Hopp til innhold

Efterretning om Inderøens fogderie

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Når Silden til går, kan samme Fiskerie tienne dem, formedelst Øens Beliggenhed, som fast paa alle sider er omgiven af Søe, til god nøtte.» Fra Småland på nordsiden av Inderøy.
Foto: Havnedirektoratet, ca 1910

Efterretning om Inderøens fogderie er et anonymt skrift fra 1760-åra som beskriver natur, kultur, jordbruk og andre samfunnsforhold i det daværende Inderøen fogderi,[1] tilsvarende dagens kommuner Steinkjer, Inderøy, Snåsa og Lierne – i tillegg til Ytterøy og Namdalseid. Skriftet er skrevet med utgangspunkt i den sterke interessen for økonomisk-topgrafiske skildringer som var typisk for siste del av 1700-tallet.[2]

Skriftet ble publisert i Årbok for Nord-Trøndelag historielag i 1949,[1] og man regner i dag med at det er skrevet av enten fogden Peder Randulf som bodde på Elnan i Beitstad eller hans svigerfar sorenskriver Peter Rosted på Fossum i Egge. Randulf (1723–1776) var fogd i Inderøens fogderi 1759–1773.[3] Han utga i 1757 et skrift om forbedring av jordbruket.[4] Rosted (1695–1777) var sorenskriver i det samme området i årene 1733–1776.[5]

Datering og forfatter

[rediger | rediger kilde]
Fogderiet omfattet hele det tidligere Nord-Innherred prosti (gult), og i tillegg Lierne i øst og øya Ytterøy.

Det var lenge antatt at teksten var skrevet av Niels Dorph Gunnerus (1751–1789), som var fogd i Inderøy fra 1774 til 1788.[6][7] Ved utgivelsen i 1949 pekte Hilmar Stigum på at skriftet måtte ha blitt skrevet mellom 1757 og 1770, på grunn av referansene til Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin, som utkom fra 1757, og mangelen på ei bru over Steinkjerelva. Denne brua kom i 1770. Stigum pekte også på at skriftet manglet naturlige referanser til Gunnerus' onkel Johan Ernst Gunnerus.[8]

Etter at skriftet ble utgitt kom det flere bidrag til datering og forfatter-identifikasjon. Olaf E. Elnan pekte i 1951 på at forfatteren må ha vært godt kjent i Beitstad, noe som talte for fogden Randulf. Jacob Brecke pekte samtidig på at skriftet nevner et dødsfall i Beitstad «for et par år siden», og at denne personen døde i 1759.[9] Opplysningene om Stod prestegjeld taler også for at skriftet er skrevet før 1771.[10] Jørn Sandnes pekte i 1959 på at skriftet må være skrevet før Vestvik kirke og sogn i 1766 ble overført fra Inderøy til Ytterøy prestegjeld. Sandnes mente også at skriftet vitner om kildetilgang og synsvinkel som hørte hjemme i den verdslige administasjonen, som fogd eller sorenskriver. Samtidig peker Sandnes på at de delene av distriktet som et grundigst beskrevet, er områdene rundt futegården Elnan i Beitstad og sorenskrivergården Fossum i Egge. Han mente at Randulf var for fersk i embetet til å kjenne distriktet så godt. Sandnes mener derfor at skriftet må være skrevet av Peter Rosted.[11]

Nils Hallan var i 1961 enig med Sandnes om at forfatteren enten må være Randulf eller Rosted.[12] Hallan argumenterer for at interessen for landbruk tyder på Randulf. Han peker også på at skriftet inneholder en misforståelse om elvene Ogna og Figgja som ikke var forenelig med Rosteds bosted på Fossum.

Innhold

[rediger | rediger kilde]

Skriftet er på 76 trykksider, som utgjør sidene 11 til 86 i årboka. Etter et kort generelt overblikk beskrives på side 15-23 prestegjeldene med deres kirker og kapeller. Fogderiet besto av de seks prestegjeldene Beitstad (med Namdalseid og Malm), Stod (med Egge), Snåsa (med «Finn-lierne»), Sparbu, Inderøy og Ytterøy (Med Mosvik og Verran).

Fra side 23 til 75 beskrives naturforhold, jordbruk og andre næringsveier. Hvert prestegjeld beskrives for seg. De siste sidene, 76 til 86, inneholder generelle oppsummeringer om årsrytmen i jordbruket, klesdrakt, døgnrytmen og måltider, håndverk, skatt, garnfarging og flere andre emner.

Ettersom skriftet berørte flere sider av samfunnet, har det også blitt brukt som kilde i et bredt spekter av faglitteratur i ettertid: om salting av sild,[13][14] bunader og drakthistorie,[15] truger til hest,[16] tømmerfløting,[17] sagbrukshistorie,[18] sulteforing,[19] Levangermartnan,[20] saltkoking,[21] og seterbruk.[22]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1949. 1949. 
  2. ^ «Godt år for Nord-Trøndelag historielag». Nidaros 20. des 1950. Trondheim. 1950. s. 8. 
  3. ^ Kvam, Haakon (1994). Beitstadboka. Bind 3. Steinkjer: Beitstaden historielag. s. 306-307. ISBN 8299323401. 
  4. ^ Anleedning til Agerdyrkningens Forbedring, grundet i Naturlæren og med chemiske Forsøg stadfæstet, tilligemed en fuldkomnere Kundskab om Jordens naturlige Beskaffenhed end hidindtil i det Danske Sprog er udkommen. Trykt hos A.H. Godiche. 1757. 
  5. ^ Sandnes, Jørn (1956). Snåsaboka. 1: Bygdehistorien fram til år 1800. Kommunen. s. 294f. 
  6. ^ Theodor Petersen (1927). «Norges eldste byggverker». Nidaros 23. april 1927. Trondheim. s. 1-2. . Også trykt i Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1933
  7. ^ Ingvald Sakshaug (1937). Inderøyboka : ei bygdebok om Inderøy, Røra og Sandvollan. Bind 2 : Gardshistoria. Inderøy. s. 53. 
  8. ^ Hilmar Stigum (1949). «Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'?». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1949. s. 3–8. 
  9. ^ Olaf E. Elnan; Jacob Brecke (1951). «Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'?». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1951. s. 80–82. 
  10. ^ Peter H. Wanderaas (1952). «Hvem har skrevet 'Efterretning om Inderøens fogderie'?». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1952. s. 59. 
  11. ^ Årbok for. Nord-Trøndelag historielag. 1959. 
  12. ^ Nils Hallan (1961). «Forfattar og originalmanuskript til 'Efterretning om Inderøens fogderie'». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1961. s. 51-67. 
  13. ^ Riddervold, Astri (1990). Lutefisken, rakefisken og silda i norsk tradisjon. Novus. s. 51. ISBN 8270991635. 
  14. ^ Notaker, Henry (1995). Ganens makt. Oslo: Aschehoug. s. 75. ISBN 8203261175. 
  15. ^ Norske bunader : kjelder, rekonstruksjon, bruk. Oslo: Landsnemnda for bunadsspørsmål. 1973. s. 34. 
  16. ^ Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn : landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Steinkjer museum. s. 54. ISBN 8299186813 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  17. ^ Snåsavatnet. Snåsavatnets grunneierlag. 1994. s. 117. ISBN 8299325609. 
  18. ^ Jekter og jektefart fra Innherred. Nord-Trøndelag historielag. 1989. s. 35. ISBN 8299192900. 
  19. ^ Ropeid, Andreas (1960). Skav : ein studie i eldre tids fôr-problem. Universitetsforlaget. s. 30. 
  20. ^ «Levangsmartnan». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1991. 1991. s. 59-72. 
  21. ^ «Saltkoking i Trondheimsfjorden». Årbok for. Nord-Trøndelag historielag. 1992. s. 34-38. 
  22. ^ Reinton, Lars (1961). Sæterbruket i Noreg. 3. Oslo: Universitetsforl. s. 338. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Efterretning_om_Inderøens_fogderie&oldid=23746971»