Den salvadoranske borgerkrig

Guerra Civil de El Salvador
Konflikt: Den kalde krigen (indirekte)
Monumento a la memoria y la verdad i Parque Cuscatlán i San Salvador dedikert til ofrene for menneskerettighetsbrudd under krigen. Kartet under viser El Salvador.
Dato 1980–1992 Sted Det sentrale og østlige El Salvador Resultat Fredsavtale og kompromiss mellom partene.
Stridende parter
Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional Frente Democrático Salvadoreño Støttet av: Cuba Nicaragua	El Salvador Støttet av: Amerikas forente stater
Kommandanter og ledere
Cayetano Carpio † Leonel González Cerén Schafik Handal Joaquín Villalobos Nidia Díaz Fidel Castro Daniel Ortega	José Guillermo García Onecífero Blandón Eugenio Vides Casanova René Emilio Ponce Álvaro Magaña José Napoleón Duarte Alfredo Cristiani Roberto D'Aubuisson
Styrker
~8-10.000	~50.000
Tap
~75.000+ (begge sider)	Inkludert til venstre

Den salvadoranske borgerkrig (spansk: la Guerra Civil de El Salvador) var en konflikt som fant sted i det sentralamerikanske landet El Salvador mellom 1980 og 1992.

Landet var lenge, helt fra conquistadorenes tid på 15- og 1600-tallet, preget av store indre motsetninger. Konflikten handlet om et urettferdig samfunn - ikke minst gjaldt dette eierskap til jord - og El Salvador var et land der folket i 1979 i stor grad var knyttet til jordbruk. 77 prosent av landets jord ble eid av 0,1 prosent av befolkningen.

Militærkuppet 15. oktober 1979 sees som begynnelsen på borgerkrigen, men episoder og maktovergrep hadde skjedd også tidligere på 1970-tallet, før det ble full krig.

Partene i borgerkrigen

Borgerkrigen ble utkjempet mellom, på den ene side:

• den militærledede, diktatoriske salvadoranske regjeringen støttet av
• Amerikas forente stater og

på den andre side en rekke ulike venstresidegeriljaer. Aktørene på venstresiden var

• Farabundo Martí-frigjøringens folkestyrker (Fuerzas Populares de Liberación Farabundo Martí, FPL),
• folkets revolusjonshær (Ejército Revolucionario del Pueblo, ERP),
• den nasjonale motstand (Resistencia Nacional, RN),
• det salvadoranske kommunistparti (Partido Comunista Salvadoreño, PCS) og
• de sentralamerikanske arbeideres revolusjonsparti (Partido Revolucionario de los Trabajadores Centroamericanos, PRTC)

og 10. oktober 1980 slo de seg sammen i

• Farabundo Martí-frigjøringsfronten (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional, FMLN).

Farabundo Martí-frigjøringsfronten ble støttet av det sosialistiske regimet på Cuba og sandinistenes Nicaragua. I tillegg kom en rekke demokratiske motstandsbevegelser innenfor den salvadoranske demokratifronten.

Bakgrunnen

President Alfredo Cristiani i London 25. september 1989.

I 1979 hadde den sivil-militære El Salvadors revolusjonære regjeringsjunta (Junta Revolucionaria de Gobierno) styrtet den sittende presidenten Carlos Humberto Romero og sikret seg makten i landet. Med amerikansk hjelp fikk høyresida innenfor juntaen, ledet av Álvaro Magaña og José Napoleón Duarte kontrollen og førte en stadig strengere politikk for å kontrollere befolkningen og kue opprørsgrupper.

I 1980 ble den juntakritiske katolske biskopen Óscar Romero skutt mens han holdt messe, og dette ble et av myndighetenes mest beryktete overgrep mot befolkningen. Krigen mellom FMLN eskalerte tidlig i 1980-årene, da infrastrukturen i landet var skadet og geriljaen fikk kontroll over store deler av landsbygda. Krigen fortsatte militært og politisk fram til 1991, da partene innledet forhandlinger.

USAs bidrag

USA bidro til konflikten dels gjennom å gi militær hjelp på 1–2 millioner dollar pr dag til El Salvadors regjering under Jimmy Carter og Ronald Reagan, og dels gjennom å utdanne lokale dødspatruljer.

Fra mai 1983 fikk amerikanske offiserer høye stillinger i El Salvadors hær. Disse tok de viktigste avgjørelser og styrte krigen.

Fredsavtale i 1992

Det er antatt at 75 000 mennesker ble drept i løpet av borgerkrigen i El Salvador. Her ser vi en drept bonde som bæres tilbake til sin landsby for å gravlegges i (1982).

16. januar 1992 ble Chapultepec-fredsavtalen signert i Chapultepec-slottet i Ciudad de México under FNs og den katolske kirkes oppsyn. En ni måneder lang våpenhvile begynte formelt 1. februar og ble aldri brutt. Fredsavtalen innebar at det salvadoranske militæret ble restrukturert, militærregimets politistyrker ble oppløst og erstattet av en sivilkontrollert styrke. FMLN ble et politisk parti, mens frontens geriljasoldater ble gitt amnesti.

I løpet av borgerkrigen ble antageligvis 75.000 mennesker drept eller forsvant sporløst. I El Mozote-massakren 11. desember 1981 drepte for eksempel de salvadoranske militære over 1000 sivile i en anti-gerilja-kampanje.

FNs sannhetskommisjon

Krigen er i ettertid blitt gransket av en internasjonal sannhetskommisjon oppnevnt av FNs generalsekretær, for å avdekke brudd på menneskerettighetene. Kommisjonen fremmet en rekke anbefalinger, som det var regjeringen i El Salvador som måtte iverksette. Men ytterst få av anbefalingene ble gjennomført.

Referanser

Den kalde krigen i Sentral-Amerika 1960-1996
Guatemala Nicaragua El Salvador