Det republikanske og konservative folkepartiet
Det republikanske og konservative folkepartiet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Estland | ||
| Grunnlagt | 1994 | ||
| Nedlagt | 1998 | ||
| Etterfulgt av | Folkepartiet | ||
Det republikanske og konservative folkepartiet (estisk: Vabariiklaste ja Konservatiivide Rahvaerakond, VKRE) var et politisk parti i Estland fra 1994 til 1998.
Forløperne til Det republikanske og konservative folkepartiet var i stor grad Det estiske konservative folkepartiet og Det republikanske samlingspartiet, som ble dannet i glasnosttiden. Da Estland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen, og de første frie parlamentsvalgene ble holdt i 1992, stilte disse partiene i det konservative-kristendemokratiske valgforbundet «Fedreland».[1][2][3] Partisystemet var ustabilt, og de parlamentariske samarbeidsforholdene var vanskelige.[1]
I 1994 ble valgforbundet «Fedreland» splittet, og Mart Laars høyreregjering brøt sammen. De mer nasjonalkonservative brøt ut og dannet Det republikanske og konservative folkepartiet, mens resten av valgforbundet samt ERSP konsoliderte seg i Fedrelandsunionen.[1][3] En liberal gruppe hadde allerede forlatt valgforbundet og dannet Det estiske reformpartiet. Det republikanske og konservative folkepartiet var spesielt opptatt av det lokale selvstyret og bekymret for en sterk, sentralisert statsmakt.[1] Partiet fikk en parlamentsgruppe med ni medlemmer med Karin Jaani som leder og Enn Tarto som nestleder. Vootele Hansen og Kaido Kama satt i Andres Tarands overgangsregjering som miljøvernminister og innenriksminister.[4]
Ved parlamentsvalget i mars 1995 stilte partiet under navnet Høyresiden (estisk: Parempoolsed) med Ülo Nugis som frontfigur og fikk fem mandater. Karin Jaani ble fritatt fra sine politiske verv i oktober 1995. Parlamentsgruppens leder fra 1996 til 1998 var Vootele Hansen, mens partisekretær var Sulev Alajõe. Partiet satt i opposisjon i hele perioden.[3] Det republikanske og konservative folkepartiet undertegnet en samarbeidsavtale med Fedrelandsunionen i februar 1996.[5] Partiet gjorde det uventet godt i lokalvalgene i 1996, og fikk ti mandater i byrådet (representantskapet) i Tallinn.[1]
I 1998 slo Det republikanske og konservative folkepartiet seg sammen med Bondepartiet, som ikke satt i parlamentet. Heretter kalte de seg bare Folkepartiet. I 1999 slo de seg sammen med sosialdemokratene til Det moderate folkepartiet, nå Det sosialdemokratiske partiet.[1][2][6][7]
Parlamentsmedlemmer
[rediger | rediger kilde]- Sulev Alajõe (1994–1995)[4]
- Illar Hallaste (1994–1998, ekskludert)[4][8]
- Vootele Hansen (1994–1998)[4]
- Andres Heinapuu (1994–1995)[4]
- Rein Helme (1994–1995)[4]
- Karin Jaani (1994–1995, frasa seg mandatet)[4]
- Kaido Kama (1994–1995, frasa seg mandatet)[4]
- Indrek Kannik (1994–1995; 1995–1998, vara)[4]
- Enn Tarto (1994–1998)[4]
- Mart Nutt (1994–1998, vara)[4][6]
- Ilmar Pärtelpoeg (1994–1995, vara)[4]
- Ülo Nugis (1995)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Bugajski, Janusz (2002). «Estonia: Political parties». Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era (på engelsk). Armonk og London: M.E. Sharpe. ISBN 978-1-56324-676-0.
- ^ a b Arkivkatalog for Det republikanske og konservative folkepartiet i Estlands riksarkiv (Rahvusarhiiv). Arkivreferanse ERA.4975[død lenke].
- ^ a b c «Erakond Parempoolsed (P)» (på estisk). Eesti Erakondade Ajalugu. Arkivert fra originalen 8. august 2022. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ a b c d e f g h i j k l Mõttus, Aaro m.fl. (red.) (2004). «Riigikogu liikmed fraktsioonides». Riigikogu VII, VIII ja IX koosseis. Statistikat ja kommentaare (PDF) (på estisk). Tallinn: Riigikogu. s. 144–151. ISBN 9985-9246-9-X.
- ^ Banks, Arthur S. og Muller, Thomas C. (red.) (1998). «Estonia: Political parties». Political Handbook of the World 1998: Governments and Intergovernmental Organizations as of January 1, 1998 (på engelsk). New York: CSA Publications. s. 302. ISBN 978-1-349-14953-7.
- ^ a b Huang, Mel (7. juni 1999). «Right-wing Socialists. An unlikely merger». Central Europe Review (på engelsk) (37).
- ^ «Riigikogu Parempoolsed liikmed astusid Talurahva Erakonda». Õhtuleht (på estisk). ETA. 21. mars 1998. Besøkt 22. februar 2021.
- ^ «Illar Hallaste astus Reformierakonda». Delfi (på estisk). 7. februar 2002. Besøkt 22. februar 2021.