Dvergsaksedyr (familie)
| Dvergsaksedyr | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Spongiphoridae Burr, 1909 | |||
| Synonymi | |||
| Labiidae | |||
| Populærnavn | |||
| dvergsaksedyr[1] (familie) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Saksedyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ? i verden fem i Europa en i Norge | ||
| Habitat: | på jordoverflaten | ||
| Utbredelse: | I Norge nord til Nord-Trøndelag, men mangler på vestlandet | ||
| Inndelt i | |||
Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) er en familie med insekter innen ordenen saksedyr. Det finnes en art i Norge. De lever vanligvis noe bortgjemt, i kompost, under stener og bark.
Navnet kommer av tangen eller saksen på bakkroppen.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Artene i familien dvergsaksedyr er små, under 15 millimeter. Antennene har mindre enn 12 ledd. Andre fotledd på framføttene er ikke utvidet og hjerteformet som hos artene i familien bredfotsaksedyr. Dvergsaksedyr har membrane, flygedyktige vinger under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass.[2]
Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen. Selv om denne tangen kan være skremmende, er saksedyr helt ufarlige for mennesker. Noen ganger kan nymfer av andre arter saksedyr forveksles med dvergsaksedyr, men nymfer mangler vinger. De kan også forveksles med biller som enkelte arter kortvinger (Staphylinidae), men billene mangler tangen på bakkroppen[2].
Levevis
[rediger | rediger kilde]Dvergsaksedyr er nattaktive og flyr på varme kvelder og netter, og tiltrekkes da gjerne til lys, som utelamper. Mange arter er gode flygerer og kan fly lange strekninger. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg[2].
Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen og utvikling skjer på våren og forsommeren i kompost med forholdsvis høy temperatur og fuktighet, i de varmeste indre deler hvor det er mellom 18-25 °C. Eggene klekkes etter 7-12 dager. Yngelpleie er vanlig. Hunnen passer egg som og nymfer i to til tre uker. Tiden det tar fra eggleggning til fullt utviklet voksent insekt, varierer med temperaturen i komposten. I varm kompost er den er omtrent tre måneder og ved lavere temperatur lengre[2].
Systematisk inndeling / europeiske arter
[rediger | rediger kilde]Systematikken følger Fauna Europaea.[3]
- Orden Saksedyr (Dermaptera)
- Underorden Forficulina
- Overfamilie Forficuloidea
- Familien Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) (= Labiidae)
- underfamilie Isolaboidinae
- Isolaboides kosswigi (Burr 1947)
- underfamilie Labiinae
- Isolabella graeca Verhoeff 1901
- Dvergsaksedyr – Labia minor (Linnaeus, 1758)
- Paralabella curvicauda (Motschulsky 1863)
- underfamilie Spongiphorinae
- Marava arachidis (Yersin 1860)
- underfamilie Isolaboidinae
- Familien Dvergsaksedyr (Spongiphoridae) (= Labiidae)
- Overfamilie Forficuloidea
- Underorden Forficulina
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. november 2020. Besøkt 26. november 2020.
- ^ a b c d Hansen, L.O. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. - besøkt 18.mars 2012
- ^ Spongiphoridae - Fauna Europaea besøkt 18.mars 2012
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
- Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
- Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
- Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
- Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
- Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Dvergsaksedyr i Encyclopedia of Life
- (en) Dvergsaksedyr i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Dvergsaksedyr hos Fossilworks
- (en) Dvergsaksedyr hos ITIS
- Norske Rettvinger Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Vandrende pinner, Kakerlakker og Saksedyr.
- Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, http://www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Bildegalleri over nordamerikanske arter
- Norsk entomologisk forening – Norsk entomologisk forening, En forening for og om Insekter.
