Democratici di Sinistra
Democratici di Sinistra | |||
|---|---|---|---|
| Land | Italia | ||
| Leder(e) | Massimo D'Alema, Piero Fassino, Walter Veltroni | ||
| Grunnlagt | 13. februar 1998 | ||
| Nedlagt | 14. oktober 2007 | ||
| Erstatter | Partito Democratico della Sinistra | ||
| Etterfulgt av | Partito Democratico | ||
| Hovedkvarter | Roma | ||
| Antall medlemmer | 615 414 (2007) | ||
| Ideologi | Demokratisk sosialisme sosialdemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
| Nettsted | www.dsonline.it (it) | ||
Democratici di Sinistra («venstredemokratene», DS) var et italiensk sosialdemokratisk parti, og en del av Oliventrekoalisjonen. Den 14. oktober 2007 ble partiet en del av det nye partiet Partito Democratico (PD).
Historie
[rediger | rediger kilde]Partiet utviklet seg fra Partito Democratico della Sinistra (PDS), som igjen hadde utviklet seg fra Partito Comunista Italiano (PCI) til et demokratisk sosialistisk parti. Under ledelse av Massimo D'Alema gikk PDS sammen med noen mindre politiske bevegelser og dannet DS. De andre partiene som sluttet seg til den nye partidannelsen var Federazione Laburista (FL), Cristiano Sociali (CS), Sinistra Repubblicana (SR), Movimento dei Comunisti Unitari (CU) og Riformatori per l'Europa. Det nye partiet erstattet hammer og sigd, som PDS fortsatt hadde brukt som symbol, med den mer sosialdemokratiske røde rose.
DS besto av tre fløyer. Avstemninger i partiet tydet på at venstrefløyen omfattet omkring 20 % av medlemmene. Både høyre- og venstrefløyen hadde velorganiserte fraksjoner, noe partiet tillot. Sentrumsfløyen var sosialdemokratisk, høyrefløyen liberal og venstrefløyen venstresosialistisk.
Massimo D'Alema ble statsminister i oktober 1998 og ble erstattet som leder for DS av Walter Veltroni, som var leder fram til november 2001, da Piero Fassino, partiets siste leder, overtok.
Parlamentsvalget i 2006
[rediger | rediger kilde]Ved parlamentsvalget den 9. og 10. april 2006, støttet partiet Romano Prodis kandidatur som statsminister. DS stilte alene til senatet, og som en del av Oliventrekoalisjonen, sammen med Democrazia è Libertà - La Margherita og Movimento Repubblicani Europei, ved valget til nytt deputertkammer. Partiet oppnådde 17,17 % i senatet (62 senatorer) og Oliventrekoalisjonen 31,20 % i deputertkammeret (220 deputerte), sistnevnte var bedre enn summen av enkeltpartiene i koalisjonens oppslutning i senatet. Sammen med den lille marginen i forhold til høyrekoalisjonens resultat, førte dette til en diskusjon om partiets framtid, en diskusjon som altså ledet fram til dannelsen av det nye partiet PD.
Partiets fjerde landsmøte og splittelsen
[rediger | rediger kilde]Det fjerde landsmøtet ble avholdt mellom den 19. og 21. april 2007. Piero Fassino fikk støtte av 75,6 % av partiets medlemmer for sitt forslag (Per il Partito Democratico) Forslaget, som var klart positivt til dannelsen av det nye partiet, ble støttet av flertallet av partiets ledende medlemmer, som D'Alema, Pier Luigi Bersani og Antonio Bassolino.
Venstresiden, med Fabio Mussi, Cesare Salvi, Fulvia Bandoli og Valdo Spini (tidligere leder av FL) fikk støtte av 15,0 % av partimedlemmene for sitt forslag (A Sinistra. Per il socialismo europeo), som var negativt innstilt til dannelsen av det nye partiet. Denne gruppen brøt senere ut av DS og dannet Sinistra Democratica (SD).
Et tredje forslag (Per un partito nuovo. Democratico e Socialista), signert av Gavino Angius, Mauro Zani og opprinnelig også av Giuseppe Caldarola, fikk støtte av 9,3 % av partimedlemmene. Denne gruppen, samlet i fraksjonen Socialisti ed Europei støttet dannelsen av det nye partiet kun dersom det forble en del av Det europeiske sosialdemokratiske partiet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Democratici di Sinistra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
