Hopp til innhold

Fartøyvern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fartøyvernsenter»)
DS «Stord I» (1913) fikk formell status som verneverdig skip (nå vernet) i 1991. Foto Harald Sætre
DS «Skibladner» ble fredet 2. august 2006 som er 150-årsdagen for jomfruturen.
Bilfergen MF «Skånevik»
DF «Ammonia»
MF «Storegut»
MF «Gamle Lofotferga»
MS «Granvin»

Fartøyvern er i Norge et samlebegrep som brukes om norske myndigheters tiltak for å bevare dekkede fartøyer i flytende stand for ettertiden.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Fartøyvernet har blitt fremkjempet av det frivillige kulturvernet på 19601970-tallet for å hindre at sjøfartsnasjonen Norge ikke skulle miste en sentral del av vår kulturarv. Norsk Veteranskibsklub (NVSK) i Oslo ble stiftet i 1964 med formål å skape interesse for den maritime kulturarv. KYSTEN – forbund for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø ble stiftet 14. september 1979 og Norsk Forening for Fartøyvern stiftet 16. juni 1985 som en landsomfattende organisasjon for verneverdige fartøyer. Statens engasjement i fartøyvernet startet med at skonnerten ’’Svanen’’ fikk midler fra Norsk kulturråd i 1967. I 1978 ble et eget sekretariat for fartøyvern etablert av Norsk kulturråd. Miljøverndepartementet fikk i 1983 egne øremerkede midler til fartøybevaring. Fra 1986 ble det forvaltningsmessige ansvaret overført Miljøverndepartementet, før Riksantikvaren i 1989 fikk dette som ansvarsområde. Miljøverndepartementets målsetting med fartøyvernet har vært å ta vare på et utvalg fartøy som er representative for Norge som sjøfartsnasjon. Når det gjelder offentlig medvirkning til å bevare mindre, åpne farkoster har dette vært museenes ansvarsområde og disse båtene har inngått som en del av deres samlinger. Begrepet «verneverdig skip» ble innført etter at Sjøfartsdirektoratet, Norsk Forening for Fartøyvern og Riksantikvaren i 1989 startet et samarbeid om fartøyvern. Begrepet «verneverdig» er senere endret til «vernet».[1]

I desember 2010 lanserte Miljøverndepartementet en ny nasjonal verneplan for fartøy 2010 – 2017.[2]

Fartøyvernsentre

[rediger | rediger kilde]

Nasjonale fartøyvernsentre

[rediger | rediger kilde]

I 1996 ble det etablert egne fartøyvernsentre. Riksantikvaren utpekte tre nasjonale fartøyvernsentre som skal sikre og videreføre den håndverksmessige kompetansen:

De tre nasjonale fartøysentrene ble i 2023 tildelt Europa Nostra-prisen.[4][5]

Regionale fartøyvernsentre (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

I 2022 fikk Isegran fartøyvernsenter – et verft og håndverkermiljø på Kråkerøy utenfor Fredrikstad – status som regionalt fartøyvernsenter med driftstilskudd fra Fredrikstad kommune og Viken fylkeskommune.[6][7]

Vernede og fredete fartøyer

[rediger | rediger kilde]

Det er Riksantikvaren som har myndighet til å godkjenne at fartøyer skal gis status som vernet (tidligere verneverdig) eller fredet. Et fartøy som har blitt listet som vernet kan senere bli tildelt status som fredet, og på den måten få et sterkere vern.

Vernede fartøyer

[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren har utarbeidet en liste over norske fartøyer som anses som en så viktig del av den norske kulturarven at de bør få status som «vernede», og omfattes av en verneplan. I utvelgelsen av fartøyene på vernelisten blir det særlig lagt vekt på representativitet/bredde: geografisk, kronologisk, teknisk og funksjonelt.

Vernede fartøyer er underlagt antikvariske bevaringsforpliktelser, som et resultat av bindende avtaler mellom fartøyeier og Riksantikvaren.

Per 1. februar 2011 omfattet listen 227 fartøyer i Norge, hvorav 202 hadde formell status som «verneverdig skip», 17 var unntatt kondemnering, 6 var fredet, og for 4 fartøyer pågikk fredning.[8]

Listen ble oppdatert i oktober 2016. Av de 247 verneverdige fartøyene på den oppdaterte listen er 14 fredet per oktober 2016, 2 fartøyer er «midlertidig fredet», og 5 fartøyer har status «varslet fredet».[9]

Fredete fartøyer

[rediger | rediger kilde]

Etter en lovendring vedtatt 3. mars 2000 gir kulturminneloven § 14 adgang til fredning av båter. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi.

Liste over fredete fartøyer

[rediger | rediger kilde]

Fredningsåret er oppført før fartøyets navn. Byggeåret er oppført i parentes etter navnet.

Fredning pågår

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nasjonal verneplan for fartøy 2010–2017» (PDF). Riksantikvaren. s. 47. 
  2. ^ Riksantikvaren (10. februar 2017). «Nasjonal verneplan for fartøy 2010 - 2017» (på norsk). www.riksantikvaren.no. Besøkt 1. mars 2017. 
  3. ^ «Om oss». NNFA (på engelsk). Nordnorsk Fartøyvernsenter. Besøkt 20. november 2024. «Fartøyvernsentrene har fartøyvernkonsulentstillinger finansiert av Riksantikvaren gjennom de såkalte Fellestjenestemidlene. Oppgavene til Fellestjenestene defineres gjennom fartøyvernplaner som utarbeides av Riksantikvaren.» 
  4. ^ «National Centres for Restoration of Historic Vessels». European Heritage Awards / Europa Nostra Awards (på engelsk). 13. juni 2023. Besøkt 30. november 2023. «The National Centres for Restoration of Historic Vessels undertake significant work to preserve the skills related to the construction and repair of historic ships, an important element of Norway’s rich maritime heritage. The Norwegian Association for the Safeguarding of Vessels (“Norsk Forening for Fartøyvern”), an NGO representing owners of traditional vessels, has collaborated closely with the Norwegian Directorate for Cultural Heritage (“Riksantikvaren”) to develop a plan to safeguard knowledge in these areas. (---) Three vessel restoration centres were established: Bredalsholmen Dokk og fartøyvernsenter in Southern Norway practices traditional craftmanship in the restoration-process of iron and steel vessels and steam boilers, such as riveting and other techniques; Hardanger fartøyvernsenter in Western Norway restores wooden vessels and has expertise in rope making, rigging, blacksmithing, and clinker-built boats and; Nordnorsk Fartøyvernsenter in Northern Norway restores vessels built of wooden boats and Sami vessels and has extensive knowledge of engines and older electronic devices.» 
  5. ^ «Riksantikvaren gratulerer: fartøyvernsentrene får Europa Nostra-prisen». Riksantikvaren. 13. juni 2023. Besøkt 20. november 2024. 
  6. ^ «Jubler for regionalt fartøyvernsenter på Isegran». Dagsavisen (på norsk). 9. desember 2022. Besøkt 20. november 2024. «Under torsdagens bystyremøte kom endelig det siste ja-et Isegran Fartøyvern trengte, da et samstemt politikerkorps vedtok å støtte senteret med til sammen 2.5 millioner kroner over de neste tre årene. Med støtte også fra Viken fylkeskommune, er nå senteret regionalt. | – Dette er det mange som har snakket om, jobbet for og håpet på i lang tid. Til alle ildsjeler i Isegran Fartøyvern, i båtmiljøene på Isegran og omkring, til alle som har stått på i dette mangeårige pionerarbeidet vil jeg si gratulerer med dagen, sa Mathias Sjøvold (Rødt) fra talerstolen. | Sjøvold har selv vært elev ved båtbyggerlinja på Plus-skolen i Gamlebyen, som samarbeider med senteret.» 
  7. ^ «Ledige Stillinger 2023» (på norsk). Isegran Fartøyvernsenter AS. Besøkt 20. november 2024. «Det ideelle aksjeselskapet Isegran Fartøyvernsenter AS fikk i desember 2022 status som regionalt fartøyvernsenter. På øya Isegran i Fredrikstad har det de siste 20 årene blitt bygd opp et fartøyvernmiljø som er helt unikt i Norden. Hjørnesteinen i dette miljøet er verftet.» 
  8. ^ Riksantikvaren – Fartøyvernlista (oppdatert 1. februar 2011)[død lenke] Besøkt 28. juni 2011
  9. ^ Riksantikvaren (Oktober 2016). «Verna fartøy - "Fartøylista" - Riksantikvaren». www.riksantikvaren.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  10. ^ Riksantikvaren (Oktober 2016). «Verna fartøy - "Fartøylista"». www.riksantikvaren.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2017. 
  11. ^ «Kanalbåten D/S Turisten fredes - Riksantikvaren». Besøkt 4. november 2024. 
  12. ^ [file:///home/tommyg/Downloads/23_00174-4-Vedtak-om-freding-av-D_S-TURISTEN-LAKR-484759_29_0-1.pdf «Vedtak om freding av D/S «TURISTEN» – LAKR»] Sjekk |url=-verdien (hjelp) (PDF) (pressemelding). Riksantikvaren. 12.08.2023. «Vi viser til forslag til fredning av D/S "Turisten" - LAKR, datert 03.05.2023, som har vært på høring hos involverte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: Vedtak om fredning I medhold av Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne (kulturminneloven) § 14a fatter Riksantikvaren vedtak om fredning av: "DS "Turisten" LAKR, herunder både eksteriør og alt fast inventar, samt løst inventar som er opplistet på vedtakets side 2»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 198 (hjelp)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata