Cornelio Sommaruga

Cornelio Sommaruga
Født		29. des. 1932 Roma
Død		18. feb. 2024 (91 år) Genève
Beskjeftigelse		Jurist, diplomat (1960–)
Utdannet ved		Universitetet i Zürich (–1957) (akademisk grad: doktor nauk i juss)
Barn		Carlo Sommaruga
Nasjonalitet		Sveits
Gravlagt		Cimetière des Rois
Utmerkelser		Nord-Sør-prisen (2001) Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1992) Q126685084 (2011) Prins Carl-medaljen (2001)
Cornelio Sommaruga på Commons

Cornelio Sommaruga (1932–2024) var en sveitsisk advokat og diplomat. Han var president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i tolv år mellom 1987 og 1999. Sommaruga var leder for Geneva International Centre for Humanitarian Demining. Sommaruga var også aktiv i andre styreverv slik som International Union Against Cancer, og han var styreleder i stiftelsen For The Future, en organisasjon viet til å fremme menneskerettighetene i Midtøsten og Afrika der slike rettigheter ikke står særlig høyt.

Cornelio Sommaruga ble født i Italia, der hans far arbeidet som forretningsadvokat og var stasjonert ved den sveitsiske ambassaden i Roma. Sommaruga lærte seg å snakke italiensk lenge før han lærte seg tysk. Han ble oppdratt av katolske foreldre og forble en hengiven kristen gjennom hele sitt liv. Sommaruga var gjennom hele livet dypt påvirket av sine barndomsår i Roma.^{[trenger referanse]}

Sommaruga gikk på videregående skole i Italia før han ble innskrevet ved universitetet i Zürich i Sveits, der han ble tildelt en doktorgrad i rettsvitenskap i 1957. Det var først i denne perioden at Sommaruga lærte seg tysk, som er et av de fire nasjonale språkene i Sveits.

Sommaruga ble med i det sveitsiske diplomatiske korps etter å ha jobbet to år i den sveitsiske banksektoren mellom 1957 og 1959. Sommaruga tjenestegjorde som diplomat i flere europeiske byer, blant annet Haag, Roma, Genève og Bern. Fra 1968 til 1973 var Sommaruga nestleder for den sveitsiske delegasjonen til Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) og han fungerte som sveitsisk seniorrepresentant til UNCTAD. Fra 1973 til 1975 tjenestegjorde Sommaruga som stedfortreder for generalsekretæren i EFTA. Deretter reiste han tilbake til Bern, hvor han hadde flere ledende stillinger ved utenriksdepartementet og arbeidet i utenrikstjenesten, blant annet som ambassadør og Sveits’ delegat ved forhandlinger om handelsavtaler. Fra 1984 til 1987 var Sommaruga statssekretær for utenriksøkonomi, men dette embetet forlot da han ble nominert til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i 1986.^{[trenger referanse]}

Sommaruga etterfulgte Alexandre Hay i stillingen som president for ICRC. Han var president i ICRC fra 1987 til 1999. I løpet av Sommarugas periode i embetet, økte budsjettene og de internasjonale aktivitetene i komiteen betraktelig. Blant hans utfordringer som leder for ICRC var å bringe ICRC i harmoni med den yngre generasjonen av delegater for å redusere det store frafallet som hadde plaget ICRC like etter at Sommaruga hadde tatt over som president. Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA medførte også utfordringer, likeledes folkemordet i Rwanda i 1994 og drapene på seks ICRC-representanter i Groznyj, som er hovedstaden i Tsjetsjenia, i desember 1996.^{[trenger referanse]}

Sommaruga ble ærespresident i Initiatives of Change International, en global organisasjon som har som formål å bygge tillit og vennskap over hele verden uavhengig av kultur, nasjonalitet, religion og bakgrunn.^{[trenger referanse]}

Sommaruga giftet seg med Ornella Marzorati i 1957 og han og hans kone fikk seks barn sammen. Han og hans familie bevarte den rituelle årlige familiesammenkomsten på samme tid hvert år der de samlet alle sine barn og femten barnebarn.^{[trenger referanse]} Cornelio var en fjern slektning av den sosialdemokratiske politikeren Simonetta Sommaruga som er medlem av den sveitsiske regjeringen.^{[trenger referanse]}