Eumaeini
Eumaeini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Eumaeini Doubleday, 1847 | |||
Populærnavn | |||
stjertvinger | |||
Hører til | |||
stjertvinger, Lycaeninae, glansvinger, dagsommerfugler | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 1150 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | Amerika, Asia, Europa | ||
Inndelt i | |||
Eumaeini er en artsrik og noe uoversiktlig delgruppe av glansvingene som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinae).
Utseende
[rediger | rediger kilde]De mange artene i denne gruppen varierer mye i størrelse og utseende. Hos de fleste er vingene litt kantete, og bakvingen ender i en stjert, men denne mangler hos en god del arter. Oversiden er ofte metallisk blå, men kan være brun. En god del arter er skinnende grønne på undersiden, noe som ellers er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Larvene lever gjerne på ulike busker og løvtrær.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]De aller fleste artene lever i Sør- og Mellom-Amerika, men en del er i Nord-Amerika og noen få har spredt seg til Asia og Europa.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Hundrevis av søramerikanske arter som i dag blir plassert i denne gruppen, ble tidligere ført til slekten Thecla (som ikke er i nær slekt med Eumaeini). Denne ble brukt som en "sekk" for å plassere artene i denne artsrike og lite oversiktlige gruppen inntil man kom fram til en holdbar klassifikasjon. I eldre litteratur vil disse derfor stå som Thecla-arter, mens slekten Thecla i dag er redusert til bare tre arter. Det gjenstår mange problemer som trenger å avklares når det gjelder klassifikasjonen til denne gruppen, så den nedenstående inndelingen vil trolig bli endret i framtida. (Den følger [1] Brower, A.V.Z. (2007): Tree of life web service, Eumaeini)
- sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
- familie glansvinger (Lycaenidae)
- delgruppe Lycaeninae (i vid forstand)
- stjertvinger (Theclinae)
- stamme Eumaeini Doubleday, 1847
- Eumaeus-gruppen – Neotropisk
- Brangas-gruppen – Neotropisk
- Atlides-gruppen – Neotropisk
- Micandra-gruppen – Neotropisk
- slekten Brevianta Johnson, Kruse & Kroenlein, 1997 – 8 arter
- Busbiina bosora (Hewitson, 1870)
- Ianusanta ianusi Bálint, 2011
- slekten Ipidecla Dyar, 1916 – 3 arter
- slekten Johnsonita Salazar & Constantino, 1995 – 15 arter
- slekten Micandra Schatz, 1888 (inkludert Egides) – 9 arter
- slekten Penaincisalia Johnson, 1990 (inkludert Abloxurina, Candora etc.) – 42 arter
- slekten Phothecla Robbins, 2004 – 2 arter
- slekten Podanotum Torres & Johnson, 1996 – 11 arter
- slekten Rhamma Johnson, 1992 (inkludert Paralustrus, Pontirama, Shapiroana) – 27 arter
- slekten Salazaria D'Abrera & Bálint, 2001 – 7 arter
- slekten Temecla Robbins, 2004 – 9 arter
- slekten Timaeta Johnson, Kruse & Kroenlein, 1997 (inkludert Jagiello, Trochusinus) – 14 arter
- Thereus-gruppen – Neotropisk
- Satyrium-gruppen – Neotropisk og holarktisk
- slekten Chlorostrymon Clench, 1961 – 6 arter
- slekten Magnastigma Nicolay, 1977 – 3 arter
- slekten Ocaria Clench, 1970 (inkludert Lamasa, Variegatta) – 16 arter
- Phaeostrymon alcestis (Egwards, 1871)
- slekten Satyrium Scudder, 1876 (inkludert Harkenclenus, Neolycaena etc.) – 56 arter, i Europa:
- Satyrium acaciae (Fabricius, 1787)
- Satyrium ilicis (Esper, 1779)
- Satyrium esculi (Hübner, 1804)
- Satyrium spini (Denis & Schiffermüller, 1775)
- almestjertvinge, Satyrium w-album (Knoch, 1782)
- Satyrium pruni (Linnaeus, 1758)
- Satyrium ledereri Boisduval, 1848
- Callophrys-gruppen – Amerika, Asia og Europa
- slekten Callophrys Billberg, 1820 (inkludert Incisalia, Mitoura, Xamia) – denne bør trolig deles opp. – 60 arter, i Europa:
- Callophrys avis Chapman, 1909
- grønnstjertvinge, Callophrys rubi (Linnaeus, 1758)
- slekten Cyanophrys Clench, 1961 – 16 arter, Sør-Amerika
- slekten Callophrys Billberg, 1820 (inkludert Incisalia, Mitoura, Xamia) – denne bør trolig deles opp. – 60 arter, i Europa:
- Thestius-gruppen – Neotropisk
- slekten Bistonina Robbins, 2004 – 9 arter
- slekten Megathecla Robbins, 2002 (inkludert Gullicaena) – 3 arter
- slekten Lathecla Robbins, 2004 – 6 arter
- slekten Thestius Hübner, 1819 – 10 arter
- Allosmaitia-gruppen – Neotropisk
- slekten Allosmaitia Clench, 1964 – 5 arter
- slekten Janthecla Robbins & Venables, 1991 – 12 arter
- slekten Laothus Johnson, Kruse & Kroenlein, 1997 – 8 arter
- Lamprospilus-gruppen – Neotropisk
- slekten Arumecla Robbins & Duarte, 2004 – 7 arter
- slekten Calycopis Scudder, 1876 (inkludert Calystryma, Femniterga etc.) – ca. 75 arter
- slekten Camissecla Robbins & Duarte, 2004 – 16 arter
- slekten Electrostrymon Clench, 1961 (inkludert Angulopis) – 10 arter
- slekten Lamprospilus Geyer, 1832 – ca. 40 arter
- slekten Ziegleria Johnson, 1993 (inkludert Kisutam) – 11 arter
- Strymon-gruppen – Amerika
- slekten Strymon Hübner, 1818 (inkludert Eiseliana) – 56 arter
- Tmolus-gruppen – Neotropisk
- slekten Exorbaetta Johnson, Austin, Le Crom & Salazar, 1997 – 2 arter
- slekten Gargina Robbins, 2004 – 9 arter
- slekten Ministrymon Clench, 1961 – 22 arter
- slekten Nicolaea Johnson, 1993 – 39 arter
- slekten Ostrinotes Johnson, Austin, Le Crom & Salazar, 1997 – 17 arter
- slekten Siderus Kaye, 1904 – 22 arter
- slekten Strephonota Johnson, Austin, Le Crom & Salazar, 1997 (inkludert Dindyminotes, Letizia etc.) – 44 arter
- slekten Theclopsis Godman & Salvin, 1887 (inkludert Asymbiopsis) – 10 arter
- slekten Tmolus Hübner, 1819 – 15 arter
- Panthiades-gruppen – Neotropisk
- slekten Ignata Johnson, 1992 – 7 arter
- slekten Michaelus Nicolay, 1979 – 6 arter
- slekten Oenomaus Hübner, 1819 – 22 arter
- slekten Olynthus Hübner, 1819 – 20 arter
- slekten Panthiades Hübner, 1819 (inkludert Cycnus) – 8 arter
- slekten Parrhasius Hübner, 1819 – 6 arter
- slekten Porthecla Robbins, 2004 – 15 arter
- slekten Thepytus Robbins, 2004 – 8 arter
- Hypostrymon-gruppen – Neotropisk
- slekten Apuecla Robbins, 2004 – 3 arter
- slekten Aubergina Johnson, 1991 – 7 arter
- Balintus tityrus (C. & R. Felder, 1865)
- slekten Celmia Johnson, 1991 (inkludert Cyclotrichia) – 7 arter
- slekten Dicya Johnson, 1991 (inkludert Caerofethra) – 6 arter
- slekten Hypostrymon Clench, 1961 – 9 arter
- slekten Iaspis Kaye, 1904 – 11 arter
- slekten Marachina Robbins, 2004 – 5 arter
- slekten Nesiostrymon Clench, 1964 – 8 arter
- slekten Terenthina Robbins, 2004 – 2 arter
- slekten Trichonis Hewitson, 1865 – 2 arter
- Erora-gruppen – Neotropisk
- slekten Erora Scudder, 1872 – 34 arter
- slekten Chalybs Hübner, 1819 – 4 arter
- slekten Semonina Robbins, 2004 – 4 arter
- slekten Symbiopsis Nicolay, 1971 – 17 arter
- stamme Eumaeini Doubleday, 1847
- stjertvinger (Theclinae)
- delgruppe Lycaeninae (i vid forstand)
- familie glansvinger (Lycaenidae)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eumaeini i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Eumaeini hos Dyntaxa
- (en) Eumaeini hos Fauna Europaea
- (en) Eumaeini hos ITIS
- (en) Eumaeini hos NCBI
- (en) Kategori:Eumaeini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Eumaeini – detaljert informasjon på Wikispecies
- Brower, Andrew V. Z. 2007. Theclinae in The Tree of Life Web Project, [http://tolweb.org/ http://tolweb.org
- www.funet.fi – Lycaenidae