Hopp til innhold

KV62

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
KV62
Dekorasjonene i KV62 er beskjedne i forhold til andre kongegraver i Kongenes dal.
Gravsted til Tutankhamon
StedØstre delen av Kongenes dal
Oppdaget4. november 1922
Utgravd avHoward Carter
DekorasjonÅpning av munnen rituale,
Amduat, Dødeboken
Forrige: KV61
Neste: KV63

KV62 er gravkammeret til Tutankhamon i Kongenes dal (Egypt), som ble berømt på grunn av mengden skatter den inneholdt.[1] Gravkammeret ble oppdaget i 1922 av Howard Carter, under restene av arbeiderbrakker bygget i det 19. og 20. egyptiske dynasti; dette forklarer hvorfor det ble spart for de verste gravrøveriene på den tiden. KV er en forkortelse for (Kongenes dal), fulgt av et tall for å identifisere de forskjellige gravene i dalen.

Gravkammeret var tettpakket med gjenstander som lå i kaotisk orden. Carter fikk fotografert blomstene, som løste seg opp når det ble rørt ved. På grunn av tilstanden til graven, og Carters nitide registreringsteknikk, tok det nesten 10 år å tømme graven. Alt innholdet ble fraktet til Det egyptiske museet i Kairo.

Gravkammeret til Tutankhamon hadde blitt trengt inn i minst to ganger, ikke veldig lenge etter at begravelsen hadde funnet sted. De ytre dørene til helligdommen var åpne og uten forsegling. Det er anslått at 60 % av juvelene som hadde vært lagret i «Skattkammeret» var blitt fjernet. Etter et av disse tyveriene fra oldtiden mener en at balsameringsmaterialer fra KV62 er gravd ned i KV54.

Oppdagelsen av gravkammeret

[rediger | rediger kilde]
Faraos berømte maske ble begravet med ham i kammeret.

I 1907, like før oppdagelsen av graven til Horemheb, fant Theodore M. Davis' gruppe et lite funnsted som inneholdt begravelsesgjenstander med Tutankhamons navn. Med den antagelsen at det identifiserte funnstedet KV54, var hele Tutankhamons grav, avsluttet Davis utgravningen. Detaljene fra begge funnene er dokumentert i Davis' publikasjon fra 1912, The Tombs of Harmhabi and Touatânkhamanou; boken avsluttes med kommentaren, «Jeg frykter at Kongenes dal nå er uttømt.»[2] Men det ble bevist at Davis tok veldig feil.

Den britiske egyptologen Howard Carter (ansatt av Lord Carnarvon) oppdaget Tutankhamons grav (siden gitt betegnelsen KV62) i Kongenes dal 4. november 1922, nær inngangen til graven til Ramses VI, og med det startet en fornyet interesse i den moderne verden for alt som hadde med Egypt å gjøre. Carter kontaktet sin sjef, og den 26. november det året, ble de to mennene de første mennesker som hadde gått inn i Tutankhamons grav på over 3 000 år. Etter mange uker med forsiktig utgraving, kunne Carter den 16. februar 1923, åpne det indre kammeret og for første gang se sarkofagen til Tutankhamon. Alt dette ble beskrevet for det allmenne publikum av H. V. Morton, den eneste journalisten som fikk tillatelse til å være på stedet.

Undersøkelser

[rediger | rediger kilde]
Howard Carter og kollegaer, 1923

Det første trinnet i trappen ble funnet 4. november 1922.[3] I de følgende dagene ble hele trappen gravd frem. I slutten av november hadde en tilgang til forkammeret og oppdagelsen av annekset, og så gravkammeret og skatten.

Den 29. november ble graven offisielt åpnet, og den første kunngjøringen og pressekonferansen fulgte neste dag. De første gjenstandene ble fjernet fra graven 27. desember.[4]

16. februar 1923 ble den offisielle åpningen av gravkammeret foretatt[5], og 5. april døde Lord Carnarvon.

Den 12. februar 1924, ble granittlokket løftet av sarkofagen.[6] I april kranglet Carter med de egyptiske oldsaksmyndighetene, og forlot utgravningene for å reise til USA.

I januar 1925 gjenopptok Carter aktivitetene i graven, og den 13. oktober fjernet han lokket til den første sarkofagen; den 23. oktober fjernet han lokket til den andre sarkofagen; den 28. oktober fjernet gruppen lokket til den siste sarkofagen og blottla mumien; og den 11. november begynte undersøkelsene av restene etter Tutankhamon.

Faraos alabast vase

Arbeidet med skatten startet den 24. oktober 1926, og mellom 30. oktober og 15. desember 1927 ble annekset tømt og undersøkt.

Den 10. november 1930, åtte år etter oppdagelsen, ble de siste gjenstandene endelig fjernet fra graven.[7]

Gravens plan

[rediger | rediger kilde]

Designet for graven ser opprinnelig ut til å være for en privat person, ikke for en kongelig. [8] Det er en del spor som tyder på at graven er omgjort til en kongelig grav mens den ble gravet ut.[9] Dette støttes sannsynligvis av det faktum at det bare er ett av gravkammerne hvor veggene er malt, til forskjell fra andre graver hvor nesten alle veggene er malt med scener fra Dødeboken.[9]

Kart over KV62

Fra en liten, flat plattform, er det 16 trinn ned til den første døråpningen, som var forseglet og gipset – selv om den var brutt opp minst to ganger av gravrøvere.

Korridor ved inngangen

[rediger | rediger kilde]

Bortenfor den første døråpningen er en nedadgående korridor som leder til en forseglet dør nummer to, og inn i rommet som Carter beskriver som et forkammer. Dette ga opprinnelig plass til overskuddsmateriale etter begravelsen og materiale brukt i forbindelse med balsameringen av kongen. Etter de første ranene ble dette enten flyttet inn i selve graven eller til KV54.

Forkammer

[rediger | rediger kilde]

Forkammeret, som ikke er dekorert, ble funnet i en tilstand av «organisert kaos» og inneholdt omtrent 700 objekter (artiklene 14 til 171 i Carter-katalogen), blant annet var det tre gravsenger, plater formet som flodhester (gudinnen Tawaret), med løver (eller leoparder) og kveg (gudinnen Hathor). Det kanskje mest bemerkelsesverdige i dette rommet var deler, som var stablet, av fire vogner der en sannsynligvis skulle brukes til jakt, en til krig og de to andre for parader.

Gravkammer

[rediger | rediger kilde]
tversnitt av kister og sarkofager i KV62

Dekorasjon

[rediger | rediger kilde]

Dette er det eneste dekorerte kammeret i graven, med scener fra Åpningen av munnen-ritualet (viser Kheperkheprure Ai, Tutankhamons etterfølger vist som kongens sønn, selv om han var den eldste) og Tutankhamon med gudinnen Nut på den nordveggen, den første timen av Amduat (på vestveggen), første delen av Dødeboken (på østveggen) og representasjoner av kongen med forskjellige guddommer (Anubis, Isis, Hathor og andre som nå er ødelagt) på sørveggen. Nordveggen viser Tutankhamon fulgt av hans Ka, som blir ønsket velkommen til underverden av Osiris.[10]

En av de gylne kistene, som nå vises i det egyptisk museet
Tutankhamons gravkiste

En serie forgylte trekister tok opp mye av plassen i kammeret og omringet kongens sarkofag. Den ytre kisten ([1] i tverrsnittet) målte 5,08 x 3,28 x 2,75 m og 32 mm tjukk og fylte nesten hele rommet, med bare 60 cm på hver ende og mindre enn 30 cm på hver side igjen. På utsiden av kistene var det 11 padleårer til solbåten, beholdere for parfyme og lamper dekorert med bilder av guden Hapi.

Den fjerde og siste kisten ([4]) var 2,90 m lang og 1,48 m bred. Veggene var dekorert av kongens begravelsesprosesjon, og Nut var malt i taket, der hun omfavner sarkofagene med vingene sine.

Sarkofagen var laget i granitt ([a] i tverrsnittet). Kroppsformen og lokket ble hugget ut fra hvert hjørne, det ser ut som det laget for en annen eier, men så hugget ut på nytt for Tutankhamon. Hvem den opprinnelige eieren var er ukjent.[10] I hvert hjørne vokter en beskyttende gudinne (Isis, Nephthys, Serket og Neith) legemet.

Kongens legeme var plassert i tre mumieformede kister, de 2 første av forgylt tre mens den innerste bestod av 110,4 kg rent gull.[11] Mumien selv hadde en gullmaske, mumiebånd og andre begravelsesting. Begravelsesmasken var laget av gull, innlagt med lasurstein, karneol, kvarts, obsidian, turkis og glass og fajanse og var 11 kg.[12]

Skatterommet

[rediger | rediger kilde]

Skatterommet var gravkammerets eneste siderom og tilgangen var via en åpen døråpning. Den inneholdt over 500 objekter, for det meste av begravelses- og rituell karakter. De to største gjenstandene som ble funnet i dette rommet var kongens forseggjorte kiste med baldakin og en stor statue av Anubis. Andre gjenstander innbefattet tallrike skrin som innholdt gylne statuetter av kongen og gudene, modellbåter og enda to vogner. Dette rommet innholdt også to mumier av fostre som en del anser å være dødfødt barn av kongen.[13]

'Annekset', ble opprinnelig brukt til å lagre oljer, salver, parfymer, mat og vin, var det siste rommet som ble tømt, fra slutten av oktober 1927 til våren 1928. Selv om det var ganske lite i størrelse, inneholdt den omtrent 280 varegrupper, med mer enn 2 000 enkeltobjekter.

I 2007 er graven åpen for besøkende, mot en tilleggsavgift i forhold til resten av Kongenes dal. Antall besøkende er begrenset til 400 per dag, pr mai 2008.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tutankhamon» (på engelsk). University College London. Besøkt 10. juni 2007. 
  2. ^ Theodore M. Davis (2001). The Tombs of Harmhabi and Touatânkhamanou (på engelsk). London: Duckworth Publishing. ISBN 0-7156-3072-5. 
  3. ^ «Howard Carters dagbøker (28. oktober til 30. desember 1922)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  4. ^ «A. C. Mace sin personlige dagbok fra den første utgravningssesongen (27. desember 1922 til 13. mai 1923)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  5. ^ «Howard Carters dagbok (1. januar til 31. mai 1923)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  6. ^ «Howard Carters dagbøker (3. oktober 1923 til 11. februar 1924)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. april 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  7. ^ «Howard Carters dagbøker (24. september til 10. november 1930)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  8. ^ «KV 62 (Tutankhamen)» (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2007. Besøkt 10. juni 2007. 
  9. ^ a b Reeves & Wilkinson (1996) p.124
  10. ^ a b «KV 62 (Tutankhamen): Gravkammer J» (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 10. juni 2007. 
  11. ^ «Kommentar som gjelder den tredje kisten» (på engelsk). Besøkt 10. juni 2007. [død lenke]
  12. ^ Bongioanni, Alessandro & Croce, Maria, red. (2003): The Treasures of Ancient Egypt: From the Egyptian Museum in Cairo, Universe Publishing, a division of Ruzzoli Publications Inc., s. 310
  13. ^ Carter, Howard (1972): The Tomb of Tutankhamen, Barrie & Jenkins, ISBN 0214654281, s. 189
  14. ^ «400 besøkende til Tutankhamons grav» (på engelsk). Egypt stat informasjonsservice. Besøkt 13. november 2007. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Carter, Howard; Mace, Arthur C. (1977): The Discovery of the Tomb of Tutankhamen, opptrykk, Dover Publications
  • Reeves, C. N.; Reeves, Nicholas; Wilkinson, Richard H. (1990)): The Complete Tutankhamun: The King, the Tomb, the Royal Treasure, første utg. Thames & Hudson
  • Reeves, N. & Wilkinson, R.H. (1996): The Complete Valley of the Kings, Thames and Hudson, London
  • Siliotti, A. (1996): Guide to the Valley of the Kings and to the Theban Necropolises and Temples, A.A. Gaddis, Kairo

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata