Fordelingstransformator
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Fordelingstransformator er en elektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230V).
Den elektriske stømmen kommer via en høyspentlinje fra kraftstasjonen og det nå landsomfattende fordelingsnettet. I Norge er 22–24 kV og 12 kV de vanligste spenningene i fordelingsnettet, før det transformeres ned til lavspenning.[1]
Energilevering med høyspenning er uegnet for de fleste sluttforbrukere. I Norge brukse derfor mest 230 volts IT-nett (3 faser + jord) mens resten av Europa har utelukkende 400 volts TN-S-nett (3 faser + PE og N leder). Enkelte deler i verden har også 110 volts system. Dette systemet er egentlig et TN-Nett med fasespenning på 230V (der europeisk TN har 400V). Grunnen til at 400 volts systemet er mest utbredt er at det gir mest effekt og lavest strømforbruk (ved samme effekt vil høyere spenning føre til lavere strøm, og demed også mindre energitap i overføringsledningene).
Industrien og boliger kan få levert andre spenninger ved behov, så lenge det er en egnet fordelingsstasjon innen rekkevidde. TN-Nett har blitt den foretrukne nettypen når nye fordelingsstasjoner bygges fordi den byr større fleksibilitet. En enkel transformator i et 400V TN-nett kan for eksempel forsyne både en datamaskin med 230V og en stor industrimaskin med 400V.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Nettanlegg – Utbygd nettanlegg – Distribusjonsnett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. januar 2018
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «EUs forordning om krafttransformatorer». NVE. 7. mars 2017. Arkivert fra originalen 25. januar 2018. Besøkt 24. januar 2018.
- Ordliste kraftproduksjon Arkivert 25. januar 2018 hos Wayback Machine. (E-CO Energi 2018)
- «Tonsen». NVE. 17. august 2016. Besøkt 24. januar 2018. - en av Norges eldste transformatorstasjoner