Hopp til innhold

Femstjernersbevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Femstjernersbevegelsen
LandItalia
Leder(e)Beppe Grillo
Grunnlegger(e)Beppe Grillo
Grunnlagt4. oktober 2009
EtterfølgerFree Alternative, Italy in Common, Team K, Italy Work in Progress, X Movement
HovedkvarterRoma (Via di Campo Marzio, 46)
Antall medlemmer 87 656 (2014)
IdeologiPopulisme grønn ideologi euroskeptisisme antivekst direkte demokrati e-demokrati antikorrupsjon
Politisk posisjonSynkretisk politikk
Nettstedwww.movimento5stelle.eu (it)
Femstjernersbevegelsen på Commons
Våpen
Italiensk politikk
Virginia Raggi ble valgt til ordfører i Roma i 2016.

Femstjernesbevegelsen (italiensk: Movimento 5 Stelle, M5S) er et italiensk politisk parti. Partiet var fra 1. juni 2018, frem til regjeringskrisen i januar 2021, i koalisjonsregjering med ytre høyre-partiet Lega Nord. Leder av partiet er Luigi Di Maio.

Partiet ble grunnlagt i 2009 av komikeren Beppe Grillo og Gianroberto Casaleggio, som et populistisk protestparti som ville ta et oppgjør med korrupsjon blant politikere, og kjempe for direkte demokrati og transparens i det politiske systemet i Italia.

Partiets fanesaker er direkte demokrati, borgerlønn og bedre pensjonsordninger, blant andre[1]. Partiet er også kontroversielt blitt assosiert med italias antivaksinasjons-bevegelse[2].

Politisk plasserer Femstjernersbevegelsen seg som sentrum-venstre.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Femstjernersbevegelsen startet originalt som protestbevegelsen «venner av Beppe Grillo» i 2005, som ønsket å ta et oppgjør mot de etablerte politiske partiene i italia, og slå ned på korrupsjon blant politikere[3]. I 2009 ble bevegelsen omgjort til et politisk parti, ledet av Beppe Grillo og Gianroberto Casaleggio, og skiftet navn til Movimento 5 Stelle.[4]

Partiet arbeider for en omveltning av italias politiske system, og ville i utgangspunktet ikke å samarbeide med noen av de etablerte partiene. Femstjernersbevegelsen fremhever at den ikke tilhører hverken venstre- eller høyresiden i italiensk politikk.[3] Partiet er EU-kritisk[5], og sies å føre en ny form for populisme; dog har det moderert sine EU-kritiske tendenser etter det kom i regjering.[4]

I september 2017 ble Luigi Di Maio valgt til ny leder gjennom en nettavstemning, etter Beppe Grillo erklærte at han ikke ville stille som presidentkandidat i det kommende valget. Luigi Di Maio, i en alder av 30, ble dermed tidenes yngste statsministerkandidat i Italia. Han er uten politisk erfaring, og har blitt latterliggjort av politiske motstandere.[4]

Valget i 2018

[rediger | rediger kilde]

Partiets oppslutning vokste frem mot valget i 2018 [6] [5] og på valgdagen 4. mars ble Femstjernersbevegelsen Italias største parti. Ingen blokker fikk flertall i valget. Dette ført til tre måneders regjeringsforhandlinger, som endte med et samarbeid med ytre høyre-partiet Lega Nord.[7][8] Giuseppe Conte ble valgt som leder av den nye koalisjonsregjeringen.[9] Conte er ikke selv partimedlem, men ble nominert av Di Maio som partiets statsministerkandidat. President Sergio Mattarella nektet å godta utnevnelsen av finansminister Paolo Savona da han mente han var alt for euroskeptisk, og ville utløse diplomatisk og økonomisk krise.[10] Etter nye forhandlinger ble Savona i stedet foreslått som minister for europeiske anliggender, mens en annen uavhengig representant, Giovanni Tria, fikk finansministerposten. President Mattarella godtok dette forslaget til regjering, og Giuseppe Conte tiltrådte deretter som statsminister 1. juni 2018.[11] Di Maio ble visestatsminister i regjeringen, en posisjon han deler sammen med lederen av Lega, Matteo Salvini. Femstjernersbevegelsen fikk også andre tunge ministerposter, som forsvarsdepartementet og justisdepartementet.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Femstjernersbevegelsens fanesaker er blant annet flat skatt, borgerlønn og bedre pensjonsordninger. Som antietablissements-parti søker Femstjernersbevegelsen direkte demokrati og hundre prosent politisk transparens for å takle Italias omfattende korrupsjonsproblemer.[1]

Partiet har blitt kritisert for en urealistisk finanspolitikk, da den samlede verdien av deres velferdsprosjekt er beregnet til over 100 000 000 000 euro. Dette er penger Italia ikke har, da landets samlede gjeld i 2018 overskred 132% av dets BNP, nest mest i eurosonen etter Hellas.[12][13] Mange mener dette kommer av partiets mangel på politisk erfaring, og at partiet er totalt uskikket til å lede Italia, da deres medlemmer er vanlige mennesker som blir valgt inn i partiet via internettavstemninger. Magasinet The Economist er en av de som har uttalt dette, og har omtalt partiets styring av Roma by som en "katastrofal start".[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Political cheat sheet: Understanding Italy's Five Star Movement» (på engelsk). 6. februar 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  2. ^ «Cosa c'è dietro la calata di braghe di Lega e M5S sui vaccini obbligatori | nextQuotidiano». nextQuotidiano (på italiensk). 6. september 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  3. ^ a b https://snl.no/Femstjernersbevegelsen
  4. ^ a b c http://www.klassekampen.no/article/20180227/ARTICLE/180229967
  5. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mars 2018. Besøkt 2. mars 2018. 
  6. ^ https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/Qla104/Berlusconi-kan-bli-valgets-vinner-i-Italia
  7. ^ https://www.aftenposten.no/verden/i/Onm0ww/Prognoser-Femstjernersbevegelsen-klart-storste-parti_-men-ingen-har-flertall
  8. ^ https://www.theguardian.com/world/live/2018/mar/04/italy-goes-to-the-polls-general-election-live
  9. ^ «Giuseppe Conte blir statsminister i Italia». Dagbladet. 21. mai 2018. Besøkt 21. mai 2018. 
  10. ^ Femstjernersbevegelsen vil ha riksrett mot Italias president
  11. ^ Ripperger, Anna-Lena. «Italiens neue Regierung: Die EU bleibt Roms Feindbild Nummer eins». FAZ.NET (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 3. juni 2018. 
  12. ^ «Five Star Movement calls for 'courageous' budget for Italy» (på engelsk). 26. september 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  13. ^ Fonte, Giuseppe. «Italy says budget will include basic income, lower retirement». U.K. (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2018. Besøkt 26. november 2018. 
  14. ^ «Italy’s Five Star Movement». The Economist (på engelsk). Besøkt 26. november 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Femstjernersbevegelsen&oldid=24678236»