Hopp til innhold

Cristiano Ronaldo

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cristiano Ronaldo
Ronnie, Ron, CR7
FødtCristiano Ronaldo dos Santos Aveiro
5. feb. 1985[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (39 år)
Funchal (Portugal)
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
Partner(e)Irina Shayk (2010–2015)
Georgina Rodríguez (2016–)[5]
FarJosé Dinis Aveiro
MorMaria Dolores dos Santos Aveiro
SøskenElma dos Santos Aveiro
Hugo Aveiro
Kátia Aveiro
BarnAlana Martina dos Santos Aveiro
Bella Esmeralda
Cristiano Ronaldo Jr
NasjonalitetPortugal[6][7][8]
Utmerkelser
49 oppføringer
Gullballen (2008) (tema for: Ballon d'Or 2008)
FIFA Ballon d'Or (2013) (tema for: 2013 FIFA Ballon d'Or)
FIFA Ballon d'Or (2014) (tema for: 2014 FIFA Ballon d'Or)
UEFA Team of the Year (2004)
PFA Team of the Year (2005)
Bravo Award (2004)
Premier League Player of the Month (2006)
Premier League Player of the Month (2006)
PFA Player of the Year (2006)
Sir Matt Busby Player of the Year (2006)
PFA Team of the Year (2006)
Footballer of the Year in England (2006)
PFA Young Player of the Year (2006)
Premier League Player of the Season (2006)
Football Writers' Association Footballer of the Year (2006)
Årets klubbspiller i Europa (2007)
Premier League Player of the Season (2007)
Football Writers' Association Footballer of the Year (2007)
Sir Matt Busby Player of the Year (2007)
PFA Player of the Year (2007)
PFA Team of the Year (2007)
Premier League Golden Boot (2007)
Footballer of the Year in England (2007)
UEFA Team of the Year (2007)
Gullstøvelen (2008)
PFA Team of the Year (2008)
Onze d'Or (2008)
UEFA Team of the Year (2008)
FIFA World Player of the Year (2008)
Premier League Player of the Month (2008)
Premier League Player of the Month (2008)
FIFA Puskás Award (2009)
UEFA Team of the Year (2009)
UEFA Team of the Year (2010)
Pichichi-trofeet (2011)
Gullstøvelen (2011)
Trofeo Alfredo Di Stéfano (2011)
UEFA Team of the Year (2011)
UEFA Team of the Year (2012)
La Liga Player of the Month (2013)
Best International Athlete ESPY Award (2014)
Pichichi-trofeet (2014)
UEFA Årets spiller i Europa (2014)
Kommandør av Fortjenstordenen[9]
Storoffiser av Infante Dom Henriks orden[9]
Offiser av Infante Dom Henriks orden[9]
Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosas medalje
UEFA Årets spiller i Europa (2016)
UEFA Årets spiller i Europa (2017)
Høyde185 centimeter[10]
PosisjonVing, angrepsspiller
Klubbinformasjon
Spiller forAl-Nassr
Draktnr.7
Ungdomsklubb
År Klubber
1993–1995 Andorinha
1995–1997 Nacional
1997–2002 Sporting CP
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2002–2003​ Sporting CP 25 (3)
2003–2009​ Manchester United 196 (84)
2009–2018​ Real Madrid 292 (311)
2018–2021​ Juventus 98 (81)
2021–2022​ Manchester United 40 (19)
2023–​ Al-Nassr 55 (55)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2001 Portugal U15 9 (7)
2001–2002 Portugal U17 7 (5)
2002–2003 Portugal U20 5 (1)
2002–2003 Portugal U21 10 (3)
2004 Portugal U23 3 (2)
2003– Portugal 216 (133)
Signatur
Cristiano Ronaldos signatur
Cristiano Ronaldo på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 1. november 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 15. oktober 2024 [11].

Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro (født 1985) er en portugisisk fotballspiller som fra den 1. januar 2023 spiller for den saudiarabiske klubben Al-Nassr FC.[12] Han er også kaptein for det portugisiske landslaget. Han spiller hovedsakelig midtspiss. Han har også til tider spilt sentralt som offensiv midtbanespiller eller hengende spiss eller ving. Han spilte for Sporting Clube de Portugal til 2003, for Manchester United 2003–2009 og for Real Madrid 2009–2018. Ronaldo regnes av mange som en av verdens beste spillere.[13][14][15] Cristiano Ronaldo er tildelt Gullballen fem ganger (2008, 2013, 2014, 2016 og 2017) og er kåret til FIFA World Player of the Year de samme årene – i 2013 og 2014 var de to trofeene slått sammen. Begge tildeles Årets spiller i verden.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ronaldo ble født den 5. februar 1985 og vokste opp i en fattig familie i Madeira. Moren jobbet på fabrikk og faren hadde alkoholproblemer, noe han døde av senere. Familien hadde ikke råd til fotballsko da Ronaldo var barn, så han spilte fotball i gamle støvler han hadde arvet fra en av de andre guttene i familien. Han likte ikke skolen, og skulket både lekser og undervisning. Både skolen og foreldrene var bekymret over at han ikke tok skolearbeidet på alvor. De mente at han ikke kunne leve av idretten.[16][17][18]

Klubbkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tiden som guttespiller

[rediger | rediger kilde]

Ronaldo begynte å spille fotball som fireåring. Favorittlaget som gutt var Benfica, selv om han senere kom til å spille for hovedrivalen Sporting. Ronaldos første klubb var Andorinha, med faren José på sidelinjen. Allerede som tiåring hadde Ronaldo i 1995 fått rykte på seg i Portugal som en mulig kommende storspiller.[19] De to lokale storklubbene CS Marítimo og CD Nacional ønsket derfor begge å knytte Ronaldo til seg. Marítimo var i utgangspunktet det største av de to, men etter at de misset et viktig møte med Andorinha-treneren ble det Nacional som ble Ronaldos nye klubb. Ronaldo gjorde det bra i Nacional, og ble invitert på prøvespill i Sporting. Prøvespillet gikk såpass bra at han ble kjøpt av hovedstadsklubben som trettenåring for en overgangssum på litt over 15 000 kroner.[20]

Sporting Lisboa

[rediger | rediger kilde]

Ungdomslaget til Sporting holdt til ved anlegget Alcochete, der Ronaldo fikk førsteklasses muligheter til å utvikle seg som fotballspiller. Likevel var den første tiden i Lisboa tung for unggutten, da Ronaldo ble mobbet av lagkameratene for Madeira-dialekten sin. Moren til Ronaldo måtte ved én anledning flys over fra Madeira for å bøte på hjemlengselen til Ronaldo[20]. Ting gikk seg imidlertid til etterhvert som gutten ble eldre. Ronaldo gjorde det bra på U17-landslaget, og som 16-åring ble han den første spilleren i klubbens historie som i samme sesong spilte for både gutter-16, gutter-17, gutter-18, reservelaget og førstelaget[20]. I september 2002 fikk han også sin debut i Mesterligaen i en kamp mot Inter Milano.[21]

Sommeren 2003 spilte Manchester United treningskamp mot Sporting Lisboa. Atten år gamle Ronaldo imponerte stort, og Uniteds spillere oppfordret manager Alex Ferguson til å kjøpe unggutten.[22] Ferguson hadde fulgt Ronaldo i flere år, og etter David Beckhams overgang til Real Madrid trengte United en ny høyrekant. Andre storklubber som AC Milan og Juventus var også interessert i den talentfulle vingen, men United handlet raskest og fikk skaffet seg Ronaldos underskrift bare én uke senere.[23] Ronaldo gikk da opp i lønn fra drøye 3000 kroner i uken i Portugal til over 300 000 i uken i Manchester[21]. Overgangssummen var på ca. 135 millioner kroner[23].

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

De tre første årene

[rediger | rediger kilde]
Ronaldo våren 2006
Foto: Ray Booysen

I Manchester United fikk Ronaldo drakt nummer syv av manager Ferguson, en trøye som tidligere hadde tilhørt United-helter som George Best, Bryan Robson, Eric Cantona og David Beckham. Ronaldo har senere avslørt at han egentlig ikke ønsket denne, men at han ikke turte å krangle med Ferguson om draktvalget.[24]

Ronaldo fikk sin debut i en hjemmekamp mot Bolton i august 2003 som innbytter i det sekstiende minutt, og imponerte raskt publikum på Old Trafford[23]. I september møtte United Arsenal i Manchester, og i spillertunnelen kokte det over for flere spillere etter kampen i det som ble kjent som «slaget om Old Trafford». Ronaldo var innblandet i bråket, og ble bøtelagt 50 000 kroner av FA, og gitt en kraftig advarsel[21]. Høstsesongen viste seg etter hvert å bli noe dårligere enn forventet, men Ronaldo fulgte opp den lovende debuten med en fantastisk vårsesong.[25] I sin første sesong i Manchester scoret Ronaldo åtte mål på 39 kamper, inkludert åpningsmålet i FA-cupfinalen mot Millwall. Innsatsen gjorde at han ble kåret av klubben til sesongens beste spiller i 2003–2004[23].

2004/05-sesongen ble en nedtur for Ronaldo, men gode takter på slutten av sesongen gjorde at han endte opp med ni mål på 50 kamper.[26] Blant høydepunktene var to mål i Uniteds sterke 4–2 seier borte mot Arsenal i februar, der han på egen hånd snudde kampen på fire minutter.[27] Serien endte i skuffelse for Ronaldo og United, som havnet på tredjeplass hele 18 poeng bak gullvinner Chelsea. I FA-cupfinalen mot Arsenal spilte Ronaldo en god kamp og gjorde jobben sin i straffesparkkonkurransen, men på grunn av bommen til Paul Scholes trakk Londonlaget det lengste strået.[28]

Ronaldo under en United-kamp, desember 2006.
Foto: Austin Osuide

Neste sesong ble nok en gang en blandet opplevelse for Ronaldo. I oktober 2005 ble han arrestert av politiet, etter at en kvinne beskyldte ham å ha voldtatt henne på et hotellrom.[29] Ronaldo nektet for anklagene, og fikk hele tiden full støtte fra klubben, spesielt av assistentmanager Carlos Queiroz. Måneden etter ble saken droppet, etter at Scotland Yards etterforskning konkluderte med at det ikke fantes bevis for voldtektsanklagelsen.[30]

Voldtekstanklagene i kombinasjon med farens død gjorde at Ronaldo hadde en tøff periode før jul 2005, men han slo tilbake med full kraft på nyåret 2006[25]. I februar scoret Ronaldo seks mål på fem kamper, inkludert ett i Carling Cup-finalen.[31] Ronaldos tredje sesong i Manchester endte med at han for første gang nådde et tosifret antall scoringer i løpet av en sesong i United-trøya, med totalt 12 mål.[32] I 2005 kåret også fotballfans fra hele verden Ronaldo til FIFPro Special Young Player of the Year.[33]

2006/07: Ronaldos første seriemesterskap

[rediger | rediger kilde]

Under fotball-VM sommeren 2006 bidro Ronaldo til at lagkameraten Wayne Rooney ble utvist i oppgjøret mellom England og Portugal. Dette gjorde Ronaldo til et hatobjekt i England, og det ble spekulert i om Ronaldo ville gå til en utenlandsk klubb. Ronaldo ønsket å forlate klubben, og den spanske klubben Valencia jaktet ham.[34] Samtidig uttalte Ronaldo at han ønsket å spille for Real Madrid.[35] Overgangsryktene løp imidlertid ut i sanden, og da Ronaldo spilte sin første kamp på engelsk jord igjen fikk han en varm velkomst av Manchester Uniteds tilhengere.[36] Før første hjemmekamp på Old Trafford oppfordret også Rooney klubbens fans om å legge VM bak seg, og en Ronaldo i storform fikk fansens fulle støtte under 3–0-seieren mot Sevilla, der han scoret på et av sine karakteristiske frispark.[37]

Allerede i første seriekamp mot Fulham viste Ronaldo og United at de mente alvor med planene om å ta seriegull. Ronaldo scoret ett mål i en sterk 5–1-seier, og alt uvennskap mellom Rooney og Ronaldo var glemt da Rooney uttalte til mediene etter kampen at «folk sier så mye uten at de kjenner oss. Jeg mener Cristiano var briljant i dag, og han scoret et flott mål».[38] Ronaldo var i god form utover høsten, og etter 3–0-seieren over Portsmouth i november fikk han kjempeskryt av Alex Ferguson etter frisparkperlen i kampen som markerte Fergusons tyveårsjubileum som United-manager.[39] I slutten av november lå United omtrent likt med Chelsea i toppen av tabellen, og en selvsikker Ronaldo hadde stor tro på United-triumf. «Jeg tror faktisk vi er kapable til å vinne alt – både serien, FA-cupen og Mesterligaen» uttalte han til engelsk presse.[40]

I desember var Ronaldo innblandet i en kontrovers, etter at han gikk overende i straffefeltet uten at Middlesbrough-keeper Mark Schwarzer hadde vært nær ham. Alex Ferguson støttet Ronaldo og mente at straffen var klar, mens Middlesbroughs manager Gareth Southgate gikk langt i å antyde at Ronaldo hadde for vane å filme.[41] Ronaldo fikk mye kritikk i pressen i dagene etter kampen, som endte i seier 2–1 til United. Tre dager senere gikk Ferguson til motangrep mot Ronaldos kritikere, og mente at anklagene om filming var en lenge planlagt kampanje fra avisenes side som hevn for hendelsen under VM.[42]

To mål av Ronaldo i seieren mot Aston Villa på lille julaften gjorde at United toppet tabellen før jul, og Ferguson uttalte etter kampen at «Ronaldo var fantastisk. Han har en strålende sesong».[43] Ronaldo ble kåret til Premier Leagues beste spiller både i november og desember.[44] Ronaldos storspill satte fart i overgangsryktene igjen, og Real Madrid var villig til å bla opp 330 millioner kroner for å sikre seg portugiserens underskrift.[45] Juventus ville bytte bort Gianluigi Buffon for å få Ronaldo, samtidig som også Barcelona meldte at de ønsket ham.[46] United-direktør David Gill var imidlertid klar på at Ronaldo ikke var til salgs.[47]

Rio Ferdinand og Ronaldo feirer en scoring.
Foto: Austin Osuide

Resten av sesongen var Ronaldo i svært god form. Etter at han hadde ledet United til seier 4–0 på White Hart Lane var det seks poeng ned til utfordrer Chelsea[48], og i slutten av februar økte forspranget til ni poeng etter at Ronaldo avgjorde kampen mot Fulham to minutter før full tid etter et fantastisk raid opp venstrekodanten.[49] De siste månedene i sesongen 2006/07 var egentlig United aldri truet, og vant til slutt serien med seks poeng. Ronaldo hadde en god sesong med 17 ligamål, og ble første spiller siden Andy Gray i 1977 som ble kåret til både PFA Player of the Year og PFA Young Player of the Year i samme sesong.[50]

2007/08: Nytt seriemesterskap, Champions League-triumf og UEFAs gullstøvel

[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2007/08 startet svakt for United. I bortekampen mot Portsmouth ble Ronaldo utvist etter å ha skallet til vertenes Richard Hughes, noe som førte til at han ble utestengt i tre kamper.[51] I september ble også en pinlig affære avslørt i sladrepressen, da fem luksusprostituerte solgte historien om hvordan de deltok i en orgie med Ronaldo og de to lagkameratene Nani og Anderson til den britiske avisen News of the World.[52][53]

Utover i 2007/08 tok spillet seg opp både for Ronaldo og United. Rundt årsskiftet kjempet United i toppen mot Arsenal, og hadde grep om ligaledelsen før møtet med West Ham. Ronaldo scoret 1–0-målet etter et kvarter, men ble syndebukk da han bommet på straffe i andre omgang slik at West-Ham kunne snu kampen til seier 2–1 i sluttminuttene.[54] Ronaldo tok imidlertid hevn like etterpå, da han scoret hattrick hjemme mot Newcastle i en imponerende 6–0-seier. Dette var Ronaldos første hattrick i United, og førte United opp på tabelltopp igjen.[55] Senere i januar avgjorde Ronaldo bortekampen mot Reading etter et raid fra midt på egen banehalvdel. Da var Ronaldo oppe i 23 mål i 2007/08-sesongen, og avisen begynte å spekulere i om 22-åringen kunne klare å slå Ruud van Nistelrooys United-rekord fra 2002/03 med 46 scoringer.[56] Senere i januar sendte Ronaldo Tottenham ut av FA-cupen med to mål,[57] før to mål mot Portsmouth gjorde at United gjenvant serieledelsen fra Arsenal. Ronaldos andre mål var på frispark fra 25 meter, og Ronaldo selv bare ristet på hodet da ballen føk inn. «Det må være det beste frisparket jeg har sett i eliteserien. Ingen keeper i verden hadde tatt den», sa manager Alex Ferguson etter kampen.[58]

I starten av mars sendte Ronaldo United videre til kvartfinalen i Mesterligaen etter å ha scoret kampens eneste mål hjemme mot Lyon.[59] Få dager etterpå uttalte Ronaldo i media at United var kapable til å vinne både serie, FA-cup og europacup.[60] Treble-drømmen ble imidlertid knust etter hjemmetapet mot Portsmouth i cupen. Ferguson var rasende på dommer Martin Atkinson etter det han mente var stygt spill mot Ronaldo. Ronaldo selv var enig med Ferguson. «Dommerne beskytter ikke spillere med ferdigheter. Når jeg tenker på hva som skjedde med Arsenal-spilleren blir jeg redd for å gjøre annerledes ting. Noen spillere gjør uforståelige forseelser og dommerne beskytter forsvarerne, ikke de med ferdigheter! Det er veldig skuffende og jeg tenker mye på å endre min spillestil», uttalte Ronaldo etter kampen, og refererte til hvordan Arsenals kroatiske spiller Eduardo da Silva tidligere i sesongen var blitt langtidsskadet etter en stygg takling.[61] United var imidlertid fortsatt med i kampen om seriegullet, og i midten av mars tok igjen United serieledelsen fra Arsenal etter at Ronaldo reddet tre poeng i kampen mot Derby.[62] Etter to Ronaldo-mål (deriblant en ny frispark-perle) mot Bolton uken etter fikk United en luke på tre poeng ned til Arsenal og fem poeng til Chelsea.[63] Ronaldos scoringsform fortsatte med ett mål i 3–0-seieren mot Liverpool,[64] mens han i neste runde åpnet scoringsballet med en hælspark-scoring mot Aston Villa i en kamp United vant 4–0.[65] Ved inngangen til april lå United seks poeng foran Chelsea på annenplass.

I kvartfinalen i Mesterligaen åpnet United med seier 2–0 borte mot Roma, og med mål av Ronaldo og Wayne Rooney var United i praksis videre allerede etter første kamp. Ronaldo scoret Uniteds åpningsmål med hodet, og uttalte etter kampen at «jeg må se målet på TV, for jeg ble fortalt at det var bra. Jeg husker det ikke, og klarte ikke nyte det, siden jeg ble litt skadet da skjedde».[66] «En fantastisk heading. Han minnet om meg. Jeg var jo spiss», spøkte en storfornøyd Ferguson på den påfølgende pressekonferansen.[66] Ronaldo fikk imidlertid kritikk fra Roma-leiren etter kampen, og Roma-spilleren David Pizarro hevdet at «selv om han er en fantastisk spiller, er han arrogant. Han gjør mye ondskapsfullt på banen».[67]

I midten av april var det duket for et gigantoppgjør på Old Trafford da Arsenal kom på besøk. Arsenal tok ledelsen etter et mål av Emmanuel Adebayor, men United utlignet da Ronaldo scoret på straffespark etter en hands av William Gallas. 18 minutter før slutt fikk United frispark i en farlig situasjon, og mens Arsenal fokuserte på Ronaldo tok lagkamerat Owen Hargreaves frisparket og avgjorde kampen ved å sette det i mål.[68]

I Champions League-semifinalen åpnet United borte mot Barcelona. United fikk straffespark etter ett og et halvt minutt, men den vanligvis så sikre Ronaldo bommet. Bommen så imidlertid ikke ut til å ødelegge selvtilliten til Ronaldo, og han sa til Sky Sports etter kampen at «dette er ikke noe problem. Jeg scorer i Manchester i stedet».[69][70] Ronaldo scoret ikke i returkampen i Manchester, men etter mål av Paul Scholes gikk United videre til finalen med 1–0 sammenlagt.[71]

Helgen før semifinaletriumfen tapte United mot Chelsea og ble satt under kraftig press i Premier League. Hjemme mot West Ham gjorde imidlertid United jobben etter Ronaldos 29. og 30. seriemål for sesongen, og med seier i siste kamp over Wigan ville United bli seriemestere.[72] United motsto presset, og etter mål av Ronaldo og Ryan Giggs vant United 2–0. Ronaldo scoret sitt 31. ligamål i serieavslutningen, og ble dermed Premier Leagues toppscorer.[73]

I Mesterligafinalen mot Chelsea scoret Ronaldo Uniteds 1–0-mål med en heading da oppasseren Michael Essien stod og sov. London-laget slo tilbake med en scoring av Frank Lampard like før pause, og både annen omgang og ekstraomgangene ble målløse. Dermed var det duket for straffesparkkonkurranse. Etter at hvert lag hadde tatt to straffer hver var det Ronaldos tur, men skuddet endte med at Chelsea-keeper Petr Čech reddet. Ronaldo så derfor ut til å bli den store syndebukken, men da også Chelseas John Terry bommet på den femte og avgjørende straffen stod lagene igjen likt. Etter tilsammen 14 straffer kom avgjørelsen da United-keeper Edwin van der Sar reddet forsøket fra Nicolas Anelka, og United ble igjen mestere av Europa – ni år siden sist og 40 år siden første gang.[74]

Mot slutten av sesongen ble Ronaldo kåret til både PFA Player of the Year og Football Writers' Association Footballer of the Year. Begge prisene vant Ronaldo for andre år på rad.[75][76] Ronaldo fikk også UEFAs gullstøvel for sine 31 seriemål. Prisutdelingen skjedde på Ronaldos hjemøy Madeira i Portugal, etter at Ronaldo hadde bedt om dette for å vise respekt for sin avdøde far, Diniz Aveiro.[77]

Sommeren 2008 : Real Madrid på Ronaldo-jakt

[rediger | rediger kilde]

Etter EM i fotball 2008 gikk Ronaldo ut og sa at han ønsket en overgang til den spanske storklubben Real Madrid. Ronaldo uttalte til en portugisisk avis at «sjansene [for en overgang] er store, men som jeg har sagt, så avhenger det ikke av meg».[78] Manchester United gikk raskt ut og avviste en overgang, og skrev i en pressemelding på nettsidene sine at de ville avvise alle bud.[79] Spekulasjoner om en overgangssum på 800 millioner kroner sirkulerte i mediene, men Real Madrid-president Ramon Calderon uttalte at slike beløp var totalt urealistisk.[80] Ryktene om en rekordovergang fortsatte, og tidlig i juli gikk United nok en gang ut og sa at Ronaldo ikke var til salgs.[81]

Uken etter blandet FIFA-president Sepp Blatter seg inn i overgangssaken. Blatter uttalte at om Ronaldo ville til Real Madrid, så skulle han få lov til det. «I fotball er det altfor mye 'moderne slaveri' hvor man kjøper spillere her og der og sender dem et eller annet sted», sa han videre.[82] Blatters utspill ble like etterpå slaktet av UEFAs kommunikasjonssjef William Gaillard.[83] Blatters utspill fikk støtte fra Ronaldo selv, som uttalte at han var fullstendig enig med FIFA-presidenten.[84] Flere andre fotball-managere gikk også ut mot Blatter, men Blatter uttalte at han ikke hadde planer om å trekke tilbake utsagnet.[85] Overgangsfarsen gjorde også at Ronaldo gikk fra å være helt til syndebukk blant fansen, og i United-forumene på Internett oppfordret tusenvis av fans klubben til å kvitte seg med portugiseren.[86] Også under Ole Gunnar Solskjærs debut som Uniteds reservelagstrener protesterte fansen, og hengte opp et banner med teksten «Ronaldo slave out».[87]

Kort tid etter gikk Ferguson nok en gang ut og sa at Ronaldo ble i United.[88] Ramon Calderon i Real Madrid avviste Fergusons uttalelse og hevdet at den bare var er en del av et taktisk spill for å presse opp prisen på Ronaldo.[89] Samtidig gikk Tottenham-styreformann Daniel Levy hardt ut mot Ferguson og anklaget ham for dobbeltmoral. Ferguson var nemlig på samme tid ute etter den bulgarske Tottenham-spissen Dimitar Berbatov, og hadde garantert at bulgareren ble United-spiller. Dette fikk Levy til å tenne på alle plugger, og i en pressemelding skrev han at Fergusons Berbatov-garanti var «mest sannsynlig en av de verste fornærmelsene fra en manager i Premier League til dags dato og helt utrolig hyklersk med tanke på hva han selv har sagt i forbindelse med Cristiano Ronaldo og Real Madrid».[90]

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

2008/09-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Ronaldo i tilløpet til et frispark under hjemmemøtet mot Celtic i Mesterligaens gruppespill høsten 2008.
Foto: Gordon Flood

Cristiano Ronaldo vant Gullballen (Årets spiller i verden) for 2008[91] og ble dermed den fjerde Manchester United-spilleren som ble tildelt denne utmerkelsen – de tre første var Denis Law, Bobby Charlton og George Best.[92][93]

Real Madrid

[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2009 ble klart at Manchester United hadde akseptert et tilbud fra Real Madrid på 80 millioner pund. Det var Alex Ferguson som hadde bestemt at de skulle takke ja til tilbudet selv.[94]

Cristiano Ronaldo spilte i Real Madrid fra 2009 til 2018 og vant 15 trofeer: To La Liga-mesterskap, to Copa del Rey, fire UEFA Champions League, to UEFA Super Cup og tre VM i fotball for klubblag. Ronaldo er mestscorende i Real Madrid gjennom alle tider med 450 mål i alle turneringer.[95]

Juventus

[rediger | rediger kilde]

Den 10. juli 2018 skrev han under en fireårskontrakt med den italienske klubben Juventus til 30. juni 2022.[96]

Den 27. august 2021 ble Manchester United og Juventus enige om en overgangssum for Cristiano Ronaldo.[97] Personlig kontrakt og medisk test gjenstår før overgangen er offisiell.

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

Den 31. august 2021 ble det bekreftet at Ronaldo hadde inngått en toårskontrakt med sin gamle klubb Manchester United.[98][99] Den 22. november 2022 forlot han Manchester United.[100]

Landslagskarriere

[rediger | rediger kilde]

Ronaldo spilte på flere aldersbestemte landslag. Han deltok i U17-EM i 2002, og har også U18- og U21-kamper. Han fikk sin debut for seniorlandslaget i august 2003, da han kom på som innbytter i andre omgang mot Kasakhstan.

EM i fotball 2004 gikk på hjemmebane i Portugal. I EMs åpningkamp møtte Portugal de antatt svakere grekerne, men på tross av ett mål av Ronaldo tapte Portugal 2–1. Tapet var svært pinlig for portugiserne, og laget ble pepet av banen hjemme i Porto.[101] Portugal gikk imidlertid videre etter seire mot Russland og Spania i de to neste kampene, etter at Ronaldo hadde gjort en svært god kamp i den avgjørende kampen mot spanjolene.[102]

I kvartfinalen møtte Portugal England. Ronaldo og kollega Luis Figo herjet tidvis med Englands høyreback Gary Neville, men etter ekstraomganger stod det 2–2.[103] Etter bom av Darius Vassell og David Beckham i straffesparkkonkurransen gikk imidlertid Portugal videre. I semifinalen ventet Nederland. Ronaldo åpnet scoringsballet med en heading i det 26. minutt, i en kamp portugiserne vant 2–1.[104] I finalen ventet sensasjonslaget Hellas, og portugiserne hadde mye å hevne etter det overraskende tapet i gruppespillet. Hellas rystet imidlertid fotball-Europa nok en gang, og vant 1–0. Ronaldo var oppløst i tårer etter kampen, og kritiserte måten Hellas vant på da han uttalte til pressen at «de spiller ikke fin fotball, og scoret mål på den eneste sjansen de hadde».[105]

Han ble tatt ut i Portugals EM-tropp til EM i Frankrike 2016 der Portugal vant.[106]

Han ble tatt ut i Portugals tropp til FIFA Confederations Cup 2017 i Russland.[107]

Han ble tatt ut i Portugals tropp til VM i fotball 2018 i Russland.[108]

Han ble tatt ut i Portugals EM-tropp til EM i fotball 2021.[109] Dette er Ronaldos femte EM. Ronaldos scoring til 2–0 i åpningskampen mot Ungarn var Ronaldos tiende i EM-sluttspill, og Ronaldo var med det mestscorende i EM-historien.[110] Han ble også EM 2021s toppscorer med 5 mål.[111]

Den 23. juni 2021 tangerte han Ali Daeis rekord for flest landslagsmål (109 mål).[112]

Han ble tatt ut i Portugals tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.[113]

Han ble tatt ut i Portugals EM-tropp til EM i fotball 2024.[114]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Ronaldo ble i 2004 utnevnt til offiser av Infante Dom Henriks orden.[115] I januar 2014 ble han forfremmet til storoffiser.[116][117]

Han er kåret til verdens beste fotballspiller en rekke ganger. Han ble tildelt Gullballen for 2013, 2014, 2016 og 2017[91] og FIFA World Player of the Year for 2016 og 2017. I 2013 og 2014 var Gullballen og FIFA World Player of the Year slått sammen til ett trofé og utdelt av FIFA.

Sportsjournalister fra UEFAs 55 medlemsland kåret Ronaldo til Europas beste fotballspiller for sesongen 2015/16, en pris han også vant to år tidligere. Han mottok prisen i Monaco 25. august 2016 sammen med Ada Hegerberg som mottok prisen på kvinnesiden.[118]

Meritter

[rediger | rediger kilde]
Manchester United
Real Madrid
Juventus
Portugal

Statistikk

[rediger | rediger kilde]
Manchester United
Sesong Premier League FA-cup Ligacup Europa Annet Totalt
Pl. Kamper Min. Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Pl. Kamper Mål Ass. Kamper Mål Ass. Kamper Mål Ass.
2003–04 3 29 (15+14) 1466' 4 5 V 5 (5+0) 2 2 R4 1 (1+0) 0 0 8F 5 (3+2) 0 1 0 0 0 40 (24+16) 6 8
2004–05 3 33 (25+8) 2425' 5 5 F 7 (6+1) 4 4 SF 2 (2+0) 0 0 8F 8 (7+1) 0 2 0 0 0 50 (40+10) 9 11
2005–06 2 33 (24+9) 2287' 9 6 R5 2 (1+1) 0 0 V 4 (4+0) 2 1 GS 8 (8+0) 1 2 0 0 0 47 (37+10) 12 9
2006–07 1 34 (31+3) 2786' 17 16 F 7 (6+1) 3 1 R4 1 (1+0) 0 0 SF 11 (11+0) 3 4 0 0 0 53 (49+4) 23 21
2007–08 1 34 (31+3) 2747' 31 6 KF 3 (3+0) 3 1 R3 0 0 0 V 11 (11+0) 8 1 1 (1+0) 0 0 49 (46+3) 42 8
2008–09 1 33 (31+2) 2748' 18 6 SF 2 (2+0) 1 1 V 4 (2+2) 2 0 F 12 (11+1) 4 4 2 (2+0) 1 1 53 (48+5) 26 12
Total 196 (157+39) 14459' 84 44 26 (23+3) 13 9 12 (10+2) 4 1 55 (51+4) 16 14 3 (3+0) 1 1 292 (244+48) 118 69
Real Madrid
Sesong Primera División Copa del Rey Champions League Annet Totalt
Pl. Kamper Min. Mål Ass. Pl. Kamper Min. Mål Pl. Kamper Min. Mål Ass. Kamper Min. Mål Kamper Min. Mål
2009–10 2 29 (28+1) 2490' 26 7 16F 0 0' 0 8F 6 (5+1) 450' 7 0 0 0' 0 35 (33+2) 2940' 33
2010–11 2 34 (32+2) 2913' 40 11 V 8 (7+1) 683' 7 SF 12 (12+0) 1021' 6 4 0 0' 0 54 (51+3) 4617' 53
2011–12 1 38 (37+1) 3354' 46 12 KF 5 (5+0) 438' 3 SF 10 (10+0) 931' 10 3 2 (2+0) 180' 1 55 (54+1) 4903' 60
2012–13 2 34 (30+4) 2721' 34 10 F 7 (7+0) 654' 7 SF 12 (12+0) 1080' 12 1 2 (2+0) 180' 2 55 (51+4) 4635' 55
2013–14 3 30 (30+0) 2545' 31 9 V 6 (6+0) 498' 3 V 11 (11+0) 993' 17 4 0 0' 0 47 (47+0) 4036' 51
2014–15 2 35 (35+0) 3099' 48 16 8F 2 (1+1) 117' 1 SF 12 (12+0) 1065' 10 3 5 (4+1) 360' 2 54 (52+2) 4641' 61
2015–16 2 36 (36+0) 3185' 35 11 16F 0 0' 0 V 12 (12+0) 1109' 16 4 0 0' 0 48 (48+0) 4294' 51
2016–17 1 29 (29+0) 2544' 25 6 KF 2 (2+0) 180' 1 V 13 (13+0) 1200' 12 5 2 (2+0) 202' 4 46 (46+0) 4126' 42
2017–18 3 27 (27+0) 2293' 26 5 KF 0 0' 0 V 13 (13+0) 1170' 15 3 4 (2+2) 211' 3 44 (42+2) 3674' 44
Total 292 (284+8) 25144' 311 87 30 (28+2) 2570' 22 101 (100+1) 9019' 105 27 15 (12+3) 1133' 12 438 (424+14) 37866' 450

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 311029[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ As, oppført som Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro, AS.com atlet-ID cristiano_ronaldo/14558[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.espn.in[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ sports.yahoo.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.futhead.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.futhead.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://www.fpf.pt/Jogadores/Cristiano-Ronaldo; besøksdato: 15. mars 2019.
  11. ^ Cristiano Ronaldo fpf.pt
  12. ^ السعودي, نادى النصر. «نادى النصر السعودي». alnassr.sa. Besøkt 21. september 2024. 
  13. ^ «Ronaldo is world's best - Scholes». BBC. 12. januar 2007. Besøkt 19. desember 2007. 
  14. ^ «- Ronaldo er verdens beste». Nettavisen. 19. november 2007. Arkivert fra originalen 22. desember 2007. Besøkt 21. desember 2007. 
  15. ^ «Ronaldo best in world, says Terry». BBC. 16. april 2007. Besøkt 19. desember 2007. 
  16. ^ «Her startet lille Ronaldos fotballeventyr: - Han gråt hver gang det ble tap». Aftenposten. 4. juli 2016. Besøkt 9. august 2019. 
  17. ^ Sande, Egil (20. april 2012). «Ronaldo-historien som rører fotballverden». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  18. ^ «Ærlig Cristiano Ronaldo om sin barndom: Havde ikke råd til fodboldstøvler». Tipsbladet.dk. 3. oktober 2017. Besøkt 9. august 2019. 
  19. ^ «Profile and Career History of Cristiano Ronaldo». About.com. Arkivert fra originalen 4. november 2007. Besøkt 19. desember 2007. 
  20. ^ a b c «Clash of the Titans». Manchester Evening News. 24. april 2007. Besøkt 19. desember 2007. 
  21. ^ a b c «Cristiano Ronaldo: Factfile». Manchester Evening News. 28. juni 2006. Besøkt 21. desember 2007. 
  22. ^ «Cristiano Ronaldo Dos Santos Aveiros». Wldcup.com. Besøkt 19. desember 2007. 
  23. ^ a b c d «Cristiano Ronaldo: The rising star». FIFA. 28. november 2007. Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 19. desember 2007. 
  24. ^ «I never wanted the No 7 shirt». The Sun. 12. april 2007. Besøkt 19. desember 2007. 
  25. ^ a b «Cristiano Ronaldo». Manchester United Supporters Club Scandinavian Branch. Arkivert fra originalen 22. desember 2007. Besøkt 20. desember 2007. 
  26. ^ «Cristiano Ronaldo». Manchester United Football Club. Besøkt 19. desember 2007. 
  27. ^ «Ronaldo-dobbel felte Arsenal». Aftenpsoten. 1. februar 2005. Besøkt 20. desember 2007. 
  28. ^ «Cup spot on for Gunners». Det engelske fotballforbundet. 21. mai 2005. Besøkt 20. desember 2007. 
  29. ^ «Ronaldo arrestert for voldtekt». Verdens Gang. 19. oktober 2005. Besøkt 20. desember 2007. 
  30. ^ «Ronaldo rape charges dropped». The Telegraph. 25. november 2005. Besøkt 20. desember 2007. [død lenke]
  31. ^ «Cristiano Ronaldo». 4thegame.com. Arkivert fra originalen 10. desember 2005. Besøkt 20. desember 2007. 
  32. ^ «Player profile: Cristiano Ronaldo». portuGOAL.net. Arkivert fra originalen 6. oktober 2007. Besøkt 20. desember 2007. 
  33. ^ «FIFPro World XI Player awards, award history - 2005». FIFPro. Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 20. desember 2007. 
  34. ^ «Valencia vil ha Ronaldo». Nettavisen. 25. juli 2006. Besøkt 4. november 2008. [død lenke]
  35. ^ «Ronaldo vil til Real Madrid». NRK. 27. juni 2006. Besøkt 20. desember 2007. 
  36. ^ Tilgitt av United-fansen. VGs sportsbilag (9. august 2006)
  37. ^ Syndebukken tilgitt, Ronaldos VM-oppførsel glemt. Aftenposten Morgen (13. august 2006)
  38. ^ Knallstart for United. NTBtekst (20. august 2006)
  39. ^ Jubilanten hyllet Ronaldo. VGs sportsbilag (5. november 2006)
  40. ^ Cristiano Ronaldo. Stavanger Aftenblad Aftenbladet (25. november 2006)
  41. ^ Southgate slakter Ronaldo. VGs sportsbilag (3. desember 2006)
  42. ^ Offer for kampanje – Ferguson lei av «filme-anklager» mot Ronaldo. VGs sportsbilag (6. desember 2006)
  43. ^ Ronaldos julegave til sjefen. NTBtekst (23. desember 2006)
  44. ^ Best i England. Dagbladet (25. januar 2007)
  45. ^ «Real-bud på Christiano Ronaldo». NRK. 4. januar 2007. Besøkt 21. desember 2007. 
  46. ^ Diskuterer bytte Buffon - Cristiano Ronaldo. NTBtekst (14. januar 2007)
  47. ^ «Beholder ikke Henke - selger ikke Ronaldo». Verdens Gang. 28. januar 2007. Besøkt 21. desember 2007. 
  48. ^ «Bunnsolid United imponerte». Østlands-Posten. 4. februar 2007. Arkivert fra originalen 16. juni 2009. Besøkt 4. november 2008. 
  49. ^ Fenomenaldo! Men vidundergutten advarer lagkameratene. Dagbladet (25. februar 2007)
  50. ^ «Ronaldo secures PFA awards double». BBC. 22. april 2007. Besøkt 20. desember 2007. 
  51. ^ «- Ronaldo traff meg i panna, på siden». Dagbladet. 16. august 2007. Besøkt 20. desember 2007. 
  52. ^ «Ronaldo i orgie-skandale». Se og Hør. 2. september 2007. Arkivert fra originalen 10. desember 2007. Besøkt 20. desember 2007. 
  53. ^ «United-stjerner i orgie med prostituerte». Dagbladet. 2. september 2007. Besøkt 3. november 2008. 
  54. ^ «West Ham sjokkerte Manchester United». Nationen. 29. desember 2007. Arkivert fra originalen 16. juni 2009. Besøkt 14. januar 2008. 
  55. ^ «Hattrick av Ronaldo». Manchester United Supporters Club Scandinavian Branch. 2. januar 2008. Arkivert fra originalen 16. januar 2008. Besøkt 14. januar 2008. 
  56. ^ Med kurs mot rekord. Dagbladet (20. januar 2008)
  57. ^ Sir Alex: - Ronaldo var fantastisk igjen. Dagbladet (28. januar 2008)
  58. ^ United tilbake på topp. NTBtekst (30. januar 2008)
  59. ^ «United videre uten å imponere». NRK. 4. mars 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  60. ^ Ferguson i tre år til. Dagbladet (8. mars 2008)
  61. ^ Rødt raseri – Treble-drømmen knust United skyldte på dommeren . Aftenposten Morgen (9. mars 2008)
  62. ^ Takker Ronaldo. Dagbladet (16. mars 2008)
  63. ^ «United benyttet sjansen». Harstad Tidende. 20. mars 2008. Besøkt 4. november 2008. [død lenke]
  64. ^ «United ydmyket Liverpool». Vårt Land. 23. mars 2008. Arkivert fra originalen 17. juni 2009. Besøkt 4. november 2008. 
  65. ^ Wayne Rooney gjorde slutt på måltørken. Bergens Tidende (30. mars 2008)
  66. ^ a b SUPERHEADINGEN - Sir Alex: - Han minnet om meg. VG Sportbilag (2. april 2008)
  67. ^ - Ronaldo er arrogant. VG Sportbilag (3. april 2008)
  68. ^ Stjal frispark fra Ronaldo – Rio & Co viste frem gullmuskler mot Arsenal . VG Sportbilag (14. april 2008)
  69. ^ «Kostbar Ronaldo-miss». Harstad Tidende. 23. april 2008. Besøkt 4. november 2008. [død lenke]
  70. ^ «Ronaldo lover scoring i Manchester». Dagbladet. 23. april 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  71. ^ «Scholes sendte United til finalen «alle» unner ham». Dagbladet. 29. april 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  72. ^ FESTEN HAR STARTET – Fergusons menn er én kamp unna nytt seriegull . VG Sportbilag (4. mai 2008)
  73. ^ Rød fest i England, men i Europa kan det bli blått. NTBtekst (12. mai 2008)
  74. ^ «14 straffer før United ble mestere». Dagbladet. 21. mai 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  75. ^ «Ronaldo ble årets spiller». Nettavisen. 28. april 2008. Arkivert fra originalen 6. september 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  76. ^ «Ronaldo årets spiller». Nettavisen. 2. mai 2008. Arkivert fra originalen 8. september 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  77. ^ «Ronaldo fikk Gullstøvelen». Nettavisen. 14. september 2008. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 3. november 2008. 
  78. ^ «Fotskadet Ronaldo åpner for Real». VG. 20. juni 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  79. ^ «United tviholder på Ronaldo». VG. 20. juni 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  80. ^ «Real Madrid: Avviser Ronaldo-overgang». Fædrelandsvennen. 24. juni 2008. Arkivert fra originalen 16. juni 2009. Besøkt 4. november 2008. 
  81. ^ «United deny Ronaldo reports». Sky Sports. 4. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  82. ^ «Sepp Blatter: - La Ronaldo gå». Sunnmørsposten. 10. juli 2008. Arkivert fra originalen 29. april 2014. Besøkt 4. november 2008. 
  83. ^ «UEFA slakter Ronaldo-utspill». VG. 10. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  84. ^ «Ronaldo enig med Blatter». Halden Dagblad. 10. juli 2008. Arkivert fra originalen 17. juni 2009. Besøkt 4. november 2008. 
  85. ^ «Blatter beklager ikke slave-utspill». VG. 11. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  86. ^ «Fansen raser mot Ronaldo». Nettavisen. 12. juli 2008. Arkivert fra originalen 20. august 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  87. ^ «Ronaldo-protest i Solskjær-debut». Nettavisen. 14. juli 2008. Arkivert fra originalen 18. august 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  88. ^ «Ferguson: - Ronaldo blir her». VG. 18. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  89. ^ «Gir ikke opp Ronaldo». TV 2. 21. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  90. ^ «Benitez og Ferguson totalslaktes». TV 2. 18. juli 2008. Besøkt 4. november 2008. 
  91. ^ a b http://www.francefootball.fr/ballon-d-or/palmares/
  92. ^ http://www.goal.com/en/news/755/europe/2008/12/02/991818/manchester-united-star-cristiano-ronaldo-wins-ballon-dor
  93. ^ France Footballs liste fra avstemmingen om Gullballen 2008 Arkivert 17. desember 2008 hos Wayback Machine.
  94. ^ «Man Utd accept £80m Ronaldo bid» (på engelsk). BBC. 11. juni 2009. Besøkt 14. februar 2017. 
  95. ^ «Cristiano Ronaldo, 450 goals for Real Madrid | Real Madrid CF». Real Madrid C.F. - Web Oficial (på engelsk). Besøkt 19. september 2018. 
  96. ^ Cristiano Ronaldo signs for Juventus!
  97. ^ «Official statement on Cristiano Ronaldo agreement». www.manutd.com (på engelsk). Besøkt 27. august 2021. 
  98. ^ «Cristiano Ronaldo to Man Utd: 'I'm back where I belong' and dedicates return to Sir Alex Ferguson». BBC Sport. 31. august 2021. Besøkt 31. august 2021. 
  99. ^ «Ronaldo is Coming Home». ManUtd.com. Manchester United. 31. august 2021. Besøkt 31. august 2021. 
  100. ^ Ronaldo to leave United
  101. ^ Tidenes nedtur på hjemmebane – Portugals mareritt. Aftenposten Morgen (13. juni 2004)
  102. ^ - Jeg vil gratulere det portugisiske folk. De har ikke vært vår tolvte spiller. De har vært alle sammen. Bergens Tidende Morgen (21. juni 2004)
  103. ^ Scolaris geniale idioti. NTBtekst (25. juni 2004)
  104. ^ Nå vil de bli gullgutter!. Aftenposten Morgen (1. juli 2004)
  105. ^ Hellas er ikke en verdig vinner – Portugal i tårer. Verdens Gang (5. juni 2004)
  106. ^ Euro-2016: os 23 convocados Arkivert 21. mai 2016 hos Wayback Machine.
  107. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2017. Besøkt 15. juni 2017. 
  108. ^ Mundial-2018: os 23 de Portugal
  109. ^ EURO 2020: os 26 de Portugal
  110. ^ Europe's top international scorers: Cristiano Ronaldo out in front
  111. ^ Cristiano Ronaldo wins EURO 2020 Alipay Top Scorer award
  112. ^ Relentless Ronaldo equals international goals world record
  113. ^ Her er alle troppene til fotball-VM i Qatar
  114. ^ Convocados para o Euro 2024
  115. ^ Cidadãos nacionais agraciados com ordens portuguesas, søkerasultat i database over ordenstildelinger.
  116. ^ «President of the Republic decorates Cristiano Ronaldo», Portugals president, 3. januar 2014.
  117. ^ «Ronaldo like bak dronning Sonja, Haakon, Mette-Marit og Märtha», Dagbladet, 4. januar 2014.
  118. ^ «Hegerberg og Ronaldo kåret til «årets spiller» i Europa: – Utrolig følelse». Besøkt 26. august 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cristiano_Ronaldo&oldid=24777911»