Universitetet i Zürich
Universitetet i Zürich | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 1833 | ||
Type | Offentlig | ||
Direktør | Prof. Andreas Fischer | ||
Beliggenhet | Zürich, Sveits | ||
Studenter | 26 267[1] | ||
Ansatte | 7 774 (professorer: 552)[2] | ||
Nettsted | http://www.uzh.ch/ (tysk, engelsk) | ||
12 nummererte markører
1 = University of Zurich Law Library
2 = Institute for Biomedical Engineering 3 = UZH Archives 4 = zoological museum of the university of Zurich 5 = Universität Zürich. Archäologische Sammlung 6 = Ethnographic Museum of the University of Zurich 7 = Phonogram Archives of the University of Zurich 8 = Archive for the History of Medicine 9 = Botanical Garden of the University of Zurich 10 = museum of wax moulages 11 = Anthropologisches Museum der Universität Zürich 12 = Palaeontological Museum of the University of Zurich 47°22′29″N 8°32′54″Ø | |||
Universitetet i Zürich (tysk: Universität Zürich, latin: Universitas Turicensis) i Zürich er Sveits’ største universitet med over 26 000 studenter. Universitetet ble opprettet den 29. april 1833. I dag tilbyr universitetet studier i kunst, økonomi, jus, medisin, naturvitenskap, teologi og veterinærmedisin.
Historie
[rediger | rediger kilde]Universitetet i Zürich ble grunnlagt den 29. april 1833,[3] da de eksisterende fakultetene i teologi (opprettet av Ulrich Zwingli i 1525), jus og medisin ble slått sammen med et nytt fakultet i filosofi. Det var det første universitetet i Europa som ble opprettet av en stat, framfor en monark eller kirke. Universitetet tillot også kvinner å overvære filosofiforelesningene fra 1847, og tillot den første kvinnelige doktorgradsstudent i 1866. Fakultet for veterinærmedisin ble lagt til i 1901, det eldste fakultet av denne art i verden. I 1914 flyttet universitetet til nye lokaler ved Rämistrasse 71, som var designet av arkitekt Karl Moser.[4]
Universitetet er i dag spredt over hele byen Zürich. Det er flere biblioteker tilgjengelig for universitetets medlemmer, inkludert ETH-biblioteket, Zürichs sentrale bibliotek, med en bokbase på over fem millioner titler.[5] Instituttet og Museet for medisinens historie er en del av universitetet.[6] Undervisningen foregår på standard tysk og, i økende grad, på engelsk.
Nobelpristakere
[rediger | rediger kilde]Et antall Nobelpristakere har enten studert eller undervist ved Universitetet i Zürich.
Alumner
[rediger | rediger kilde]- Wilhelm Röntgen (fysikk 1901); arbeidet også ved fakultetet
- Carl Spitteler (litteratur 1919)
- Albert Einstein (fysikk 1921); arbeidet også ved fakultetet
- Walter Hess (medisin 1949); arbeidet også ved fakultetet
Fakulteter
[rediger | rediger kilde]- Theodor Mommsen (litteratur 1902)
- Alfred Werner (kjemi 1913)
- Max von Laue (fysikk 1914)
- Albert Einstein (fysikk 1921)
- Erwin Schrödinger (fysikk 1933)
- Peter Debye (kjemi 1936)
- Paul Karrer (kjemi 1937)
- Lavoslav Ružička (kjemi 1939)
- Walter Hess (medisin 1949)
- Karl Alexander Müller (fysikk 1987)
- Rolf M. Zinkernagel (medisin 1996)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Universität Zürich Studierendenstatistik für Herbstsemester 2011 Arkivert 30. juni 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Universität Zürich Personalstatistik 2010[død lenke]
- ^ «Dies academicus» Arkivert 27. august 2020 hos Wayback Machine.. UiZ. 5. august 2009.
- ^ Universitetet i Zürich har hatt flere Nobelprisvinnere, blant annet Albert Einstein, Röntgen, etc. Ganz, Michael T.; Stucki, Heinzpeter (2008): History in brief Arkivert 24. august 2020 hos Wayback Machine., UiZ
- ^ Universitetet i Zürich (4. april): Stadt Zürich Arkivert 27. januar 2012 hos Wayback Machine. (Map). 1:1000.
- ^ Nettsted for Instituttet og Museet for medisinens historie, UiZ
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) University of Zurich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (tysk)
- (en) Offisielt nettsted
- (en) University of Zurich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk)
- Om universitetet (tysk)
- Om universitetet Arkivert 12. mars 2013 hos Wayback Machine. (engelsk)