Félicien de Saulcy
| Félicien de Saulcy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mars 1807[1][2][3][4] Lille | ||
| Død | 4. nov. 1880[1][3][4][5] (73 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, politiker, numismatiker, entomolog, essayist, litterær oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École polytechnique (1826–1828) École d'application de l'artillerie et du génie (1828–1830)[6] | ||
| Ektefelle | Q131577620 (1832–) | ||
| Barn | Félicien Henry Caignart de Saulcy | ||
| Parti | Bonapartistene | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1842–1880) (membre ordinaire)[7] Société de l'histoire de France (1843–) Œuvre d'Orient | ||
Louis Félicien Joseph Caignart de Saulcy (født 19. mars 1807 i Lille i Frankrike, død 4. november 1880 i Paris) var en fransk offiser, arkeolog, numismatiker og forskningsreisende orientalist.[8]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, militær karriere
[rediger | rediger kilde]Félicien de Saulcy kom fra en adelsfamilie. Han begynte i 1826 på École Polytechnique, og derertter ved École d'application de l'artillerie et du génie i Metz. Han ble artillerioffiser i Metz. Der ble han i 1838 lærer i mekanikk på kadettskolen.
Fra meget ung alder næret han stor interesse for mynter og oldsaker, og hans samlet selv, og ervervet seg tidlig dyptgående kunnskaper i numismatikken.
Allerede som ung løytnant vant han akademiets pris for sin Essai sur la classification des suites monétaires byzantines (1836), et arbeide som snart ble fulgt av forskjellige andre arbeider om spanske, franske, lothringske, galliske, puniske, jødiske, arabiske og seleukidiske, likesom også over korsfarernes mynter.
Forskerkarriere
[rediger | rediger kilde]Etter et besøk hertugen av Orléans hadde avlagt i Metz ble Saulcy kalt til Paris, der han 1842 ble forstander for Artillerimuseet og samme år medlem av Académie des inscriptions, som anerkjennelse av sine fortjenester innen numismatikken.
I 1843 dechiffrerte den libyco-berberske skrift nesten fullstendig, ved hjelp av den punisk-libyske inskripsjon, som var bilingual.
Da Paul-Émile Botta i Assyria hadde oppdaget tallrike assyriske kileinnskrifter, kastet Saulcy seg over dechiffreringen av disse tegnene, likesom han også prøvde å finne ut av den egyptiske demotiske skrift. De skrifter han utgav om disse spørsmål førte imidlertid ikke vitenskapen synderlig videre, om de enn lettet veien for hans etterfølgere.
For Østerlandene, især Det hellige land, næret han levende interesse og besøkte dem flere ganger.
Han reiste gjennom Syria og Palestina i 1850–51, 1863 og 1869. På sin første reise til Palestina i 1850 ville han blant annet lete etter noe av interesse «på farefulle steder» dro han rundt ved Dødehavet, feilidentifserte Sodoma og Gomorra, og laget den første kartskissen av Masada.[9] Han oppdaget Shihanstelen[10] og identifiserte Tell es-Sultan som stedet for oldtidens Jeriko.
De Saucy foretok en tidlig arkeologisk utgravning i Det hellige land i 1863.[11] Han utgravde kongegravene i Jerusalem, som han feilidentifisert som gravene til Davids hus.[9] Han oppdaget dronning Helena av Adiabenes sarkofag, skjønt han selv trodde at beina i den som var innhullet i kleder med gullbrodering, var konen til en av Judas konger under det første tempelets tid, antagelig Sidkia eller Joasj av Juda mente han. De Saulcy ble nødt til å innstille utgravningen da nyheten om ar menneskelige bein ble gravd opp utløste et raseri i det jødiske samfunn i Jerusalem. Sarkofagen og andre funn ble sendt til Frankrike og utstilt i Louvre.[9]
I forbindelse med disse hyppig reiser og tallrike dertil hørende undersøkelser står hans Voyage autour de la Mer Morte et dans les terres bibliques (2 bind, 1852—54); Voyage en Terre-Sainte (1865), Jérusalem (1881), Histoire de l'Art judaïque (1858), Recherches sur la Numismatique judaïque (1854), Numismatique de la Terre-Sainte (1874), Les derniers jours de Jérusalem (1866), Histoire d'Hérode, roi des Juifs (1867), Sept siècles de l'histoire judaïque (1874) og Histoire des Machabées (1880).
I 1859 ble Saulcy av Napoleon III utnevnt til senator; i 1856 ledsaget Saulcy prins Napoleon, keiserens fetter, på dennes reise til Færøyene, Island og Grønland.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Louis Félicien de Saulcy, SNAC Ark-ID w68n1vb2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, oppført som Louis Felicien Joseph Caignart de saulcy, Léonore LH//405/13, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12245110d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b senat.fr, senat.fr-ID senateur-2nd-empire/saulcy_louis_felicien_joseph_caignart_de0189e2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographies of the Entomologists of the World, oppført som Louis Félix Joseph Caignart de Saulcy, ID-nummer i Entomologists of the Worlds database 17603, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q125769363[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ (sv) Saulcy, Louis Félicien Joseph Caignart de i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
- ^ a b c A royal return, Haaretz
- ^ Stele with war god Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-07-21 hos Wayback Machine
- ^ Louis Felicien de Joseph Caignari Saulcy
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gustave Schlumberger: Éloge de M. de Saulcy, lu dans la VIe séance générale de la Société de l'Orient latin, le 16 mai 1881, Impr. J.-G. Fick, Genève, 1881
- Henri Wallon: Notice historique sur la vie et les travaux de M. de Saulcy, Institut de France. Académie des inscriptions et belles-lettres, Firmin-Didot, Paris, 1881
- Charles Robert: « Saulcy. Son œuvre et les hommages rendus à sa mémoire »,i Mémoires de l'Académie de Metz, 1880-1881, s. 455-473.
- Hélène Nicolet-Pierre et Dominique Gérin: Louis-Félicien-Joseph Caignart de Saulcy (1807-1880), Paris, Bibliothèque nationale, 1981.
- Nicole Villa, Françoise Rousseau, Françoise Heilbrun, et al.: Félix de Saulcy et la Terre Sainte, catalogue d'exposition, Musée d'art et d'essai, Palais de Tokyo, april-september 1982.
- Françoise Dumas: « La création de la Revue de la numismatique française à travers la correspondance de Saulcy », i Revue numismatique, 6e série, vol. XXIX, 1987, s. 220-232.
- Numa Broc: Dictionnaire des explorateurs français du XIXe siècle, T. 2, Asie, CTHS, 1992, s. 409-411.
- Jean-PIerre Garnier: « Hommage à Louis-Félicien-Joseph Caignart de Saulcy (1807-1880) à l'occasion du bicentenaire de sa naissance », i Bulletin de la Société française de numismatique, vol. 62, no 3, 2007, s. 66-68.
- Bruno Jané: « Félicien de Saulcy », i Isabelle Guyot-Bachy et Jean-Christophe Blanchard (red.): Dictionnaire de la Lorraine savante, Metz : Éditions des Paraiges, 2022, s. 284-285.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Félicien de Saulcy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Félicien de Saulcy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons