IT-nett
IT-nett (fransk: Isolée Terre) er et type kraftdistribusjonsnett hvor faselederne er isolert fra jord, og nøytralpunktet til energiverkets transformator ikke er tilkoblet til nettet på forbrukersiden. Det har høyere driftssikkerhet ved jordfeil enn andre nettsystem, men ikke nødvendigvis sikkerhet mot brann, materiell- og personskader.[1][2]
Bokstavene "I" og "T" forklarer det elektriske systemets kobling til jord, hvor "I" står for "isolert" og "T" står for "terre" (fransk for "jord"). Den første bokstaven betegner hvordan nettsystemet er koblet til jord, mens andre bokstav forklarer hvordan utsatte ledende deler er koblet til jord. For et IT-nett innebærer derfor "I"-en at selve nettsystemet er isolert fra jord. Det er vanlig å likevel bygge inn et jordleder separert fra jord med et gjennomslagsvern, som vil kunne gi en kobling til jord ved lynnedslag og lignende overspenningshendelser. Denne lederen kobles vanligvis til jord fra fordelingstransformatorens nøytralpunkt. Videre betegner "T" her at utsatte deler er koblet til jord med en egen jordleder på forbrukersiden, som vist i figuren nedenfor.[3]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]I Norge har IT-nett en spenning på 230 V mellom hver fase, og det fremføres ingen nøytralpunktsleder som i et TN-nett. Det er her det vanligste nettet, unntatt på Sørvestlandet, hvor TT-nett er vanlig og hvor Hå kommune alltid har hatt TN-nett. TN-nett benyttes nå også i Norge i nær alle nye utbygginger i nye områder, og en del installasjoner bygges om til TN-nett. I Europa ellers er TN-nett med en spenning på 400 V enerådende.
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]I et IT-nett er verken nøytralpunktet eller jordet overspenningsvern til energiverkets transformator videreført til forbrukersiden. Derfor vil en kortslutning mellom en fase og jordet chassiset på en apparat (f.eks et stereoanlegg) på forbrukersiden teoretisk ikke medføre potensialforskjell mellom chassiset og jord, og det vil heller ikke ledes strøm fra (lokal) jord tilbake til energiverkets transformator. Uten potensialforskjeller oppstår det teoretisk ingen berøringsspenning mellom apparatdeler og jord.[2] I realiteten danner isolerte elektriske ledninger og jord en elektrisk kondensator. I et stort nett kan en slik kondensator ha stor nok kapasitet til å levere en farlig høy strøm gjennom kroppen til en person som berører chassiset til en apparat med en jordfeil.[4] Etter en kortslutning på en fase til jord vil nettet fortsette å fungere, men skifte fra å være et IT-nett til å fungere som et TN- eller et TT-nett.[5] Allikevel vil feilstrømmen i en slik situasjon være betydelig lavere enn i et TN- eller et TT-nett siden feilstrømmen fordeler seg på de resterende to fasene.[2]
Fordeler
[rediger | rediger kilde]- Høy driftsikkerhet. Er ofte brukt på plasser hvor utfall av strømnettet kan føre til tap av liv, som for eksempel ved sykehus, gruver, skip, osv. Dette er fordi nettet fortsetter å fungere når bare en fase er kortsluttet mot jord.
- Feilstrømmen ved jordfeil er mindre enn ved TN- eller TT-nett.
- Lavere berøringsspenning.
- Jordingsresistansen kan tillates å være høyere enn for anlegg med jordet nøytralpunkt.
Ulemper
[rediger | rediger kilde]- Krever større lednings-tverrsnitt i forsyningsnettet enn 400 V TN.
- Siden nettet fortsetter å fungere etter en jordfeil kan det være vanskelig å finne feilen.
- Enpolet jordslutning gir ikke utkobling av overstrømsvern. Man kan derfor risikere at en jordfeil blir stående over lang tid med tilhørende brann- og berøringsfare. Dette kan unngåes ved bruk av automatsikringer med innebygget jordfeilbryter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby. «Hva er egentlig virkelig smarte energimålere?» (PDF). Sintef Energi AS. Arkivert fra originalen (PDF) 4. august 2016.
- ^ a b c Friedhelm Noack: Einführung in die elektrische Energietechnik. Carl Hanser Verlag, München Wie 2003, ISBN 3-446-21527-1. (tysk)
- ^ Hansen, Eilif Hugo (2010). «3». Elektroinstallasjoner. Classica forlag AS. s. 10. ISBN 82-7610-010-4.
- ^ Knies, Wilfried; Schierack, Klaus (2010). Elektrische Anlagentechnik: Kraftwerke, Netze, Schaltanlagen, Schutzeinrichtungen ; mit zahlreichen Beispielen, Übungen und Textaufgaben. Lernbücher der Technik (5. Aufl utg.). München: Hanser. ISBN 978-3-446-40574-5.
- ^ Gerhard Kiefer: VDE 0100 und die Praxis. 1. Auflage, VDE-Verlag GmbH, Berlin und Offenbach, 1984, ISBN 3-8007-1359-4. (tysk)