Christen Smith
| Christen Smith | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1785[1] Drammen (kildekvalitet: nær)[1] | ||
| Død | 22. sep. 1816[2][3] (30 år) Kongo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, lege, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Anders Smith | ||
| Søsken | Gabriel Smith | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Christen Smith (født 17. oktober 1785 i Skoger ved Drammen, død 22. september 1816 ved Kongoelven) var en norsk naturforsker. Han var den første som ble utnevnt som professor i økonomi i Norge.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Anders Smith i Drammen.[4]
Han ble student i 1801, tok medisinsk embetseksamen 1808 og var praktiserende lege i Norge 1809–1812. Han ble konstituert som fysikus i Jarlsberg i 1808 og ble lege ved Frederiks Hospital i København i 1809. Sammen med den danske professoren J. W. Hornemann reiste han 1803–1813 sammen med utenlandske forskere gjennom store deler av Norge, blant annet som pioner i Jotunheimen, og gjorde botaniske undersøkelser. Smith var overbevist om at den «høie Fjeldarm» mellom «Sæterdalen og Sjødalen» i Vågå og Bøverdalen i Lom utgjorde den høyeste del av Langfjellene, og at Svartdalstindene og Besshø var blant de høyeste punktene. Fjellområdet mellom Valdres og Vågå beskrev han som tilholdssted for «uhyre Flokke» av reinsdyr og han kom med forslag om tamreindrift i området.[4]
Smith regnes sammen med Jens Esmark som førstebestigere av Gaustatoppen i august 1810.[5]
I 1814 ble han utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» ved Universitetet i Christiania, men kom aldri til å tiltre i stillingen. Smith hadde ingen utdanningen innenfor det som i dag regnes som faget økonomi. På den tiden var økonomi som universitetsfag praktisk innrettet og preget av merkantilismen. Utnyttelse av landets naturressurser sto sentralt blant annet gjennom landbruket. Smiths reiser i landets indre overbeviste ham om at naturressursene der hadde økonomisk verdi.[4] I 1815 besøkte han sammen med Leopold von Buch Kanariøyene.
På oppfordring av Royal Society i London ble han i 1816 som botaniker og geolog med på en vitenskapelig ekspedisjon for utforskning av elven Kongos nedre løp. Kongos løp var på denne tiden i hovedsak ukjent. Ekspedisjonen var i regi av den britiske marine. Planen var å utruste det ene av ekspedisjonens skip, «Congo», med James Watts dampmaskin og skovler slik at det ville bli verdens første dampbåt. Det ville være lettere å ta seg opp Kongo med dampbåt enn med seil. «Congo» viste seg uegnet til dampdrift og maskinen ble tatt ut igjen, «Congo» ble utstyrt med to ekstra, avtagbare kjøler for å kunne fungere både på åpent hav og i elv. Ekspedisjonen ble en tragedie. Smith og 21 av et mannskap på 56 døde av tropefeber. Gartneren fra Kew Garden overlevde turen og tok vare på Smiths dagbøker og samlinger fra Kongo, hvoriblant et herbarium med 620 arter hvorav 250 var nye for vitenskapen. Smiths legeme ble senket i havet 22. september 1816 utenfor Kongos munning.[4]
Autornavnet C.Sm. brukes for planter som han har beskrevet.
Smiths søknad om reisemidler fra Det Kgl Selskab for Norges Vel gjøre rede for bakgrunnen i en eneste lang setning:[4]
Neppe fortiener noget Land i Norden Naturforskerens Opmærksomhed mere, end vort Norge. Indtagende en Strækning af mere end 200 Mile fra Nord til Syd, besat med uhyre Fjeldrygge af de fleste Formationer, med Toppe, der naae op over den evige Snee-Regionens Grændser, gjennemskaaret af Dale, der i ommermaanederne nære et næsten tropisk Clima, forsynt med en uoverskuelig Mængde Søer og Elve, med de muligste Afvæxlinger af dyrkbart Land, Skove, Heder, Myre og Fjeldørkener, endelig begrændset at en Havbred, der med alle de Øer, alle de Bugter og Fjorde, den danner, vel ikke har sin Lige, kunde dette Land ikke andet end frembyde en sjelden Storhed i Natur-Phænomener, og en Mangfoldighet af Frembringelser i alle Naturens Riger, hvis Anskuelse maatte være ligesaa interessant og berigende for Videnskaberne, som Kundskab om disses oekonomiske Andvendelse vigtig for Landets Tarv.
Christen Smith: Forslag til botanisk-oekonomisk Reise i Norge Sommeren 1812
Verker
[rediger | rediger kilde]Flere av hans etterlatte skrifter ble også utgitt av hans venn botanikeren Martin Richard Flor.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Preben Munthe: Christen Smith. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-22965-4
- "Christen Smith og den hemmelighetsfulle vei innad[død lenke]" Aileen Hennes - 1/2003 - Nytt Norsk Tidsskrift
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nordisk familjebok. Uggleupplagan
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Skogerboken», side(r) 166, besøkt 6. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Skogerboken», side(r) 167, besøkt 6. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christen_Smith[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Munthe, Preben: Christen Smith - Norges første professor i økonomi. Norsk økonomisk tidsskrift, nr 3, 1989, 103. årgang.
- ^ Rivrud, Kristin (5. april 2016). «Flere turister skal fristes til Gaustatoppen». nrk.no. Besøkt 2. oktober 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Christen Smith – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christen Smith’s diary from the Canary Islands and his importance for the Canarian botany