Hopp til innhold

Buskmoa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Anomalopteryx didiformis»)
Buskmoa
– montert skjelett –
Nomenklatur
Anomalopteryx didiformis
(Owen, 1844)
Synonymi
Dinornis didiformis
Anomalopteryx
Reichenbach, 1852
Populærnavn
buskmoa
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDinornithiformes
FamilieEmeidae
UnderfamilieAnomalopteryginae
SlektAnomalopteryx
Økologi
Habitat: terrestrisk, flygeudyktig
Utbredelse: var endemisk til New Zealand

Buskmoa (Anomalopteryx didiformis) er en utryddet flygeudyktig fugl i familien Emeidae og tilhører moafuglene (Dinornithiformes). Arten inngår som eneste kjente art i slekten Anomalopteryx. Buskmoaen var endemisk til New Zealand, der den var utbredt i regnskogene på både Sørøya og Nordøya.

Skjelettet til høyre er av en buskmoa og måler cirka 100 cm i høyde. Ekstremiteten til venstre er etter en toppmoa.

Buskmoaen var den minste og mest utbredte av moaene.[1] Den var på størrelse med en stor kalkun og ganske lettbygd og slank,[2] med et avrundet hode, et kort, stubbet og avrundet kvast nebb, og relativt slanke ben. Nebbet så ut til å være mer formet for kutting enn hos andre moaer. Denne egenskapen og det store antallet steiner som vanligvis er funnet i fuglens krås, antyder at arten hadde et fiberrikt kosthold. Bena var nakne og skjellete, og den hadde pjuskete hårlignende kroppsfjær.[1] Høyden har blitt anslått til cirka 75–130 cm og vekten til omkring 25–30 kg.[3] Størrelsen var mest lik mantellsmoa (Pachyornis geranoides).[1]

Buskmoaen var utbredt i tett regnskog og buskskog i lavlandet, ofte der trekronene dannet et naturlig tak.[1] De var mest tallrike på Nordøya.[1] På Sørøya er det hovedsakelig funnet spor etter arten i Nordvest-Nelson og Southland.[1]

Buskmoaer ble trolig jaktet på av både nyzealandkjerrhauk (Circus teauteensis) og kjempeørn (Hieraaetus moorei) på Sørøya og eyleskjerrhauk på Nordøya. Begge disse rovfuglene er utdødd, trolig fordi moaene raskt ble utryddet av maoriene da dette folket ankom øyene mot slutten av 1200-tallet. Nyzealandkjerrhauken var betydelig mindre enn kjempeørna, men den veide allikevel trolig rundt 2,5–3 kg. Den var altså atskillig større enn australsivhauken (C. approximans), som den trolig lignet på.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Worth & Scofield (2012).[4]

Treliste

Slektskap

[rediger | rediger kilde]

Kladogrammet under følger Bunce et al. (2009):[5]

Dinornithiformes 

 Megalapteryidae

 Megalapteryx didinus



Dinornithidae
Dinornis 

D. robustus



D. novaezealandiae





 Emeidae 
 Pachyornis 

P. australis




P. elephantopus



P. geranoides






Anomalopteryx didiformis




Emeus crassus



Euryapteryx curtus







Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. Little bush moa. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/little-bush-moa
  2. ^ Trevor H. Worthy, 'Moa - Scientific classification', Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand, http://www.TeAra.govt.nz/en/interactive/11363/moa-family-groupings-2009 (accessed 14 November 2021)
  3. ^ Matt McGlone (2007) Evolution of plants and animals - Radiations, Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand, http://www.TeAra.govt.nz/en/diagram/12447/two-moa-species (accessed 14 November 2021)
  4. ^ Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. New Zealand Journal of Zoology 39 (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.
  5. ^ Bunce, M.; Worthy, T. H.; Phillips, M. J.; Holdaway, R. N.; Willerslev, E.; Haile, J.; Shapiro, B.; Scofield, R. P.; Drummond, A.; Kamp, P. J. J.; Cooper, A. (2009). «The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography» (PDF). Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (49): 20646–20651. Bibcode:2009PNAS..10620646B. PMC 2791642Åpent tilgjengelig. PMID 19923428. doi:10.1073/pnas.0906660106. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata