Einar Greve
| Einar Greve | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen | |||
| Født | 24. des. 1865[1] Ølen | ||
| Død | 3. mai 1948[1] (82 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, rektor, lektor, skoleinspektør | ||
| Parti | Venstre Frisinnede Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Riksmålsvernet | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1931–31. desember 1933 | |||
| Valgkrets | Bergen | ||
| Bergens ordfører | |||
| 1. januar 1917–31. desember 1917 | |||
| Forgjenger | Carl Geelmuyden | ||
| Etterfølger | Kristian Hopp | ||
Einar Greve (1865–1948) var en norsk skolemann og politiker. Han var ordfører i Bergen i 1917 og stortingsmann for Bergen fra 1931 til 1933.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i Ølen, der faren Jan Greve drev landhandel. Farfaren Johan Fritzner Greve var prest og ordfører i Sund.[2][3]
Einar Greve var utdannet cand.real. (lektor i realfag).
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han var lærer ved Hambros skole fra 1895 til 1908, overlærer ved Krohnengen skole fra 1909 til 1911 og skoleinspektør i Bergen fra 1911 til han avgikk med pensjon i 1936.[2][3][4][5] Han var konstituert som direktør ved NHH fra 1936 til 1937.[2][3]
Greve hadde en rekke politiske og offentlige verv i Bergen. Han var medlem av skolestyret fra 1900 til 1936, medlem av Bergen bystyre fra 1901 til 1937 og medlem av formannskapet i tre perioder. Han var formann i hjelpekomiteen etter bybrannen i 1916. I 1917 var han byens ordfører, valgt for Venstre.[2][3][5]
Han brøt med Venstre på grunn av partiets sterke støtte til målsaken og brennevinsforbudet, og han ble formann i Riksmålsvernet (1924–1932) og en sterk talsmann for å beholde Bergen som bynavn, da målfolk ivret for Bjørgvin.[6] Han var stortingsmann for Bergen fra 1931 til 1933, valgt for Frisinnede Venstre, og formann i Frisinnede Venstres hovedstyre fra 1932 til 1933. Han satt i Stortingets universitets- og fagskolekomité.[2][3][5]
Greve var formann i Bergens pedagogiske Forening, styremedlem i Filologenes og Realistenes Landsforening, styremedlem ved Bergens Museum og medlem av hovedstyret i Norges Livredningsselskap, som hedret ham med æresmedlemskap for innsatsen for svømme- og livredningssaken.[2][3][5]
Einar Greve giftet seg i 1896 med Nelly Olsen. Deres sønn Gunnar Greve (1904–1990) grunnla advokatfirmaet Greve, Greve, Greve & Lorentzen. En annen sønn, Johan (1900–1973), ble skipsreder.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 264[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f (no) Biografisk informasjon om Einar Greve i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ^ a b c d e f g Ingstad, Olav (1943). Slekten Greve. Bergen. s. 57–62.
- ^ Hoprekstad, Olav (1960). Bergen folkeskule 1890–1911. Bergen: J.W. Eides forlag. s. 45–46 og 201.
- ^ a b c d «Einar Greve død». Bergens Arbeiderblad: 3. 4. mai 1948.
- ^ «Bergens første mand for Bergens navn». Morgenavisen. Bergen: 4. 13. oktober 1930.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Einar Greve – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Einar Greve i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør