Edvard Hambro

For andre personer ved samme navn, se Hambro.

Edvard Hambro
Født		Edvard Isak Hambro 22. aug. 1911 Christiania
Død		1. feb. 1977 (65 år) Oslo
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, dommer
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1961–1965, Bergen, 1961–1965) Norges ambassadør til Frankrike (1976–1977) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1965–1969, Bergen, 1965–1969) president i Folkerettsinstituttet (1975–)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Elisabeth Raverat (1940–)
Far		Carl Joachim Hambro
Mor		Gudrun Grieg
Søsken		Johan Hambro Carl Joachim Hambro
Barn		Christian Hambro
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Folkerettsinstituttet (1950–)

Edvard Isak Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 1. februar 1977 i Oslo) var en norsk statsviter, jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1966. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling. Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).

Utdanning og arbeid

I 1929 tok Hambro examen artium ved universitetet i Oslo, og studerte deretter juss og ble cand. jur i 1934. Deretter studerte han statsvitenskap i Genève, der han tok en doktorgrad i i statsvitenskap i 1936. Under sitt opphold her var han også medarbeider ved Folkeforbundets sekretariat. Etter dette studerte han i USA og Europa med stipend fra Rockefeller Foundation. Han dro hjem til Bergen i 1938 og fram til 1940 ledet han internasjonal avdeling ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. I en kort periode under den tyske invasjonen var han norsk liaison-offiser hos de britiske styrker på Vestlandet, men etter kapitulasjonen flyktet han til London, og videre til USA der han var aktiv i informasjonsarbeidet. I 1942–43 var han generalsekretær i Nordmanns-Forbundet og redaktør for dets tidsskrift, og deretter var han ansatt i det norske Utenriksdepartementet i London frem til krigens slutt.

Ved opprettelsen av FN i 1945 ble han den første lederen av FNs juridiske kontor, og Hambro var medlem av den norske delegasjonen til San Francisco-konferansen om opprettelsen av FN 1945, og samme år ble han ansatt som den første leder for FNs juridiske kontor. I 1946 og fram til 1953 var han justissekretær ved den internasjonale domstol i Haag. Han vendte så hjem igjen og var stipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen frem til 1959, da han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap samme sted.

Stortingsrepresentant

I 1961 ble Edvard Hambro innvalgt på Stortinget for Høyre. Han ble representant i Justiskomiteen i sine fire første år, men etter at han ble gjenvalgt i 1965 kom han inn i Utenriks- og konstitusjonskomiteen, der han også var sekretær en periode.

Stortingskomitéer o.l.

• 1965–1969 sekretær i Utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 1965–1969 sekretær i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
• 1961–1965 sekretær i Justiskomiteen
• 1961–1965 varamedlem i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen

Ambassadør

I 1966 avsluttet han stortingskarrieren etter at han ble utnevnt til norsk ambassadør ved FN i New York. Her ble han formann i Hovedforsamlingens juridiske komité i 1967 og senere fikk han det prestisjetunge vervet som president i Hovedforsamlingen 1970–71. I 1973 ble han utnevnt til norsk ambassadør ved EFTA og ved FN-organisasjonene i Genève. I 1976 fikk han sin siste ambassadørpost i Paris, der han ble i noen få måneder fram til sin død 1. februar 1977.

Utmerkelser

Hedersbevisninger

• Storkorset av Finlands hvite roses orden
• Storkorset av Jugoslavias store stjernes orden
• Deltagermedaljen med rosett
• Norges Røde Kors hederstegn
• Finsk Røde Kors medalje
• Dronning Julianas innsettelsesmedalje
• Storkorset av Alaouite-ordenen
• Dansk Røde Kors Hæderstegn
• St. Olavs Orden (1970)

Æresdoktor

• Juridisk æresdoktor ved Seton Hall University
• Juridisk æresdoktor ved Brandeis University
• Juridisk æresdoktor ved Columbia University
• Juridisk æresdoktor ved Luther College
• Doctor of Humane Letters King State University
• Juridisk æresdoktor ved University of Toronto
• Juridisk æresdoktor ved Wagner College
• Juridisk æresdoktor ved Yale University

Bibliografi

• 1936 – L' Exécution des sentences internationales
• 1938 – Norge og Folkeforbundet
• 1943 – The People's Peace
• 1945 – World Organization
• 1946 – Charter of the United Nations. Commentary and documents, med Leland M. Goodrich
• 1948 – Den mellomfolkelige domstol
• 1950 – The Jurisdiction of the International Court of Justice
• 1950 – Norsk fremmedrett
• 1953 – The Case Law of the International Court
• 1956 – Folkerettspleie
• 1957 – Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett
• 1959 – Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett
• 1959 – De almindelige rettsgrunnsetninger som folkerettskilde
• 1960 – Asylrett og utleveringsplikt
• 1962 – The Case Law of International Court II-IV, 5 bind
• 1964 – Mål og midler i kamp mot nøden
• 1969 – Statens indre anliggender etter folkeretten
• 1976 – Fridtjof Nansen og flyktningene

Eksterne lenker

• (no) Edvard Hambro hos Stortinget
• (no) Edvard Hambro hos Virksomme ord