Hopp til innhold

Deir-el-Medineh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ruinene av Deir el-Medina. Listet av UNESCO som en del av verdens kulturarv.[1]

Deir-el-Medineh eller Deir el-Medina (arabisk: دير المدينة‎) er det arabiske navnet på en oldtidsegyptisk landsby. Stedet var bosatt av kunstnere og håndverkere som arbeidet på gravene i Kongenes dal i løpet av 18. til 20. dynastier i epoken det nye riket (ca. 1550–1080 f.Kr.).[2] Bosetningen opprinnelige navn i oldtiden var Set Maat her imenty Waset – Maats plass, (det vil si Sannhetens plass) vest for Teben. I løpet av den kristne tiden ble tempelet til Hathor omgjort til en kirke. Derfra er det arabiske navnet Deir el-Medina («byens kloster») avledet.[3]

På den tiden da verdens aviser var opptatt med Howard Carter oppdagelse av Tutankhamons grav i Kongenes dal i 1922, begynte en gruppe ledet av Bernard Bruyère de arkeologiske undersøkelsene av dette stedet.[4] Dette arbeidet førte til et av de mest gjennomdokumenterte redegjørelser av samfunnslivet i oldtidens verden som strakte seg over nær 400 år. Det finnes ikke et sammenlignbart sted hvor organisasjonen, sosial samhandling, arbeid og leveforhold i et samfunnet er dokumentert i tilsvarende grad.[5]

Stedet er lokalisert på vestbredden av Nilen, tvers over dagens moderne by Luxor.[6] Landsbyen ligger på en naturlig formet område lik et amfiteater og er innenfor kort gangavstand fra Kongenes dal i nord, gravtemplene i øst og sørøst, med Dronningenes dal i vest.[7] Landsbyen kan ha blitt bygget avskjermet fra den generelle befolkningen for å bevare diskresjon i hensyn til det følsomme arbeidet med gravene.[8]

Statue fra den intakte graven til Kha og Merit (Turin Museum)

Utgravningshistorie

[rediger | rediger kilde]
Ra dreper Apep (gravscene i Deir el-Medina)

Et betydelig papyrusfunn ble gjort på 1840-tallet i nærheten av landsbyen og mange objekter ble også funnet i løpet av 1800-tallet. Det arkeologiske stedet ble for første gang for alvor utgravd av Ernesto Schiaparelli mellom 1905–1909. Det ble da avdekket store mengder med ostraka (potteskår). En fransk gruppe ledet av Bernard Bruyère gjorde utgravninger over hele stedet, inkludert landsbyen, avfallet og gravlunden, tiden 1922–1951. Beklageligvis grunnet mangel på kontroll er det nå anslått at minst halvparten av papyrusene som ble avdekket har siden gått tapt ved at de ble tatt fra stedet uten vitende eller med tillatelse fra utgravningslederen.[9] Rundt fem tusen ostraka med ulike tekster, både litterære som forretningsmessige, ble funnet i en brønn i nærheten av landsbyen.[10] Jaroslav Černý, som var en del av Bruyères gruppe, fortsatte med å undersøke landsbyen for bortimot femti fram til sin død i 1970 og var i stand til å navngi og beskrive livene til mange av landsbyens beboere.[11] Toppen med utsikt over landsbyen ble omdøpt til «Mont Cernabru» i anerkjennelse av Černý og Bruyères arkeologiske arbeid ved stedet.[12]

Landsbyen

[rediger | rediger kilde]
En arbeiders grav.

De første levninger fra landsbyen som ble datert tilhørte regjeringstiden til Thutmosis I (ca. 1506–1493 f.Kr.) og hvor dens siste utforming skjedde i Ramsestiden.[13] På dens høydepunkt hadde samfunnet rundt 68 hus spredt over et område som dekket 5 600 m2 med en smal vei som gikk langs landsbyens lengde.[14] Hovedveien gjennom landsbyen kan ha blitt dekket til for å skjerme landsbyboerne fra den intense varmen fra solen.[4]

Størrelsen på boligene har variert, med en gjennomsnittsstørrelse på 70 m2, men den samme byggemetoden ble benyttet på alle hus. Veggene ble gjort av soltørket murstein, bygd på toppen av en grunnvoll av stein. Leire ble klint på veggene og deretter malt hvite mens den indre delen ble hvitvasket opp til høyden av en meter. Døren, gjort av tre, kan ha hatt navnet til husets eier.[15] Husene besto av fire til fem rom som utgjorde en inngang, hovedrom, to mindre rom, kjøkken med kjeller og en trapp opp mot taket. For å unngå direkte sollys ble vinduene plassert høyt oppe på veggene.[2] Hovedrommet inneholdt en plattform av murstein med trapper, hvilket kan ha vært benyttet som en helligdom eller en fødeseng.[2] Bortimot alle husene hadde nisjer for statuer og små altre.[16] Gravene var bygd av samfunnet for eget bruk, inkludert små kapeller hogd ut av fjellet og underjordiske strukturer som var smykket med små pyramider.[17]

Grunnet dens lokalisering er det ikke antatt at landsbyen hadde et behagelig miljø: dens bebyggelse har form som en trang dal med golde fjellsider som reflekterte ørkensolen og høyden Gurnet Murai stengte av form bordvinden foruten også utsikten mot den grønne elvedalen.[18] Landsbyen ble oppgitt en gang mellom 1110–1080 f.Kr. i regjeringstiden til farao Ramses XI (hvis grav var den siste av de kongelige graver i Kongenes dal) grunnet økende trusler av angrep fra libyske stammer og uroen fra indre strid og borgerkrig.[19] Ptolemeerne bygget senere et tempel for Hathor hvor de sto en eldre helligdom dedikert til henne.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cremin, Aedeen (2007): Archaeologica: the world's most significant sites and cultural treasures, Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2822-1, s. 384
  2. ^ a b c Oakes (2006): The Illustrated Encyclopedia of Pyramids Temples & Tombs of Ancient Egypt, s. 110
  3. ^ Bierbrier (1989): The Tomb-builders of the Pharaohs, s. 125
  4. ^ a b Lesko, Leonard & Lesko, Barbara (jan./feb. 1999): «Pharaoh’s Workers: How the Israelites Lived in Egypt» i: Biblical Archaeological Review
  5. ^ Edwards, I.E.S. red. (1973): Cambridge Ancient History, s. 380
  6. ^ Lesko (1994): Pharaoh's Workers, s. 2
  7. ^ Edwards, I.E.S. red. (1973): Cambridge Ancient History, s. 379
  8. ^ Cremin, Aedeen (2007): Archaeologica: the world's most significant sites and cultural treasures, Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2822-1, s. 91
  9. ^ Lesko, Leonard & Lesko, Barbara (1999): «Pharaoh’s Workers», s. 8
  10. ^ Cremin, Aedeen (2007): Archaeologica: the world's most significant sites and cultural treasures, Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2822-1, s. 91
  11. ^ Strouhal, Eugen; Strouhal, Evžen, Forman, Werner (1992): Life of the ancient Egyptians, Editorial Galaxia, University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-2475-XIn, s. 187
  12. ^ Romer (1984): Ancient Lives Daily Life, s. 209
  13. ^ McDowell (2002): Village Life in Ancient Egypt, s. 18, 21
  14. ^ McDowell (2002), s. 9
  15. ^ McDowell (2002), s. 11–12
  16. ^ Johnson, Paul (1978): The Civilization of Ancient Egypt, Book Club Associates (org pub by Weidenfield & Nicolson), s. 131
  17. ^ Redford, Donald B. red. (2003): "Oxford Guide to Egyptian Mythology", Berkley Reference, ISBN 0-425-19096-X, s. 378
  18. ^ Lesko, Leonard & Lesko, Barbara (1999): «Pharaoh’s Workers», s. 2
  19. ^ Bierbrier (1989): The Tomb-builders of the Pharaohs, s. 119, 120
  20. ^ McDowell (2002), s. 4

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Baines, John & Málek, Jaromir (1984): Atlas of Ancient Egypt, Oxford: Equinox
  • Bierbrier, M. L. (1989): The Tomb-builders of the Pharaohs, American University in Cairo Press, ISBN 977-424-210-6. s. 125
  • Černý, Jaroslav (1973): A Community of Workmen at Thebes in the Ramesside Period, Kairo.
  • Edwards, I.E.S.; Gadd, C.J.; Hammond, N.G.L.; Sollberger, E. red. (1973): The Cambridge Ancient History: II Part I , The Middle East and the Aegean Region, c.1800-13380 B.C., Cambridge at the University Press, ISBN 0-521-08230-7
  • Lesko, Leonard H. red. (1994): Pharaoh's Workers: The Villagers of Deir El Medina. Cornell University Press. ISBN 0-8014-8143-0.
  • McDowell, A.G. (2002): illage Life in Ancient Egypt: Laundry Lists and Love Songs, Oxford University Press, ISBN 0-19-924753-6
  • Meskell, Lynn (2002): Private life in New Kingdom Egypt, Princeton University Press, ISBN 0-691-00448-X
  • Romer, John (1984): Ancient Lives Daily Life in Egypt of the Pharaohs. Hold, Rinehart and Winston. ISBN 0-03-000733-X.
  • Div. (1992): Egypt: Land of the Pharaohs, Time Life Lost Civilizations series
  • Tyldesley, Joyce (1996): Hatchespsut: The Female Pharaoh. Viking. ISBN 0-670-85976-1.
  • Uphill, Eric P. (1988): Egyptian Towns and Cities. Shire Egyptology Series 8
  • Oaks, Lorna (2006): The Illustrated Encyclopedia of Pyramids Temples & Tombs of Ancient Egypt, tidligere utgitt som Sacred Sites of Ancient Egypt, Southwater, ISBN 978-1-84476-279-8
  • Oaks, Lorna; Gahlin, Lucia (2006): Ancient Egypt, Anness Publishing, s. 176-177
  • Wilson, Hilary (1997): Peoples of the Pharaohs: From Peasant to Courtier. Brockhampton Press. ISBN 1-86019-900-3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Deir-el-Medineh&oldid=23735531»