Primitive nåtidsfugler
Primitive nåtidsfugler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Palaeognathae Pycraft, 1900 | |||
Populærnavn | |||
primitive nåtidsfugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 62 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | den sørlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
Primitive nåtidsfugler (Palaeognathae) er en av to klader med nåtidsfugler. Gruppen har flere felles primitive særtrekk, som ikke gjør seg gjeldende hos andre fugler. Dette gjelder i særdeleshet anatomiske særtrekk ved nebbet.
Evolusjon
[rediger | rediger kilde]For omkring 75,2 (± 5,0) millioner år siden separerte Paleognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Struthioniformes (strutsefugler), den andre ledet til Tinamiformes (tinamuer).[1][2] Det er imidlertid uklart om Tinamiformes kan regnes som en selvstendig orden. HBW Alive gjør ikke det, og inkluderer i stedet tinamufamilien (Tinamidae) i strutsefugler.[3]
Fylogeni
[rediger | rediger kilde]Det er uavklart om gruppa kun består av ordenene strutsefugler eller om også kasuarfugler, kivifugler, nandufugler, og tinamufugler må inkluderes som selvstendige ordener. Alternativt blir disse inkludert i strutsefugler som familier (noe som støttes av HBW Alive og derfor følges her). Et tredje alternativ vises under, nemlig at primitive nåtidsfugler består av to ordener, der de andre (unntatt tinamufamilien) inngår som familier i strutsefugler.
Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990).[4] Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014).[5] Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).
Aves/Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||
Inndeling
[rediger | rediger kilde]De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[6]
- Neornithes, nåtidsfugler
- Paleognathae, primitive nåtidsfugler
- Struthioniformes, strutsefugler
- Notopalaeognathae (flygeudyktige fugler)
- Rheiformes, nandufugler
- Novaeratitae, kasuarfugler, elefantfugler og kivifugler
- Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
- †Dinornithiformes, moafugler
- Neognathae, moderne nåtidsfugler
- Paleognathae, primitive nåtidsfugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
- ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
- ^ Cabot, J. (2016). Tinamous (Tinamidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
- ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451.
- ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) primitive nåtidsfugler i Encyclopedia of Life
- (en) primitive nåtidsfugler hos Fossilworks
- (en) primitive nåtidsfugler hos NCBI
- (en) Kategori:Palaeognathae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Palaeognathae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Palaeognathae – detaljert informasjon på Wikispecies