyrene fikk navnet dinosaurer, «skrekkøgler», og både navnet og størrelsen på fossilene satte fantasien i sving hos folk flest. Ikke minst ble det populært blant barn å lære om de store, fryktinngytende kjempene som levde for lenge siden.

I løpet av de siste hundre årene er det funnet fossiler fra flere hundre tusen arter av dinosaurer, men bare noen hundre av disse er grundig undersøkt; de andre har ikke engang fått navn.

Fossilfunn i Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dinosaurer i Norge

Det er aldri gjort funn etter dinosaurer på fastlandet i Norge. Dette skyldes at alle bergartene her er eldre enn de eldste dinosaurene. Dinosaurer har trolig levd i Norge, men de avsetningene som er så unge at de kunne inneholde dinosaurfossiler er skuret bort av vann, vind og isbreer.[11] I 2006 ble det imidlertid gjort et funn av dinosaur i en borebrønn (fra en borkjerne) på Snorrefeltet i Nordsjøen. Funnet ble gjort 2 259 meter under havbunnen (2 590 m under havoverflaten) og besto av et lite stykke av et leggbein eller et underarmsbein av dinosauren Plateosaurus (Saurischia). Det blir regnet å være cirka 200 millioner år gammelt.[12][13]

På Svalbard er det gjort flere funn etter dinosaurer, blant annet ble det i 1960 oppdaget 13 fotspor i den 123 millioner år gamle sandsteinen på Festningen ved munningen av Grønfjorden.[14][15][16][17] Disse fotsporene er antagelig etter en ukjent dinosaur, som trolig er nært beslektet med ornithopoder (Ornithopoda).[11] I 1976 ble det også gjort funn etter dinosaur i Kvalvågen på østsiden av Svalbard. Funnet besto av flere fotspor, cirka 30 cm lange, av en mellomstor rovdinosaur. Nye fotspor av samme type som ble oppdaget i 1960 ble også funnet i en sprekk på Festningen mot slutten av 1990-tallet. Denne sprekken ble grundig kartlagt i 2002, og viste seg å inneholde 15 fotavtrykk.[11]

Det er også gjort funn av svaneøgler (Plesiosauria) og fiskeøgler (Ichthyosauria) på Svalbard, men disse tilhører ikke dinosaurene, selv om de levde samtidig. Dette var krypdyr som levde i havet (marine reptiler).

Klassifisering

[rediger | rediger kilde]
Dinosaurer deles inn i to grupper etter hoftestrukturen. Øverst øglehoftedinosaur, under fuglehoftedinosaur.

Dinosaurene var en svært variert gruppe av dyr. Noen var svært store, andre ganske små. De eldste dinosaurene var trolig tobeinte altetere, men kjøttetere og planteetere oppsto relativt tidlig i dinosaurenes evolusjon. Flere planteetende dinosaurer ble etter hvert helt eller delvis firbeinte og noen av dem ble enormt store. Det er funnet fossiler med delvis intakte skinn, som minner om krokodilleskinn, og noen av de mindre rovdinosaurene hadde fjær. Fuglene utviklet seg fra en av disse gruppene i jura.

Dinosauria deles tradisjonelt inn i de to ordenene Saurischia og Ornithischia. Navnene henspiller på et viktig skillene mellom disse to gruppene, nemlig forskjellen i hoftestrukturen. Medlemmene av Saurischia har såkalt «øgle-lignende hofter», mens Ornithischia har «fugle-lignende».[18] Videre består Saurischia av to svært ulike grupper: Theropoda, tobeinte, hovedsakelig kjøttetende dinosaurer; og Sauropodomorpha, gigantiske planteetere.[19]

Enkelte detaljer av dinosaurenes stamtre jobbes det fremdeles med. Men den følgende oversikten, som gjengir slektskapsforholdene mellom dinosaurer, fugler og noen andre krypdyr i hierarkisk skrivemåte, er rimelig godt akseptert:[trenger referanse]

Hierarkisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kanskje det mest omstridte temaet innenfor dinosaurenes systematikk er plasseringen av gruppene nærmest fuglene. En annen teori plasserer Oviraptosauria (av og til også Deinonychosauria) innenfor Avialae.[20] Det vil i så fall bety at moderne fugler (Neoaves) er nærmere i slekt med Oviraptor enn Archaeopteryx.

Vekselvarme eller jevnvarme?

[rediger | rediger kilde]

En av de største diskusjonene om dinosaurene er diskusjonen om hvorvidt disse dyrene var vekselvarme eller jevnvarme. Den mest utbredte oppfatningen blant forskere er at de var vekselvarme dyr. Tilhengerne av denne teorien peker på at dinosaurene var reptiler, og at dagens reptiler er vekselvarme. Dinosaurene manglet også nesemuslinger, hvilket alle jevnvarme dyr er avhengige av for ikke å tørke ut når de avgir fuktighet under pusting.

Tilhengerne av teorien om at dinosaurene var jevnvarme, peker på at de antagelig var svært aktive dyr, hvilket er uvanlig for vekselvarme dyr. De store dinosaurene ville uansett ha holdt en relativt jevn kroppstemperatur, ettersom store dyr har for liten overflate i forhold til volumet til å kunne kjøles ned eller varmes opp raskt av omgivelsene, såkalt «gigantothermi».[21] Et annet indisium er kroppstemperatur hos fugler: Siden fugler er jevnvarme, er det rimelig å anta at i alle fall deres nærmeste slektninger blant dinosaurene var det. Undersøkelse av oksygenisotoper fra rovdinosaurene Tyrannosaurus og Giganotosaurus og enkelte fuglehoftedinosaurer viser tegn på varmblodighet, men ikke like kraftig som hos fugler, mens varaner fra de samme lagene ikke viser slike tegn.[22][23][24] En del små rovdinosaurer har vært funnet med rester av dunaktig fjærdrakt, og har trolig vært jevnvarme med høyere kroppstemeratur enn omgivelsene. Om de har vært like varme som fugler (38-42 grader) er usikkert.

Denne diskusjonen åpner også for å diskutere om dinosaurer virkelig bør klassifiseres som krypdyr. Skjelettmessig er det mange dinosaurer som har mer til felles med dagens fugler enn krypdyr. Ett av kjennetegnene på krypdyr er at beina står ut til siden (derav krypdyr), mens dinosaurer hadde beina under kroppen. Slår man fast at dinosaurer var jevnvarme, vil man få problemer med å klassifisere dem som krypdyr dersom man baserer definisjonen av krypdyr på at de er vekselvarme.

Kjente dinosaurer

[rediger | rediger kilde]

Enkelte slekter av dinosaurer er mer kjent enn andre. Dette gjelder særlig enkelte rovdinosaurer og store og dramatisk utseende planteetere. Dette gjelder særlig grupper som ble oppdaget under den «klassiske» dinosaurjakten i USA på slutten av 1800-tallet og begunnelsen på 1900-tallet, slik som Tyrannosaurus og Triceratops.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Condamine, F. L., Guinot, G., Benton, M. J., & Currie, P. J. (2021). Dinosaur biodiversity declined well before the asteroid impact, influenced by ecological and environmental pressures. Nature Communications, 12(1), 1-16. https://doi.org/10.1038/s41467-021-23754-0
  2. ^ Dinosaurene reddet av flaks - Forskning.no
  3. ^ Extinction and dawn of the modern world in the Carnian (Late Triassic)
  4. ^ «Maniraptoran dinosaurs». www.ucmp.berkeley.edu. Besøkt 28. desember 2018. 
  5. ^ a b c James McNish and Lisa Hendry (22. mars 2017). «Dinosaur family tree radically rearranged». News. The Natural History Museum. Besøkt 2. januar 2022. 
  6. ^ Henderson, D.M. (2006). Burly Gaits: Centers of mass, stability, and the trackways of sauropod dinosaurs. Journal of Vertebrate Paleontology. 26 (4): 907–921. https://doi.org/10.1671/0272-4634(2006)26[907:BGCOMS]2.0.CO;2
  7. ^ When did the dinosaurs go extinct? | New Scientist
  8. ^ a b Schulte, Peter (5. mars 2010). «The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous- Paleogene Boundary». Science. 327 (5970): 1214–1218. PMID 20203042. doi:10.1126/science.1177265. Besøkt 8. mars 2010. 
  9. ^ Bonsor, J. A., Barrett, P. M., Raven, T. J. & Cooper, N. Dinosaur diversification rates were not in decline prior to the K-Pg boundary. R. Soc. Open Sci. 7, 201195 (2020). https://doi.org/10.1098/rsos.201195
  10. ^ Myra MacDonald (4. mars 2010). «It's official: An asteroid wiped out the dinosaurs». Reuters. 
  11. ^ a b c [Red.] (25. januar 2010). «Er det funnet dinosaurer i Norge?». Naturhistorisk museum, UiO. Besøkt 3. januar 2022. 
  12. ^ Ingrid Spilde (2006) Her er Norges første dinosaur! forskning.no, 21. april 2006. https://forskning.no/marin-geologi-dinosaurer-paleontologi/her-er-norges-forste-dinosaur/1027005 Besøkt 2022-01-03
  13. ^ [Red.] (25. januar 2010). «Knokkel av en dinosaur er funnet for første gang i Norge - i en brønn i Nordsjøen (2006)». Naturhistorisk museum, UiO. Besøkt 3. januar 2022. 
  14. ^ Edwards, M.B., Edwards, R. & Colbert, E.H. 1978: Carnosaurian footprints in the Lower Cretaceous of Eastern Spitsbergen. Journal of Paleontology 52, 940-941.
  15. ^ Heintz, N. 1963: Dinosaur-footprints and polar wandering. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1962, 35-43.
  16. ^ Hurum, J., Milan, J., Hammer, Ø., Midtkandal, I., Amundsen, H. & Sæther, B. (2006) Tracking polar dinosaurs-new finds from the Lower Cretaceous of Svalbard. Norwegian Journal of Geology.
  17. ^ Lapparent, A.F. de 1962: Footprints of Dinosaur in the Lower Cretaceous of Vestspitsbergen-Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1960, 14-21.
  18. ^ Barosaurus. Oslo: Damm. 1993. s. 28. 
  19. ^ Dinosaurer. [Oslo]: Egmont Bøker Fredhøi. 2000. s. 18. 
  20. ^ Holtz, Thomas R. Jr. (2007). Dinosaurs: The Most Complete, Up-to-Date Encyclopedia for Dinosaur Lovers of All Ages. Illustrated by Luis V. Rey. New York: Random House. ISBN 978-0-375-82419-7. LCCN 2006102491. OCLC 77486015.
  21. ^ Paladino, F.V.; Spotila, J.R & Dodson, P. (1999): A blueprint for giants: modeling the physiology of large dinosaurs. The Complete Dinosaur. Bloomington, Indiana University Press. side 491–504. ISBN 0-253-21313-4.
  22. ^ Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1994): Thermophysiology of Tyrannosaurus rex: Evidence from Oxygen Isotopes". Science no 265 (5169): side 222–224. doi:10.1126/science.265.5169.222. PMID 17750663. artikkel
  23. ^ Barrick, R.E. & Showers, W.J. (1999): Thermophysiology and biology of Giganotosaurus: comparison with Tyrannosaurus. Palaeontologia Electronica no 2 (2). artikkel Arkivert 17. mai 2011 hos Wayback Machine.
  24. ^ Barrick, R.E.; Stoskopf, M.K. & Showers, W.J (1999): Oxygen isotopes in dinosaur bones. The Complete Dinosaur. Bloomington, Indiana University Press. side 474–490. ISBN 0-253-21313-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dinosaurer&oldid=24761178»