Sedimentær bergart
Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter.[1] Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som skifer. Den kan inneholde boller (runde stykker) av ulike bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater, eller ha en homogen struktur som sandstein og kalkstein.
Dannelse
[rediger | rediger kilde]Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostsprenging), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.
Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.
Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.
Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.
Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering
Sedimentære bergarter deles inn i fire grupper etter hvordan de er dannet, eller rettere, hvorhen og hvordan de er avsatt.
- Fluviale bergarter – avsatt i elveløp
- Deltaiske bergarter – fra elvedelta
- Marine bergarter – fra havet
- Eoliske bergarter – avsatt med vinden
Oppdeling i hovedgrupper
[rediger | rediger kilde]De deles inn i tre hovedgrupper etter hvilke materialer de er dannet av:
Klastiske
[rediger | rediger kilde]Dannet av forvitring, transport og deposisjon.
Kjemiske
[rediger | rediger kilde]Dannet ved utfelling av komponenter fra vann.
Biogene (organiske)
[rediger | rediger kilde]Dannet fra organisk materiale, i hovedsak planterester eller dyr.
- Kritt
- Kalkstein
- Kull
- Alunskifer, er dannet av mudder rikt på organisk materiale.
Klassifisering
[rediger | rediger kilde]Følgende særtrekk har betydning for å klassifisere bergarten:
- Kornstørrelse
- Kornenes sorteringsgrad
- Kornenes rundingsgrad
- Type bollemateriale
- Type sement
- Type matriks
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sigmond, Ellen M. O. (2013). Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste. Trondheim: Akademika. ISBN 978-82-321-0151-1. OCLC 1028463954.