Sørøykjempemoa
| Sørøykjempemoa | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dinornis robustus Owen, 1846 | |||
| Synonymi | |||
| D. giganteus, D. struthoides | |||
| Populærnavn | |||
| sørøykjempemoa | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Dinornithiformes | ||
| Familie | Dinornithidae | ||
| Slekt | Dinornis | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, flygeudyktig | ||
| Utbredelse: | var endemisk for Sørøya på New Zealand | ||
Sørøykjempemoa (Dinornis robustus) var den fysisk største av moafuglene (Dinornithiformes) på New Zealand, og den var endemisk for Sørøya. Arten er én av to arter i slekten Dinornis, som videre inngår i kjempemoafamilien (Dinornithidae). Sørøykjempemoaen var utryddet lenge før James Cook kom til øyene i 1769. Ifølge Hume (2017) ble den trolig utryddet av maoriene i tidsrommet 1350–1450.[1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Moaer var superlative fugler, og sørøykjempemoaen var den største av dem alle. Voksne hunner var opptil 2 meter høye på ryggen, og de kunne beite på løvverk opptil 3,6 meter fra bakken, noe som gjør den til den høyeste fuglearten som er kjent. Sørøykjempemoaen var fysisk større enn nordøykjempemoaen (D. novaezealandiae). Hunnene var 1–2 ganger større enn hannene. Hannene veide 34–85 kg og ble opp til 240 cm høye, mens hunnene veide 76–249 kg og kunne bli opp til 360 cm høye.[2] Arten hadde en relativt slank kropp og et relativt lite, men bredt hode med et robust buet nebb.[2]
Sørøykjempemoaen var vidt utbredt over alle vegeterte habitater, fra kystdyner til innlands buskskog, skoger og subalpine urtemarker og gressletter på Sørøya og på D'Urville Island.[2] Begge artene i slekten Dinornis hadde lengre og kraftigere halser enn de andre moaartene, med sine tre ekstra ryggvirvler.[2] Disse artene utviser også større forskjell i størrelse mellom hunner og hanner enn noen annen fugleart.[2]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Worthy & Scofield (2012).[3]
- Palaeognathae, primitive nåtidsfugler
- Notopalaeognathae
- Rheiformes, nandufugler
- Novaeratitae, kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler
- Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
- †Dinornithiformes, moafugler
- †Megalapteryidae, fjellmoafamilien
- †Dinornithidae, kjempemoafamilien
- Dinornis, kjempamoaer
- D. robustus, sørøykjempemoa
- D. novaezealandiae, nordøykjempemoa
- Dinornis, kjempamoaer
- †Emeidae, (småmoafamilien)
- Notopalaeognathae
Slektskap
[rediger | rediger kilde]Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009).[4]
| Dinornithiformes |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hume, Julian P. (2017) Extinct Birds. Bloomsbury Publishing, 2017. p. 560. ISBN 9781472937452
- ^ a b c d e Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. South Island giant moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/south-island-giant-moa
- ^ Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. New Zealand Journal of Zoology 39 (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.
- ^ Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642
. PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Sørøykjempemoa i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sørøykjempemoa hos NCBI
- (en) Kategori:Dinornis robustus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dinornis robustus – detaljert informasjon på Wikispecies
