Dharmakāya

Dharmakāya (sanskrit: धर्मकाय; tibetansk: ཆོས་སྐུ་, chö ku; Wylie: chos sku; kinesisk: 法身, pinyin: fǎshēn; koreansk: pǒpsin, japansk: hōsshin, vietnamesisk: pháp thân) eller dhammakāya (pali: धम्मकाय) er et teknisk begrep innenfor buddhismen som betyr «sannhetens kropp». Begrepet finnes i pālikanonen til Theravādaskolen, er dokumentert blant enkelte av de tidlige buddhistiske skolene, og brukes i hellige tekster tilhørende mahāyānabuddhismen så vel som i tibetanske Bön-tradisjoner.

Innenfor mahāyānabuddhistiske skoler er dharmakāya den høyeste av «de tre kroppene» (trikāya) til Buddha. Det representerer det umanifesterte og «ufattelige» (अचिन्त्य, acintya) aspektet av Buddhaene, det hvorfra alle utgår og vender tilbake etter deres nirvāṇa. Den er blitt beskrevet som «legemet til sannheten selv, uten noen spesifikk, begrenset form, hvori Buddha er identifisert med den spirituelt oppladede naturen til alt som eksisterer.» Når Buddhaene opptrer i visjoner, ikler de seg sambhogakāya som er den andre kroppen. Nirmāṇakāya («transformasjonslegemet») er den skapte kroppen i tid og rom, hvorved de kommer til syne i denne verden.

Prajñāpāramitāsūtraene og Tathāgatagarbhasūtraene i gammel indisk tradisjon, så vel som den moderne dhammakayabevegelsen i Thailand, betrakter dharmakāya som det sanne selvet til Buddha, som er nærværende i alle vesener.

Litteratur

• Ray, Reginald A. (2002). Secret of the Vajra World: The Tantric Buddhism of Tibet (World of Tibetan Buddhism, Vol. 2). Shambhala; 23. juli 2002. ISBN 1607416328. ISBN 978-1570629174. 
• Rinpoche, Khenchen Thrangu (2003). Pointing Out the Dharmakaya. Snow Lion Publications; 23. september 2003. ISBN 1559392037. ISBN 978-1559392037. 

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.