Diskusjon:Norges geografi

2005

Her må det være en feil. Så vidt jeg vet er Tønsberg større enn Namsos, iallfall i kommunen. Og jeg vet ett rams av andre byer som er større enn Namsos. --Einar Faanes 14. jan 2005 kl.12:42 (UTC)

Den bylista er ikke særlig god, tror jeg - i følge storenorskeleksikon.no er ikke Namsos noen "topp 20"-by. At Halden er eneste Østfoldby i lista er heller ikke særlig tillitsvekkende da den er fjerde størst i Østfold...Larbac 12. feb 2005 kl.12:22 (UTC)

Hvis du sitter på riktig informasjon er det jo bare å rette opp feilen. Det er jo hele hensikten med Wikipedia! (Her er det vel en namsospatriot som har slått til, tenker jeg.) jakro64 13. feb 2005 kl.08:48 (UTC)

Det hadde jeg også gjort om jeg hadde vært sikker på at tallene jeg hadde var riktige - er jo liten vits å gjøre lista mindre feil... (Om dette allikevel er ønskelig, gjør jeg det naturligvis, men av prinsipp skriver jeg ikke ting her som jeg ikke er nokså sikker på at stemmer.) Larbac 13. feb 2005 kl.14:49 (UTC)

Skjønner! Nå har jeg rettet opp bylista, så håper alle er enig i det som står der nå! jakro64 13. feb 2005 kl.16:06 (UTC)

Lenge siden noen skrev her! Men det er jo egentlig helt galt å ikke rangere landets tettsteder, etter SSBs definisjon. Bykommuner er et begrep som kun har historisk interesse. krg 13. sep 2006 kl. 13:54 (UTC)

Har noen peiling på hvor langt Norge er? fra nord til sør? burde absolutt vært med i denne artikkelen!!!!!!!!! havard2202 13.01.09. kl. 22:02 (UTC)

Asker er vel en av de 15 største byene i Norge? Burde puttes inn mellom Drammen og Sarpsborg.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 95.34.83.114 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Asker har så vidt jeg vet ikke «bystatus». - 4ing 22. apr 2010 kl. 13:42 (CEST)

Asker er en kommune i Akershus! MVH Paul kevin 6. sep 2010 kl. 20:00 (CEST)

Uansett er tettbebyggelsen i Asker en del av tettstedet Oslo.krg 20. okt 2011 kl. 22:16 (CEST)

Bykommune er et historisk begrep, og bør ikke brukes i avsnittet om byer i denne artikkelen, som skal gi aktuelle opplysninger om Norges geografi. krg 23. mai 2013 kl. 00:06 (CEST)

Norges geografi er en beskrivelse av naturforholdene i Norge. slik lyder første setning i artikkelen. Geografi omfatter både natur og kultur, og ikke minst hvordan naturen er forutsetning for store deler av kulturen. Artikkelen omfatter både bebyggelse og administrativ inndeling, naturlig nok, og her er vi inne på kultur og ikke natur. krg 27. des. 2014 kl. 18:00 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20161018131224/http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Oversikt/ til http://www.kartverket.no/kunnskap/fakta-om-norge/Arealstatistikk/Oversikt/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jul. 2017 kl. 17:23 (CEST)

Norges mest folkerike øyer:

Sunnmøres 3. største øy er jo glemt her !. Den heter Oksenøya eller Uksenøya og har mellom 25 000 og 30 000 innbyggere. Den er adskilt fra fastlandet ved det smale og grunne sundet; Dragsundet. God fiskeplass. Dette til underretning. Takk for oppmerksomheten. Torbjørn Ekholm (diskusjon) 9. mar. 2018 kl. 03:08 (CET)

byer og geografi

Kap. om byer i en artikkel som heter Norges geografi tar hovedsakelig et historisk perspektiv. Og det er kanskje ikke helt i tråd med overskriften. Selv om jeg selvfølgelig er helt enig i at geografien også må ha et historisk perspektiv. Krg (diskusjon) 8. aug. 2020 kl. 13:45 (CEST)

Ja for så vidt, men vi går vel glipp av noe viktig dersom vi bare beskriver nå-situasjonen? Norges demografi har også historiske aspekter med. Kan forsøke å styrke den geografiske dimensjonen og gjøre den historiske dimensjonen mer resymepreget, passe på at detaljene er ivaretatt i Norges historie. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2020 kl. 14:00 (CEST)

Kanskje en ide å bytte rekkefølge - beskrive nå-situasjonen først. Deretter det hist perspektiv. Krg (diskusjon) 8. aug. 2020 kl. 15:04 (CEST)

God ide. Stokke litt om på stoffet og eventuelt skille ut det historiske som egen seksjon med overskrift «Historisk utvikling» eller noe slikt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2020 kl. 15:39 (CEST)

Lengde på daler

Kopiert fra Wikipedia:Torget#Lengde_p.C3.A5_Norges_daler: Artikkelen har en liste over 10 av Norges daler, formodentlig ordnet etter lengde. Listen mangler kilde og det er heller ikke lett å finne, kanskje fordi daler (til forskjell fra vassdrag) ikke har noen offisiell lengde. Noen innspill til løsning av saken? Det finnes Liste over elver i Norge (se også https://snl.no/Norges_lengste_elver) men har ikke funnet noen slik kilde til lengde på daler. Listen er suspekt fordi Romsdalen er oppført som Norges 7. lengste dal, men elven Rauma som definerer dalen er 65 km og langt ned på listen over Norges elver etter lengde. Jeg kommer derfor til å fjerne den kolonnen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2020 kl. 19:39 (CEST)

enig. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2020 kl. 22:14 (CEST)

Rekkefølge

Natur først, kultur deretter. Vassdragene bør beskrives før bosetning. Krg (diskusjon) 19. jan. 2021 kl. 22:09 (CET)

• Fikset Stokket om på avsnittene. Bedre nå? --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2021 kl. 22:27 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160203130343/http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6 til http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. feb. 2021 kl. 06:24 (CET)

AA eller UA

Jeg har blitt utfordret til å vurdere denne som kandidat til AA/UA. Jeg håper å komme raskt tilbake med et svar på det. Hvis det drøyer, er det lov å purre meg.

Et førsteinntrykk er imidlertid at det er brukt historiefaglige forklaringsmodeller og kilder for å beskrive geografi. En vanlig geografifaglig forklaring som dette at norske byer er anlagt ved elveos, ser foreløpig ut til å mangle. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 15:42 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Norges geografi. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• Rettet formatering/bruk for http://www.artsdatabanken.no/NiN/Naturtype/6
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180818150629/http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa til http://www.ngu.no/nyheter/hvorfor-fins-det-ikke-marine-avsetninger-oppover-langs-mj%C3%B8sa

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jun. 2023 kl. 02:58 (CEST)

Lang artikkel

Artikkelen begynner å bli lovelig lang og omfattende. Forsøker å splitte ut underartikler for gjøre lesing og redigering enklere, slik det er konsensus om per diskusjon på Torget. Hilsen Erik d.y. 27. jun. 2023 kl. 19:39 (CEST)

Byenes geografisk-historiske bakgrunn

Hei og takk for at du bidrar til geografiske tema. Du gjorde en tilføyelse som tilsynelatende basert på oppgitt kilde. Jeg fjernet også det du tilføyde om Hamar fordi det ble for upresist. Hamar var bispesete i middelalderen og gikk deretter tilbake før den fikk formelle byretter i 1849 (20 år etter Lillehammer). Hilsen Erik d.y. 1. jul. 2023 kl. 00:12 (CEST)[svar]

Men hele teksten er ganske rotete - uten struktur. Hamars skjebne i årene etter svartedauen og krigene på 1500-tallet er en detalj som ikke hører hjemme i et innledende avsnitt om norske byer i en artikkel om Norges geografi. Om man var opptatt av bispesetene som lokaliseringsfaktor for norsk bystruktur, da måtte man gripe teksten helt annerledes an. Hilsen Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:08 (CEST) Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:11 (CEST)

Enig i at det trengs en del rydding og ordning. Blant annet er den historiske bakgrunnen for lang, det er noe som henger igjen. Som du ser av historikken har jeg arbeidet med å stramme opp hele artikkelen ved å ta ut detaljer og legg i underartikler (innsjøer, vassdrag, fjorder etc). Da er det lettere å fokusere de hovedpunktene som bør beholdes og lage en klar struktur. Et hovedutfordring er å separere de rent historiske momentene fra de geografiske. Hensikten er blant annet å beskrive den geografiske fordeling av bosetning/byer i Norge og forklare dette. Forklaring kan være blant annet historisk eller naturgitte (geografiske) forhold. Naturgitte forhold er feks elvemunninger og havner for utskiping.

Er detaljene om Hamar bagateller? Tja. Det vesentlige er altså at alle historiske byer (før 1800-tallet) i Norge var ved kysten, med unntak av Hamar (som var bispesete) og bergstadene Kongsberg og Røros. Det er altså tre unntak fra "hovedregelen" og disse har en helt konkret forklaring som belyser hovedregelen. Hilsen Erik d.y. 1. jul. 2023 kl. 01:46 (CEST)

Men man burde utdype hovedregelen litt mer, før man kom så langt. En annen pussighet er omtalen av Tvedestrand. Det er helt korrekt -Tvedestrand utviklet seg fra strandsted til ladested pga Næs jernverk. Men plasseringen av en slik opplysning.... Krg (diskusjon) 1. jul. 2023 kl. 01:58 (CEST)

Såvidt jeg kan se er det blanding historisk, økonomiske og naturgitte forhold som har drevet lokalisering og vekst av byer/tettsteder i Norge:

• Administrasjon/bispesete
• Bergverk
• Havneforhold, særlig utskiping av tømmer
• Fiske og handel med fisk
• Jernbane

Elvemunninger som er viktig lokaliseringsfaktor i mange land er såvidt jeg kan forstå relativt mindre viktig i Norge fordi norske elver for det meste ikke er seilbare. Gjelder vel primært Drammen og Sarp/Fredrikstad, Skien og Larvik såvidt jeg kan forstå. For Trondheim tror jeg elven var mindre viktig. Historisk medvirket (igjen: såvidt jeg kan forstå) innenlands handel ikke til bydannelse/byvekst av betydning: Lærdalsøyri, Åndalsnes, Levanger, Elverum, Skibotn, Hallingskeid etc - ingen av disse ble betydelige byer. Her trengs gode faglige kilder til å oppsummere de vesentlige lokaliseringsfaktorene i Norge! Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 14:15 (CEST)

Elvemunninger er ikke en lokaliseringsfaktor i seg selv. Slike steder kan være gode havner - som i Trondheim for mer enn 1000 år siden. Elva kan transportere tømmer (eksportvare), som i Arendal og Fredrikstad og Drammen. Lokaliseringsfaktorene for norske byer er mangfoldige og varierende gjennom et millenium. Interessant å konstatere at tre tusenårige byer, midt i hver sin landsdel fremdeles er sin landsdels sentru og største by - Oslo, Bergen og Trondheim. Krg (diskusjon) 18. mar. 2025 kl. 01:07 (CET)

Emigrasjon og immigrasjon

For å beskrive Norge i geografifaglige termer er det enda viktigere å ha med immigrasjonen til Norge de siste 50 år enn å ha med emigrsjonen til Amerika. Men begge er nødvendige, og det er viktig å få med at immigrasjon ikke er noe nytt. Vi er nær sagt alle etterkommere etter immigranter. Stor innvandring til norske byer fra Nederland på 16- og 1700-tallet. Fra Sverige på 1800-tallet. Også fra Danmark og hertugdømmene - men det var innenfor Danmark-Norge. Krg (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 00:47 (CEST)

Sant. Utfordringen er å sortere mht de forskjellige andre artiklene: Norges historie, Norges demografi, Norsk emigrasjon til USA, Innvandrere i Norge. I denne geografi-artikkelen har jeg forsøkte å trekke ut og ordne stoffet mht geografiske (romlige) aspekter, særlig forskjeller mellom steder, byer og landsdeler. Emigrasjon er først og fremst demografi og historie, men det var også store geografiske forskjeller. Om vi tar med innvandring bør det også fokusere på geografiske variasjoner med vekt på konsekvenser i dag, så migrasjon mellom Norge og Nederland på 1600-tallet hører IMO mest hjemme i Norges historie og Norges demografi (mine forfedre kom fra Nederland på den tiden). Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 01:02 (CEST)

Poenget er at Norges geografi er en oversiktsartikkel - der geografens samtidsperspektiv er med hele veien. Akkurat som kommuneartiklene gir en oversikt over relevante tema for en kommune. Passe detaljert. Immigrasjon er forsåvidt viktigere enn emmigrasjon - immigrantene er i landet som omtales. Du burde få med i hvilken grad emmigrasjonen faktisk er viktig i dag. Krg (diskusjon) 2. jul. 2023 kl. 13:04 (CEST)

Emigrasjon er nevnt under historisk bakgrunn. Emigrasjon generelt hører mest hjemme i artikkel om demografi, men dersom emigrasjon idag varierer mellom landsdeler kan det nevnes. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 13:12 (CEST)

Ja har lagt inn noe om innvandring, med vekt på geografisk variasjon. Kan evt lage tabell etter fylke, men OK per nå. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2023 kl. 13:55 (CEST)

Tabeller egner seg i tilfelle bedre i artiklene om emigrasjon og/eller immigrasjon. Krg (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 20:53 (CEST)

I artikkelen Innvandrere i Norge er det mye som i kortform kan brukes i Norges geografi. Men denne artikkelen mangler (nesten) helt det historiske perspektivet! Krg (diskusjon) 3. jul. 2023 kl. 20:58 (CEST)

Referanser

@Krg Pass på at du beholder forbindelsen til referansen når du endrer på teksten. Når du setter inn linjeskift for å lage luft og avsnitt (uten at referansen følger med) så ser det ut som avsnittet ikke har belegg i kilder. Hilsen Erik d.y. 3. jul. 2023 kl. 01:22 (CEST)

Antall innsjøer (alt etter definisjon)

"Det er omkring 450 000 innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000"

969 100 innsjøer er synlig på 1:50 000 topografisk kart.

https://snl.no/innsjø#-Innsjøfordeling_i_Norge

"Det finnes 400 innsjøer er større 5 km² og 1 242 innsjøer større enn 1 km²."

1 kvadratkilometer = 100 hektar

5 km^2 = 500 hektar

2163 innsjøer er større enn 5 kvm (500 hektar).

98296 innsjøer er større enn 1 kvm (100 hektar).

https://snl.no/innsjø#-Innsjøfordeling_i_Norge

Kildene ellers som blir brukt [113]-[116] er gamle utgåtte bøker. AnonX365 (diskusjon) 10. apr. 2024 kl. 11:22 (CEST)

Hei @AnonX365. Hvilken bok sikter du til? Hilsen Erik d.y. 10. apr. 2024 kl. 11:35 (CEST)

Alle referanse punktene: 113, 114, 115, 116.

Ser man på snl.no så har de mer enn doblet antall innsjøer med bruk av samme målestokk. AnonX365 (diskusjon) 10. apr. 2024 kl. 13:19 (CEST)

Ja jeg tilføyde opplysning fra SNL som du tipset om. Forskjellen synes å være gjelde aller minste innsjøene, under 1 dekar. Hilsen Erik d.y. 10. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)

Ordning av stoffet

Etter innspill fra @Frankemann på min diskusjonsside er jeg i gang med omdisponering av stoffet. Denne artikkelen har blitt veldig lang og jeg fjerner detaljer som passer bedre i underartikler, før nedkutting flytter jeg over en del stoff til underartiklene. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2025 kl. 17:33 (CET)

Flott at du tar på deg oppgaven Erik d.y.! Ta gjerne kontakt om du ønsker en diskusjonspartner. Hilsen Frankemann (diskusjon) 11. mar. 2025 kl. 21:07 (CET)

Jeg jobber meg gjennom, fint med innspill underveis, så jeg er et hint når det er tid for helhetlig vurdering. Hilsen Erik d.y. 11. mar. 2025 kl. 23:10 (CET)

Utskillelse i egne artikler

God formiddag Erik d.y., ser at du har høvlet vekk en del tekst. Det er nok nødvendig, men jeg har tror på at mer drastiske tiltak også må ti. Kapittelet Ferskvann har relativt mye mer tekst enn de andre kapitlene. Hva med å flytte mye over til Vassdrag i Norge? Ser at du har flyttet over noe, men mitt forslag er overføre enda mer.

Kapittelet Bosetning foreslås overført til en ny artikkel som kan hete Bosetning i Norge eller Norges bosetning, og at det som blir igjen i Norges geografi gjøre mye kortere. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 16. mar. 2025 kl. 11:25 (CET)

Ikke uenig! Vi bør tilstrebe balanse mellom delene slik du skisserer og finne passelig detaljnivå. Delen om Samfunn er helt klart for lang, men jeg har vært usikker på hva som er god tittel/avgrensing for underartikkel. Vi har en artikkel Norges demografi, men jeg har på følelsen at en del av stoffet sprenger rammen for begrepet demografi. Såvidt jeg kan forstå er samfunnsgeografi et dekkende begrep, der vil jeg anta at bosetning, samferdsel og næringsvirksomhet kan behandles samlet og fra et "romlig" perspektiv. Det ville også vært fint å følge mønster for andre land. På ENWIKI er det en artikkel om Settlement geography, men det ser ikke ut til at er artikler per land for dette begrepet. Fint med en avklaring av god løsning før jeg går i gang. Hilsen Erik d.y. 16. mar. 2025 kl. 11:52 (CET)

SNL har en artikkel kun om bosetning, altså hvor folk bor, nå og før: Norge (bosettingsmønster). I tillegg har de en artikkel om demografi: Norges befolkning. Frankemann (diskusjon) 16. mar. 2025 kl. 12:47 (CET)

Artikkelen Norges geograf bør omhandle både naturgeografi og samfunnsgeografi (bosetning, næringsliv, samferdsel, demografi, språk, politikk) i passende og avbalanserte volumer, men ikke utdypende. Med lenker til mer utdypende artikler. Krg (diskusjon) 18. mar. 2025 kl. 00:53 (CET)

Som sagt Erik d.y. tror jeg Bosetning i Norge eller Norges bosetning er presis det vi trenger artikkel om. I den kan mye av stoffet i Bosetning overføres. Den nye artikkelen kan videre utvides med stoff om distriktspolitikk og da spesielt NOU 2020: 15 Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 21. mar. 2025 kl. 20:01 (CET)

Er i gang nå! Kommentarer mottas med takk. Hilsen Erik d.y. 22. mar. 2025 kl. 17:22 (CET)

Hei Erik d.y., jeg har hørt at om man ønsker hagebuskene sine beskjært så mye som de egentlig behøver, så er det best å få naboen til å gjøre det, – han vil klippe mer hardhent enn hageeieren selv. Tillater du å la meg beskjære artikkelen? Jeg vil overføre mer tekst til andre artikler. Bl.a. vil jeg klippe (mye) mer ut fra kapitlene Vassdrag og Bosetning som nå synes uproporsjonal store.

Det må være et mål å få artikkelen under 100.000 byte, helst mellom 80.000 og 90.000 byte. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2025 kl. 19:30 (CEST)

Takk for påminnelse. Enig i målet om beskjæring til under 100.000 eller lavere. Forsøker å komme i gang igjen nå etter påminnelse. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2025 kl. 19:32 (CEST)

OK, da holder jeg fingrene (for ikke å si hagesaksen) unna artikkelen. Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2025 kl. 20:02 (CEST)

En annen sak er at vi har to artikler med lignende navn Natur i Norge og Norges natur, der den siste handler om den levende naturen (planter og dyr), mens den første handler om et klassifiseringsystem. Hva synes du @Frankemann, er det gode titler på artiklene og kan vi evt flytte detaljer om planter, dyr og fisk til Norges natur? Det forekommer meg at vi trenger en god artikkel om den levende naturen. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2025 kl. 20:07 (CEST)

Jaså, Erik d.y., det var jeg ikke klar over. Det er vel slik det kan bli når ingen tar ledelsen innenfor et stort felt. For det første, om en typisk leser skal slå opp i et oppslagsverk, så tenker jeg vedkommende vil forvente at Natur i Norge og Norges natur begge kan være relevante oppslagsord for samme informasjon. Jeg mener alstå at bare det ene oppslagsordet kan omhandle den naturen en finner i Norge. Da mener jeg at Natur i Norge bør beholdes for å følge opp denne syntaksen for navngivning iht. mønstret med Energi i Norge, Vannkraft i Norge, Valg i Norge, Utdannelse i Norge, etc. Norges natur blir en pekerside, og informasjonen som er der nå, kan tas vare på og inngå i Natur i Norge. Informasjonen i Natur i Norge virker forsåvidt relevan, men kjedelig å lete etter kilder for det som står der. Vil du at jeg skal foreta denne endringen? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2025 kl. 21:48 (CEST)

God løsning! Natur i Norge er nokså spesifikt og bør få tittel deretter, altså flyttes til nytt navn noe med "naturbeskrivelsesverktøy" kanskje. Fint om du fikser! Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2025 kl. 21:59 (CEST)

Beklager Erik d.y., jeg leste ikke godt nok. Jeg forstod ikke at Natur i Norge er et tittel på et klassifiseringssystem. Jeg tenker det uansett bør være en artikkel som heter Natur i Norge og som generelt må handle om Norges natur. Teksten i nåværende artikkel tenker jeg må få ny tittel, f.eks. Natur i Norge (klassifisering). Noe tekst fra Norges geografi kan flyttes over til den nye Natur i Norge. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. apr. 2025 kl. 22:33 (CEST)

Enig, det var noe slikt jeg så for meg. Innholdet i Norges natur kan puttes inn i Natur i Norge sammen med stoff fra geografi-artikkelen. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2025 kl. 22:38 (CEST)

Hei Erik d.y., da har jeg opprettet Natur i Norge som en artikkel om vårt lands natur i allmenn betydning. Med andre ord kan du overføre tekst fra Norges geografi til denne nyopprettede artikkelen. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2025 kl. 19:20 (CEST)

Takk @Frankemann. Forstår jeg det rett om denne nye artikkelen skal dekke planter, dyr, fugler og fisk samt muligens med relasjon til artenes habitat? Men altså ikke fokus på landskap, geologi, arealbruk, klima, vassdrag etc? Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 19:53 (CEST)

Ja, akkurat slik tenker jeg det må være. Fokuset på landskap, geologi, arealbruk, klima, vassdrag, etc. hører til under Norges geografi. Hilsen Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2025 kl. 20:00 (CEST)

Hei @Krg. Når du flytter tekst er det fint om du passer på at referansen følger med. Du gjorde nylig en endring der koblingen til referansen ble brutt. Hilsen Erik d.y. 23. mar. 2025 kl. 13:06 (CET)

Det var leit. Men når opplysningene kommer helt uten logisk sortering må noe gjøres. Krg (diskusjon) 23. mar. 2025 kl. 13:20 (CET)

Sant nok, men referansen kan kopieres enkelt i Visual Editor. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2025 kl. 20:34 (CEST)

Ytterligere kompriering og ordning

God kveld Erik d.y., noen tips eller tanker til komprimering og overflytting:

• Kapitlene Hovedtrekk ved landskapet og Landformene tror jeg handler om nesten det samme. I så fall kan de gå sammen og noe flyttes til underkapitler.

Fikset Hilsen Erik d.y. 9. apr. 2025 kl. 21:33 (CEST)

• Likeledes ser det ut til at Landskapet blir til og Berggrunn og fjell også gjelder samme tema, og bør nok ha samme overskrift.

Fikset kan muligens kondenseres enda mer. Forslag? Hilsen Erik d.y. 9. apr. 2025 kl. 21:33 (CEST)

• Informasjonen i underkapitlet Vannføring tenker jeg med fordel kan smelte samme med Elveløp, og at noe av stoffet overføres til Vassdrag i Norge. Egentlig er det vel ikke noen forskjell på elv og vassdrag? Jeg er usikker, men kanskje ikke nødvendig at denne oversiktsartikkelen skal klargjøre slike begreper.

Fikset Hilsen Erik d.y. 9. apr. 2025 kl. 21:58 (CEST)

• Kapittelet Bygdene før og etter utskiftingen tror jeg i sin helhet kan flyttes til Norges bosetning, da temaet er litt vel sekundært i den store sammenhengen.

Fikset Hilsen Erik d.y. 9. apr. 2025 kl. 21:38 (CEST)

Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2025 kl. 21:21 (CEST)

Takk for gode observasjoner. Jeg skal ta en runde med kondensering i morgen eller så. Hilsen Erik d.y. 8. apr. 2025 kl. 23:10 (CEST)

Hei @Frankemann Tok en runde nå. Vassdrag betegner vel et styrt system med mange forgreninger, mens elv er mer konkret avgrenset. Når jeg nå har kondensert har jeg forsøkt å holde fast ved hovedpunkter særlig i relasjon til det "romlige", feks elvenes "geometri" som er viktig del av den fysiske geografien. Generelt er ambisjonen at denne hovedartikkelen gir oversikt og hovedpunkter, særlig slikt som har med det romlig å gjøre.

Nærmer seg 100.000 bytes nå. Avsnittene om berggrunn og geologisk historie kan trolig kokes ned en god del, forslag? Avsnittene om kysten har antakelig en del duplisering, forslag? Hilsen Erik d.y. 9. apr. 2025 kl. 22:08 (CEST)

Hei Erik d.y., ser at det er to avsnitt som begynner nokså likt: «Berggrunnen i Norge er generell svært gammel...» og «Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt...» Sjekk om det kan være duplisert informasjon her som kan forkortes. Fornufitg det du skriver om vassdrag og elver over. Skal se om jeg får tatt en leseøkt til helgen. Kanskje like greit at jeg leser og redigerer på stoffet direkte? Uansett kan ting endres tilbake. Meget bra at det arbeidets med denne artiklen, skulle likt veldig godt at den ble en UA-kandidat om ikke så lenge. Hilsen Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2025 kl. 19:00 (CEST)

@Frankemann flott om du tar en runde med kondensering av innhold, gjerne lett omorganisering dersom det effektiviserer fremstillingen. Fint om endringene gjøres i små skritt så er det lett å holde tråden (sorry, ikke meningen å være kontrollfreak ).

Ved å koke ut essensen så tror jeg dette etterhvert blir en bra oversiktsartikkel med vekt på romlige forhold (tidsdimensjonen kan nedtones, men kanskje ikke fjernes helt), altså hvordan ting varierer med sted i landet og betinget av beliggenhet og landskap.

Ingressen bør til gjengjeld utvides litt? Hilsen Erik d.y. 11. apr. 2025 kl. 21:00 (CEST)

God kveld i stuen Erik d.y., har lest gjennom og forsøkt å se overordnet på teksten. Jeg synes det begynner å bli bra harmonisering av stoffutvalg og størrelse på tekstbolkene. Jeg er mest utsikker på utvalg og disponering av Befolkning og bosetning. Blant annet kapittelet Historisk bakgrunn, der jeg er i tvil om første setning gir en passende inngang til stoffet. Siden dette er en oversiktsartikkel kan det vel passe å skrive noe om at Norge og Fennoskandia er den siste delene av jordkloden som ble bebod av mennesker. (I alle fall så vidt jeg husker.) Det vil nok også være av interesse for leserne at ingen vet noe om hva slags mennesker som inntok landområdene etter at innlandsisen forsvant. Så lurer jeg på om ikke Befolkning og bosetning burde fortelle noe om hvem nordmennene er? Hvor kommer de egentlig fra? Er de germanere eller noen nordboere med ukjent opphav som for 1000 til 2000 år siden tok til seg en germansk livsstil (som noen arkeologer har fremsatt som hypotese)? Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2025 kl. 19:17 (CEST)

Takk @Frankemann for grundig gjennomgang. Vi har Opphavet til befolkningen i Norge som ikke er en helt topp artikkel, og temaet hvor den tidlige befolkningen kom fra er vanskelig og har, AFAIK, flere spørsmål enn svar og derfor vanskelig å presentere i kortform. Dessuten er det mer tidsdimensjon enn romlig dimensjon. Jeg kopierte inn noen punkter om innvandringsveier og hvor den første bosetning var. Hilsen Erik d.y. 12. apr. 2025 kl. 19:37 (CEST)

Torvmyrer et kjent trekk ved strandflaten blant annet Andøya, Smøla og Fræna der torvutvinning drives kommersielt. Hilsen Erik d.y. 12. apr. 2025 kl. 19:58 (CEST)

Uansett så tenker jeg at kapitlene Befolkning og bosetning og Bosetning er de som nå trenger å løftes opp til samme nivå som resten av teksten. Disse kapitlene og valg av innhold er gjerne de vanskelgiste. Det burde uansett stå noen setninger om samer, kvener, nordmenn og andre som har vært her siden historisk tid (også Skandinaviske romanifolk). Hilsen Frankemann (diskusjon) 12. apr. 2025 kl. 20:05 (CEST)

Jeg falt for fristelsen til å utvide beskrivelsen av lokaliseringsfaktorer, dette er viktige geografi-punkter. Kan se om vi ta tekstmengden ned igjen ved å flytte til underartikkel om bosetning. Evt kutte litt i andre detaljer....

Jeg har utvidet litt om samenes historiske områder, men jeg har unngått en utførlig beskrivelse av folkeslagenes historie dels fordi det fort blir mye om og men for å få det presist dels fordi det blir mest historie og mindre geografi. Hilsen Erik d.y. 13. apr. 2025 kl. 12:05 (CEST)

Angående samer og kvener: Tror det er viktigere å få koblet disse folkegruppenes historie inn i de generelle artiklene om Norges historie som fokuserer på politiske forhold og mest i Sør-Norge. Hilsen Erik d.y. 13. apr. 2025 kl. 12:13 (CEST)

Grenser

Norges beliggenhet i form av grenser på land og kyster mot hav er nøkkelopplysninger som bør kom tidlig i ingress. Dette fremgår av andre setning (andre avsnitt) i ingress, men kan sikkert skrives tydeligere. Samtidig skal ingressen være konsis og unngå gjentakelser og utbrodering. Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 20:36 (CEST)

Tabeller

Hei Erik d.y., jeg liker ikke bestandig tabeller i slike artikler. De er ikke særlig pene eller leservennlige. Lurer på om ikke mange av de store tabellene kunne vært flyttet ut av artikkelen og over til underartiklene. Jeg tenker spesielt på:

• Tabellene rett under overskriften Ferskvann (litt usikker på denne).
• Størrelsesfordeling som omhandler innsjøer (litt usikker på denne).
• Norges vassdrag etter vannføring som leserne uansett vil finne i underartikkel og liste.
• Områder ordnet etter folketall som leserne uansett vil finne i Norges bosetning.
• Tabellene rett under overskriften Landområder som er informasjon andre tabeller forteller om.

Der jeg har skrevet «litt usikker på denne» kan kanskje beholdes, men høyrejusteres. Med høyrejustering vil teksten flyte rundt tabellen på venstre side.

Overskriften Landområder er pussig. Her er innholdet kun tabellen og det er vel på ingen måte noen formell eller uformell definisjon av disse øyene, fjellene og nasjonalparkene som landområder? Foreslår at dette fjernes. Istedenfor bør det være et (under-)kapittel som forteller om distrikter, f.eks. i Nord-Norge hvor en har Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms, Nord-Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 4. apr. 2025 kl. 21:18 (CEST)

Jeg fjernet en ikke helt god tabell, muligens flere bør vurderes. Feks "Områder ordnet etter folketall" har rader som ikke er relatert, feks står Telemark og Ålesund på rad 13 uten at disse er relatert - dette er i strid med vanlig tabell-logikk fordi det egentlig bare er er lister satt ved siden av hverandre.

Jeg fjernet den om størrelsesfordeling av innsjøer, kopiert til Liste over innsjøer. Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 21:51 (CEST)

Fjernet ulogisk tabell

Nr	Elver (liste)	Innsjøer (liste)	Isbreer (liste)
1	Glomma	Mjøsa	Jostedalsbreen
2	Pasvikelva	Røssvatnet	Vestre Svartisen
3	Numedalslågen	Femunden	Søndre Folgefonna
4	Vorma	Randsfjorden	Østre Svartisen
5	Tana	Tyrifjorden	Blåmannsisen
6	Drammenselva	Snåsavatnet	Hardangerjøkulen
7	Skienselva	Tunnsjøen	Myklebustbreen
8	Snarumselva	Limingen	Okstindbreen
9	Otra	Øyeren	Øksfjordjøkelen
10	Altaelva	Blåsjø	Harbardsbreen

Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 21:53 (CEST)

Denne er heller ikke logisk, og redundant

Områder ordnet etter folketall

Nr	Fylker	Tettsteder	Kommuner	Byer
1	Akershus	Oslo	Oslo	Oslo
2	Oslo	Bergen	Bergen	Bergen
3	Vestland	Stavanger/Sandnes	Trondheim	Trondheim
4	Rogaland	Trondheim	Stavanger	Stavanger
5	Trøndelag	Fredrikstad/Sarpsborg	Bærum	Kristiansand
6	Innlandet	Drammen	Kristiansand	Fredrikstad
7	Østfold	Porsgrunn/Skien	Drammen	Sandnes
8	Agder	Kristiansand	Asker	Tromsø
9	Buskerud	Ålesund	Lillestrøm	Drammen
10	Møre og Romsdal	Tønsberg	Fredrikstad	Sarpsborg
11	Vestfold	Moss	Sandnes	Skien
12	Nordland	Haugesund	Tromsø	Bodø
13	Telemark	Sandefjord	Sandefjord	Ålesund
14	Troms	Bodø	Nordre Follo	Sandefjord
15	Finnmark	Tromsø	Sarpsborg	Arendal
	Norges fylker	100 største tettsteder	Norges kommuner	Norges 102 byer

--Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 22:05 (CEST)

Ulogisk og unødig tabell: "Landområder"

Nr	Øyer (liste)A	Fjell (liste)	Nasjonalparker (liste)
1	Hinnøya	Galdhøpiggen	Hardangervidda
2	Senja	Glittertinden	Saltfjellet-Svartisen
3	Langøya	Store Skagastølstind	Reinheimen
4	Sørøya	Store Styggedalstind	Blåfjella-Skjækerfjella
5	Kvaløya	Skardstiden	Varangerhalvøya
6	Ringvassøya	Veslpiggen	Dovrefjell-Sunndalsfjella
7	Seiland	Surtningssue	Breheimen
8	Hitra	Store Memurutinden	Børgefjell
9	Austvågøy	Gjertvasstind	Anárjohka
10	Andøya	Sentraltind	Jostedalsbreen

^AIkke medregnet Svalbard der Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya er større enn øyene ved Norges hovedland. Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2025 kl. 22:13 (CEST)