Ektemannens beskjed

Ektemannens beskjed (The Husband's Message) er et angelsaksisk (gammelengelsk) dikt av en ukjent dikter som er bevart kun i Exeterboken. Det dateres tilbake til en gang fra før andre halvdel av 900-tallet da Exeterboken ble skrevet ned, men diktet er antagelig diktet lenge før det ble nedskrevet, kanskje helt tilbake til 700-tallet.

Den fysiske beskjed

Exeterbokens siste sider ble delvis ødelagt av brann, foruten skader på titler og initialer og har således gitt problemer med for gjengivelsen og tolkningen. Det er blitt vurdert om diktet opprinnelig var lengre. Ektemannens beskjed som dikt er kort, kun 54 linjer, sammenlignet med andre angelsaksiske dikt. Det behandler temaet kjærlighet og klage, og dens melankolske, elegiske tone er således på linje med en rekke andre angelsaksiske dikt. Diktet har en kryptisk handling fra begynnelse til slutt, en teknikk typisk for angelsaksiske gåter. Det åpner med fortelleren i første person som slår fast at han kommer med en skjult melding i henhold til sin egen opprinnelse:

Nu ic onsundran þe ..... secgan wille

See I bring thee a secret message! /Se, jeg kommer med en skjult beskjed!

Innhold

Ektemannens beskjed forteller historien om en mann som er tvunget til å forlate sitt hjemland og hustru på grunn av en feide eller strid. Diktet foregår etter at striden har blitt avsluttet. Den nå velstående ektemannen skjærer inn en beskjed på en treplanke og sender denne til sin hustru, gjenforteller de siste årene uten henne, reflekterer over hans tidligere ulykke, tilstår sin kjærlighet for henne, og trygler henne om å bli gjenforent med ham i hans nye hjem.

Således blir beskjeden den fysiske treplanken, men treplanken er i seg selv antatt å tale. Denne litterære teknikken for dramatisk personifisering kan sammenlignes både med det angelsaksiske diktet Drømmen om Kristi kors, men også med de gåtene som er gjengitt i Exeterboken.

Tolkninger

Mens diktets generelle tekst er i seg selv endefram er det en del debatt om tolkningen. I sin enkleste tolkning er Ektemannens beskjed et kjærlighetsdikt med «oppfinnsom form og følelsesbetonte kraft», men diktets følelse av tap gjør det også til en elegi, et klagedikt. At fortelleren taler i første person fremmer spørsmålet om diktets forteller da er enten ektemannen selv, eller trestykkets stemme som et litterær personifisering. Gåtene i Exeterboken benytter den sistnevnte teknikken. Om diktet er å betrakte som en gåte i poetisk form er da et åpent spørsmål. Samtidig synes det som om diktets stemme faktisk skifter fram og tilbake mellom ektemannen og trestykket, men det finnes ikke tegnsetting i den opprinnelige nedskrivningen som avklarer dette.

Et siste forvirrende egenskap ved diktet er at det avsluttes med runer. Om disse runene var antatt å spille en funksjon i diktets fortelling eller ikke, eller om det er en del av gåten, er uklart. Runene har også blitt tolket som «en ed som mannen sverger til kvinnen og er hans hemmelige instrukser for den reise hun må ta for å finne ham».

De ødelagte avsnittene og tvil om diktets helhet, tilstedeværelsen av runene og vanskelighetene i å identifisere diktets fortellere gjør dette middelalderediktet komplekst å tyde, en kompleksitet som blir økt med den angelsaksisk diktningens tradisjonelle antydende natur.

Eksterne lenker

• The Husband's Message – gjengivelse av den angelsaksiske originalteksten
• Year Undated. (<1050 A.D.) – moderne gjendiktning og en diskusjon om innholdet